Mikkelsens brev er et svar på Esten O. Sæthers kommentar «Mer enn god nok, men ennå ikke best i Norge»

 

(Les hva Sæther svarer Mikkelsen her)

 

Åpent brev til Esten O. Sæther

 

Hei Esten,

Etter å ha lest din kommentar om Suzann Pettersen på dagbladet.no den 18.09, sitter jeg igjen med en del spørsmål. Jeg hadde satt veldig pris på om du tok deg noen minutter til å lese igjennom det jeg har å si, og det hadde vært enda hyggeligere om du attpåtil tok deg tid til å svare.

 

Mitt navn er Joakim Mikkelsen, og jeg har vært medlem av det norske golflandslaget i snart ti år. Jeg har spilt profesjonell golf på lavere nivåer i drøyt ett år, og er en del av Norges Golfforbunds proffsatsing – Team Norway. På ukentlig basis skriver jeg blogg for Norges største golfportal, norskgolf.no.
Denne henvendelsen dreier seg imidlertid ikke om meg, men om dine synspunkter om Suzann Pettersen og golf generelt.

Det første jeg lurer på, er din begrunnelse for å skrive en delvis nedsettende artikkel om Suzann og hennes prestasjoner kun to dager etter at hun tok sin andre majorseier i Evian Championship. Som regel, når norske idrettsutøvere leverer store prestasjoner, er det nærmest nasjonalistiske tilstander blant norske sportsmedier. Derfor lurer jeg veldig på hvorfor du valgte denne innfallsvinkelen da det var Tutta og golf som sto i sentrum?

 

Det er en del konkrete ting i det du skriver som jeg sliter litt med å forstå, selv om jeg har lest teksten i sin helhet flere ganger.

Du skriver at ”Alle de ledende vestlige avisene og magasinene har i en årrekke prioritert slike idretter som tennis, golf og seiling; altså de gamle paradeøvelsene for samfunnets kondisjonerte.”

 

At det på internasjonal basis skrives mye om idretter som golf og tennis har du helt rett i. Grunnen til at det skrives om disse idrettene, ville jeg tro er det faktum at det finnes mange mennesker verden over som bedriver disse idrettene selv, samt følger de beste i verden som underholdning.
 

Du, på den annen side, mener tilsynelatende at interesse og pengepremier i golf skyldes en ”global finansiering” og at mediedekningen er rettet hovedsakelig mot ”samfunnets kondisjonerte.”

Videre skriver du også “. . .Men det gjør ikke golfsportens toppnavn automatisk til de fremste nasjonale idrettsnavnene.”

 

Det du sier er altså at de som er store ute i verden ikke nødvendigvis er store i Norge? Hvem sin skyld er i så fall det?

Jeg har notert meg at norske medier ikke har vært like ivrige på å dekke golf som de internasjonale sportsmediene. Hvorfor det er slik vet jeg ikke, men det er nok ingen tvil om at mediedekning styrer hva folk anser som ”stor idrett” til en stor grad.

 

Å finne et nøyaktig tall på hvor mange som spiller golf i verden er en vanskelig oppgave som jeg ikke har verken kompetanse eller tid til å utføre. Men i henhold til en undersøkelse gjort av golftoday.com i 2003, var det anslagsvis 60 millioner golfere i verden den gangen. Med tanke på den seneste tids ”golf-boom” i Asia vil jeg tro at dette tallet er en god del høyere nå, ti år senere, men dette blir selvfølgelig bare antakelser.

Jeg tror uansett ikke at alle disse 60+ millionene er mennesker fra overklassen. Selv er jeg en veldig normal gutt fra en veldig normal Drammensfamilie. Jeg spilte både fotball og bandy i Strømsgodset en del år, men til slutt var det golfsporten som vant min oppmerksomhet.
 

Jeg kan ikke på noen måte sammenlignes med verken Tutta, Northug eller Bjørgen, men i golf-målestokk har jeg lykkes med å nå lenger enn mange andre her til lands. Dine bemerkninger om at rekrutteringen i golf er sosialt betinget, synes jeg med andre ord er – på godt norsk – helt på jordet.

 

Naturligvis er det kun en liten prosentandel av disse 60 millionene som kan anses som toppidrettsutøvere, men dette tallet gir allikevel et bilde av golfens utbredelse på verdensbasis. Kan det tenkes at de store pengepremiene i golf skyldes tøff konkurranse og enorm interesse? Jeg har til gode å møte noen som deler ut penger kun for moros skyld, så jeg tviler sterkt på at dette er årsaken til de store summene i golfsporten.

