Mikkel Bjerch-Andresen har gått en litt annen karrierevei enn andre norske golfspillere. Mikkel var for noen år siden regnet som en av Norges mest lovende juniorspillere, og hadde ambisjoner om et liv på touren etter å ha fullført fire år som collegespiller på Baylor University i Texas.

Det knalltøffe livet som golfproff tømte imidlertid kontoen hans, og akkurat på et tidspunkt da bæringen så seg om etter noe annet å gjøre, dukket det i fjor sommer opp en unik mulighet i Nacogdoches, hjembyen til hans kone Hannah. Han ble tilbudt jobb som assistent for trener Trey Schroeder ved Stephen F. Austin University, og ble dermed tidenes første norske mannlige college-coach.

Her fant Mikkel sitt nye «kall».

– Det var en jobb som plutselig falt i fanget mitt. Jeg elsket jobben med en gang, og skjønte umiddelbart at dette var noe som jeg ville gjøre en karriere ut av, forteller Mikkel til Norsk Golf.

Mens Stephen F. Austin State University, eller SFA som det pleier å bli kalt, er et lite universitet med beskjedne budsjetter, har det nå åpnet seg opp en enda større mulighet for Mikkel. Nylig kunne Texas Tech University presentere Mikkel som det nyeste tilskuddet i sin coaching-stab. Her skal han jobbe som assistent for den anerkjente treneren Greg Sands, som har ført laget helt opp til 14.-plass på Golfweek sin rangering av USAs beste golf-universiteter.

– Dette er defintivt «the big leagues». Det er en fantastisk mulighet som jeg bare måtte gripe da jeg fikk den. Jeg har stor respekt for coach Sands, og jeg skal suge til meg all kunnskap jeg kan få ham, sier Mikkel.

– Når man er med i et av de beste lagene i «division 1», får man muligheten til å reise til noen av de sykeste anleggene i USA. Noe av det jeg liker best med collegegolf, er at det er veldig gøy å være på et lag. Jeg er helt sykt golfnerd, og det er veldig kult å bidra til å skape et lag og en bra kultur. Ikke bare en vinnerkultur, men å bidra til at spillerne blir gode mennesker både på og utenfor golfbanen. Det er et veldig fint system å være en del av.  

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Travle dager

Mikkel blir nå en del av et revansjesugent lag, som ønsker å slå tilbake etter fjorårets skuffende avslutning på sesongen.

– Det er stort å få muligheten til å jobbe med et av de beste lagene i hele collegesystemet. Det kommer til å bli ekstremt lærerikt. Fjoråret var en skuffelse for dem da de ikke kvalifiserte seg til Nationals. Neste år har vi ambisjoner om å nå langt.

Jobbskiftet innebærer at Mikkel og kona Hannah må flytte igjen, cirka 80 mil vestover. Nå stålsetter han seg for travle dager, med full trøkk fra første stund. På SFA jobbet han med en stor gruppe spillere på både dame- og herrelaget. På Texas Tech skal Mikkel derimot bare jobbe med herrelaget, og han kommer dermed til å få tid til mer individuell oppfølging av herrespillerne. Han regner med at det kommer til å bli cirka 100 reisedøgn i året.

– Det er krevende til tider, men jeg har det samtidig utrolig gøy. Heldigvis får Hannah mulighet til å være med på en del av reisene, og i tillegg kommer det roligere perioder på året hvor man får mer tid til å pleie forholdet. Det er viktig!

Mikkels første turnering med Texas Tech var på selveste Pebble Beach i California, en av verdens mest berømte golfbaner og fast stopp på PGA-touren hver sesong.

– Det er et helt vilt turneringsprogram. Etter Pebble er det et eneste langt kjør. Det er kjempekult. Det blir mange timer ute på golfbanen, men det er også mye mer kontorarbeid som coach enn mange tror. Det er mange juridiske regler fra NCAA som man må følge, blant annet hvordan man tar kontakt med kommende rekrutter, og det er strenge regler til hvordan spillerne på laget loggfører og rapporterer hvor mye de trener. Det er mye å sette seg inn i.

– Det er ikke så lenge siden du var golfproff selv. Kribler det ikke i hendene etter å spille selv?

– Jo, helt sykt! Spesielt på noen av de banene vi er på. Men jeg tror det var «meant to be» at jeg skulle komme inn i coaching. Av en eller annen grunn har jeg alltid hatt en baktanke om at det kunne være noe som passet for meg. Mine egne golfdager er over, men jeg gleder meg til å hjelpe andre spillere så godt jeg kan. Da tror jeg det hjelper å ha spilt på et høyt nivå selv.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Proff eller ikke proff –  det er spørsmålet

I 2017/2018-sesongen er det hele 53 norske spillere som kommer til å kombinere golf med studier i USA. Det er en stadig pågående debatt i Norge om hvorvidt unge talenter som er ferdig med videregående skole, bør gå veien via college for å utvikle seg videre og i tillegg få en utdanning å falle tilbake på, eller om de bør kaste seg ut i profflivet med en gang, slik som blant andre Kristian Krogh Johannessen, Jarand Arnøy, Andreas Halvorsen, Vetle Marøy og Elias Bertheussen har gjort de senere årene.

Mikkel synes diskusjonen bærer preg av å være litt sort-hvit. Han sier det viktigste er å se individene: Det som passer for noen, passer ikke nødvendigvis for alle andre.

– Spillere har ulike forutsetninger, ulikt nivå, ulik finansiell bakgrunn, og det har også veldig mye å si hva slags college man havner på.