Jeg er ingen økonom, men vi lever i en verden som styres av penger, og der pengene finnes er det normalt sett en god grunn til det.
Når det er mange om beinet og stor interesse blant publikum, er det vel dette som er grunnen til sterk sponsoroppslutning og stor premiepott?

 

Når Suzann Pettersen tjener om lag 10 millioner kroner i år, velger jeg å tro at dette er en refleksjon av hennes verdi i det internasjonale markedet.

Penger og tall lyver aldri, selv i idretten. Og i motsetning til deg, tror jeg pengepremier er en god målestokk for idrettsutøvere, simpelthen fordi de setter prestasjonene i en internasjonal sammenheng og kartlegger de forskjellige idrettene i et større bilde.

Min forenklede teori er nemlig som følger:
 

Jo flere som prøver å nå toppen, desto høyere blir nivået og interessen. Med høyt nivå og stor interesse følger penger. Snøballen vokser seg i tillegg bare større og større, ettersom mer penger gjerne resulterer i enda bredere interesse.

 

I din artikkel nevner du Tuttas pengepremier kun i en liten bisetning, som om hva hun spiller inn er helt ubetydelig. I hobbyidrett er naturligvis ikke penger en vesentlig faktor så lenge man har råd til kostnadene idretten medfører, men toppidretten er noe helt annet.
Ingen liker å jobbe gratis, heller ikke idrettsutøvere, og jeg vil tro at de fleste synes lønn er en vesentlig faktor i jobbsammenheng.

For å danne meg et bilde av hvor de norske utøverne står i forhold til hverandre, har jeg forsøkt å grave litt i hva noen av dem har tjent.

 

Av ren nysgjerrighet har jeg laget en liten oversikt over hva noen utvalgte norske idrettsutøvere har tjent i år. Jeg vil anta at dette er utøvere som er aktuelle når Tutta og golfspillere skal sammenlignes med andre ”nasjonalhelter” i idrettsverdenen. Tallene til skiløperne er hentet fra pengelisten til World Cup i 2012/2013. På sidene til FIS ble det opplyst om at pengepremier i verdensmesterskap ikke var medregnet i denne oversikten, så derfor fant jeg simpelthen ut hva slags utbetalinger som gjaldt i VM i 2013, og kalkulerte disse (etter beste evne) inn i de forskjellige utøvernes totalbeløp.

Jeg valgte å ekskludere lagseiere i VM, fordi jeg rett og slett ikke vet hvordan de fordeles blant utøverne, og fordi disse beløpene ville blitt relativt små i den store sammenheng uansett. (Antakeligvis utgjør en seier som lag 25,000 NOK per utøver, men jeg er altså ikke sikker. Videre tar jeg selvfølgelig forbehold om eventuelle prispenger som jeg ikke har fått med meg.)

 

Aksel Lund Svindal tok for eksempel ett gull og en bronsemedalje i Schladming, noe som var verdt henholdsvis 40 000 + 15 000 Sveitsiske Franc. Dette la jeg  sammen med hans prispenger i World Cup i 2012/2013, som man kan se av oversikten.

Når det gjelder Suzann Pettersen, er tallene hentet direkte fra LPGA.com.
Alle beløp er blitt gjort om til norske kroner i henhold til dagens kurser:

 

Petter Northug:
 

212,500 Sveitsiske Franc = 1,348,192 NOK på en sesong i World Cup
Et gull + et sølv i Val di Fiemme er verdt 26,000 franc = 164955 NOK

Totalt:  1,513,147 NOK

 

Therese Johaug:
 

183,125 Sveitsiske Franc = 1,161,824 NOK på en sesong i World Cup
Gull + sølv + bronse i Val di Fiemme er verdt 32,000 franc = 202,022 NOK

Totalt: 1,363,846  NOK

 

Marit Bjørgen:
 

182,250 Sveitsiske Franc = 1,156,273 NOK på en sesong i World Cup
Tre gull + et sølv i Val di Fiemme er verdt 58,000 franc = 367,977 NOK

Totalt: 1,524,250 NOK

 

Aksel Lund Svindal:
 

299,053 Sveitsiske Franc = 1,897,321 NOK på en sesong i World Cup
Gull + bronse i Schladming er verdt 55,000 franc = 348,944 NOK

Totalt: 2,246,265 NOK

 

Suzann Pettersen:
 

1,721,342 Amerikanske Dollar = 9,936,963 NOK

Totalt: 9,936,963 NOK

 

Videre er det kanskje verdt å nevne at Suzann sine ”career earnings” på LPGA Tour har vokst seg til $11,089,682, eller nærmere 65 millioner norske kroner.