– Jeg tror at 99 prosent av de norske spillerne har godt av college. Det er et veldig bra system, hvor man vokser både som golfspiller og som individ. Man blir del av et lag, noe som gjør golf til noe større enn deg selv. Jeg tror golf kan være usunt hvis du bare er for deg selv fra en for ung alder.

Mikkel sier han har pratet med flere profesjonelle spillere som har angret på at de ikke ga college en mulighet.

– Mange har stresset med å bli proff. Jeg tror det er viktig med balanse i livet, selv som toppidrettsutøver. Da er college optimalt. Dessuten stiller skolene veldig strenge krav til disiplinen din. Det tror jeg mange i slutten av tenårene og starten av 20-årene bare har godt av.

Han understreker også viktigheten av å få muligheten til å konkurrere på noen av de beste banene i USA.

– På college får man spilt baner i verdensklasse. Mange spillere får seg et lite sjokk når de kommer fra trege og flate norske greener til ondulerte amerikanske greener, som måler 12 på stimpen. Sånn sett er college en bra akklimatisering før livet på touren.

Den norske collegespilleren det kanskje er knyttet størst forventninger til i den kommende sesongen, er stortalentet Kristoffer Reitan. Tidligere i år slet 19-åringen med å bestemme seg mellom collegegolf og profflivet, men valget falt omsider på University of Texas – et av USAs aller fremste golf-universiteter. Selv om Mikkel sier han ikke kjenner Reitan nært, tror han Reitan har tatt en klok avgjørelse.

Han sier det kan dukke opp unike muligheter gjennom «bakveien» for spillere som er så gode som Reitan, og også Oklahoma States Viktor Hovland og Kristoffer Ventura.

– Hvis de spiller veldig bra, kan de bli belønnet med såkalte «All-American»-utmerkelser. Dette er prestisjetunge priser som legges merke til av agentbyråene. Disse byråene følger nøye med på de beste collegespillerne, og driver lobbyvirksomhet for å gi dem både sponsoravtaler og muligheter til å spille på Web.com Tour og noen ganger til og med PGA Tour. Jon Rahm og Jordan Spieth kvalifiserte seg til PGA-touren gjennom sine syv sponsorinvitasjoner, og nå er de blant PGA-tourens største stjerner. College kan være en veldig effektiv måte å få navnet sitt raskt ut i golf-verden på.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Drømmer om å bli head-coach

Da Mikkel startet som coach ved SFA University i fjor sommer, visste han ikke helt hva han skulle forvente. Jobben har vist seg å være mye mer sammensatt enn han trodde – og arbeidsoppgavene blir ikke akkurat noe mindre omfattende når han nå begynner på Texas Tech.

– En stor del av jobben blir å reise rundt på juniorturneringer og se på potensielle spillere som kan være interessante for laget i fremtiden. Det er viktig at universitetene er ute på disse arenaene og blir sett og knytter kontakter. Det er også viktig å holde kontakten med tidligere studenter ved skolen og få dem interesserte i laget. De største lagene får mye penger gjennom «fund-raising» fra private donorer, og da er det viktig å etablere et forhold til de som kunne tenke seg å støtte oss.

– Så du kommer ikke til å jobbe så mye som teknikk-trener?

– Jo, det blir litt av det også. Men alle spillerne har egne trenere, så vi i coaching-teamet bidrar først og fremst med å følge opp det de jobber med sammen med trenerne om, samt å komme med innspill og analyser. Det varierer i grunn mye fra spiller til spiller. Noen ønsker mye tilbakemeldinger, mens andre er mer selvstendige. Jeg har lært at coaching handler veldig mye om å tilpasse seg individene. Under turneringer kommer jeg nok til å følge spillerne som trenger hjelp, for eksempel de som sliter med spillet og trenger en «boost», eller «freshmen» som er ferske på college og er litt mer nervøse enn andre.

Mikkel sier noe av det mest givende som coach, er når han hjelper spillere til å oppnå noe de var usikre på om de var gode nok til i utgangspunktet.

– Under en turnering på Las Colinas i mars da jeg fortsatt var i SFA, fulgte jeg en av lagets spillere, Blake Stock. Han hadde slitt veldig de to første rundene, så jeg gikk med ham den siste runden. Som coach kan jeg ikke bære bagen for ham, men man kan gjøre så å si alle andre ting som en caddie kan. Avslutningsrunden ble spilt i kraftig vind, og Blake gikk på syv under par den dagen, ti slag bedre enn gjennomsnittet for feltet. Det er en av de beste golfrundene jeg har sett, og det er veldig ålreit når man kan bidra til å gjøre en forskjell for andre.

Vil skape et eget lag

College-coacher i USA under 30 år er en sjelden rase. Ja, til og med under 40 år. Mikkel sier det er flere fordeler med å være en av de yngste i bransjen, blant annet at trenere fra andre skoler kanskje ikke holder kortene like tett til brystet som de gjør med andre trenere, men heller er villige til å dele både tips og erfaringer.

– De fleste er veldig åpne og ønsker å prate med meg siden jeg er så ung, sier Mikkel, som ser for seg mange år på Texas Tech.

Han gleder seg til det han håper vil bli mange lærerike år under coach Sands.

– Jeg har et langsiktig mål om selv å bli head-coach på et stort universitet en dag. Det virker utrolig kult å kunne bygge opp et eget lag, skape en egen kultur, rekruttere egne spillere og bidra til å gi dem noen år som de kommer til å huske resten av livet sitt!