Verdt å merke seg er det også at i Evian Championship alene spilte Tutta inn €366,393, altså nærmere 2,9 millioner norske kroner. Betydelig mer enn hva de øvrige utøverne ovenfor dro inn på en hel sesong.

 

Dette er kanskje bare et resultat av ”global finansiering,” som du kaller det, men nedenfor er noen kjappe tall fra de store golftourene verden over.
 

Siden Aksel Lund Svindal var den av de utvalgte utøverne ovenfor som tjeneste mest, med unntak av Tutta, har jeg tatt utgangspunkt i hva han kjørte inn – nærmere 2,3 millioner kroner.

– På PGA Tour er det 152 spillere som har spilt inn om lag 2,3 millioner NOK så langt i år (ca. $400,000)
 

– På European Tour er det 82 spillere som har passert dette tallet
 

– På Champions Tour er det 30 spillere over 2,3 millioner NOK
 

– På LPGA Tour er det 26 spillere over dette tallet

 

Og golfsesongen er enda ikke over.

Det skal nevnes at noen av spillerne på European Tour/PGA Tour er med på begge rankingene, men det gir fremdeles et godt bilde av verdiene i omløp i det profesjonelle golfsirkuset.
Jeg nekter å tro at disse pengene eksisterer uten grunn.

 

Hva disse utøverne tjener på sponsorsiden er det umulig for meg å spekulere i. Jeg husker eksempelvis at det var stor oppstandelse da Petter Northug inngikk sin avtale med Coop for en tid tilbake. At dette var en stor avtale tviler jeg ikke ett sekund på, men samtidig har jeg vanskelig for å tro at den overgår Tuttas samarbeid med henholdsvis Nike, BMW, Dow, Visit Norway og Liquid Nutrition . .

Helt til slutt, Esten, lurer jeg egentlig litt på din bakgrunn for å stille spørsmål ved vanskelighetsgraden til golf som toppidrett. Å spille en runde golf er ikke det mest slitsomme rent fysisk, selv om det å gå nærmere en mil med full konsentrasjon kanskje er mer krevende enn det enkelte tror. Jeg skal imidlertid ikke være kranglete når det gjelder akkurat dette – når det gjelder fysisk utmattelse er golf langt ned på lista.

 

Men har du noensinne prøvd å slå en golfball? En putt? En chip? Et bunkerslag?
Det er en veldig stor forskjell på det å spille golf, og det å spille golf på et veldig høyt nivå. Bare fordi man eier et sett med golfkøller betyr ikke dette at man kan konkurrere med Tutta eller andre profesjonelle.

Golf er faktisk anerkjent som en av de mest teknisk utfordrende idrettene som finnes. Ballen veier om lag 45 gram og slås med en køllehastighet på oppimot 200 kilometer mot et 108 millimeter stort hull som venter flere hundre meter unna. Marginale forandringer i svingbevegelsen kan utgjøre forskjellen på det perfekte og det håpløse, og blant de beste i verden er dette forskjellen på vinn og tap.

 

Hvis du vil danne deg et litt bedre bilde av hva som kreves for å nå verdenstoppen i golf, vil jeg anbefale deg å lese litt om Tiger Woods´ treningsrutiner:
https://web.tigerwoods.com/fitness/tigerDailyRoutine

Forutsatt at du leste dette sammendraget av Tigers arbeidsdag – mener du fremdeles at golf bare er en ”sunn fysisk aktivitet” fremfor en ”fysisk betinget idrett . .” ??

 

Helt avslutningsvis i din kommentar sier du at ”En verdenstoer i golf er mer enn god der ute, men likevel ikke i nærheten av det beste i Norge.”

Jeg syntes allerede du hadde gått langt i dine uttalelser, men da jeg leste dette der jeg satt på golfklubbens høye hest, satte jeg virkelig brandyen i vrangstrupen.

 

At man ikke kan se store sammenhenger utover landets grenser når “det beste i Norge” skal vurderes, synes jeg er merkelig.

Om Suzann når sitt mål og blir verdensener i en verdensidrett . . .Hva er det beste i Norge da? Er hun fremdeles ikke i nærheten av det beste vi har?

 

Håper du tar deg tid til å svare. Hvis ikke, håper jeg i det minste at jeg klarte å endre ditt syn på golf . . .bittelitt?

Med vennlig hilsen,
Joakim Mikkelsen

 

Norsk Golf har publisert brevet med tillatelse fra Joakim Mikkelsen