Bryson DeChambeau har vært en av golfverdens største snakkiser etter at han påbegynte sitt lengdeøkingsprosjekt for et drøyt år siden. Med en oppsiktsvekkende økning i muskelmasse og svinghastighet har amerikaneren blitt tourens lengstslående spiller.

(Les også: Slik ville DeChambeaus monsterdrive sett ut på norske golfbaner!)

Her hjemme i Norge på Oppegård Golfklubb er det imidlertid en 17 år gammel juniorspiller som slår like langt som ham.

Og han trenger ikke å helle i seg ni proteinshaker hver dag for å få det til. 

Med sine 202 centimeter på strømpelesten og 104 kilo på vektskåla ser Theodor Billington Takman ved første øyekast ut som han er bygd mer for basketballbanen enn fairwayene.

Han har likevel klart å få kontroll på sine lange lemmer og bruker nå sin ekstreme fysikk til å skaffe seg et konkurransefortrinn på golfbanen som mange misunner ham. 

Under en treningsøkt forrige uke satte han ny personlig rekord på Trackman. Etter å ha klint til med driveren viste monitoren en ballhastighet på vanvittige 205 miles per time – cirka 330 kilometer i timen.

For å sette det i perspektiv pleier long-hittere som Dustin Johnson, Rory McIlroy og Brooks Koepka å ha en ballhastighet på rundt 180-185 mph med driveren.

Det er det Theodor slår med treerwooden sin.

– Det var moro med ny pers! Det er et resultat av utrolig hardt og målrettet arbeid, både i gymmen og på «matta». Helt siden jeg begynte med golf i 2014, har Magnus Ohlsson og jeg jobbet masse med å utvikle farten min, smiler Theodor til Norsk Golf.

Ohlsson, som er hovedtrener på Oppegård Golfklubb og for mange kjent som Viktor Hovlands trener før han flyttet til USA, beskriver utviklingen til Theodor den siste tiden som «fenomenal».

– Han er en stor gutt som det er umulig ikke å legge merke til når han er på golfbanen. Det er ganske oppsiktsvekkende å se hvor langt han slår nå, konstaterer Ohlsson.

(Artikkelen fortsetter under videoen av Theodors sving)

Strukturert arbeid

Theodor forteller at han på gode treff slår ballen 315 meter i lufta og 340 meter totalt med rull. Svinghastigheten hans ligger i overkant av 140 miles per time (!). 

– Hvordan reagerer folk som ikke har spilt med deg før, når de ser deg slå med driveren for første gang?

– Hehe, det er klart det er en del som sperrer opp øynene. Spesielt når jeg spiller med litt eldre menn og damer på klubben. Men samtidig burde det kanskje ikke være et veldig stort sjokk heller, med tanke på størrelsen min.

Med et handicap på +0,3 sier det seg selv at Theodor har ganske god kontroll på retningen også. Det har ikke alltid vært tilfellet når kroppen har vokst i en voldsom fart.

– Høyden min begynner endelig å stabilisere seg. På det verste var det ganske utfordrende å kontrollere svingen. Ikke alle kroppsdeler vokser i samme tempo, og det påvirker svingen mer enn man tror, forteller Theodor.

Til tross for at Takman bare er et par konsonanter unna å være en Trackman-reklame, er det en Flightscope-radar han har stående hjemme i garasjen når han trener.

Den gjør at han kan få tall på hvordan hastigheten hans utvikler seg fra uke til uke.

Der har han tilbragt utallige timer de siste årene, og den strukturerte treningen blir stadig mer raffinert.

– Skal du bli god i noe, må du gjøre det mye. Veldig mye. Jakten på økt fart er veldig målrettet. På starten av vinterhalvåret trener jeg mye tung styrke. Deretter fokuserer jeg mer på teknikktrening gjennom desember, mens på nyåret konsentrerer jeg mer om å skape så mye hastighet som mulig. 

Frem til nyttår var Theodors personlige rekord på 199 mph i ballhastighet. Dermed var målet på nyttårsaften å bryte 200-barrieren innen døgnet var omme.

Utrettelig stod han og dunket hundrevis av driver inn i nettet, men til sin store frustrasjon klarte han ikke å nå målet.

Resultatet ble i stedet en ødelagt driver – for øvrig den fjerde driveren han har slått i stykker de siste fire årene.

Med et 47 tommer langt skaft i sin nye Callaway Sub Zero-driver, klarte Theodor endelig å slå rekorden rett over nyttår. Og det så til de grader.

– Fart er veldig ferskvare. Nå som jeg jevnlig klarer å slå over 200 mph med driveren, har plutselig mine kontrollerte «softe» driver en ballhastighet høyt på 190-tallet.

– Slår du lenger, slår du også skjevere, men det betyr også at du har mer kontroll på de lengdene som andre spillere sliter med. Når jeg øker makshastigheten som kroppen min klarer å svinge, innebærer det også at hastigheten på de kontrollerte svingene med alle køllene i bagen øker. 

Stort konkurransefortrinn

Magnus Ohlsson sier han jobber målrettet med slaglengde hos alle sine juniorspillere på Oppegård. All statistikk tilsier nemlig at slaglengde er en stor fordel. Og det er åpenbart at Ohlssons filosofi fungerer. I fjor kvalfiserte alle spillerne i hans treningsgruppe seg til Srixon Tour-finalen på Kragerø.

(Artikkelen fortsetter under)

– Fart og kontroll på køllebladet er de to tingene man trenger i golfsvingen. Da må man jobbe for å skaffe seg gode forutsetninger. Det har vi gjort i fem-seks år nå i vår treningsgruppe. Jeg synes det er veldig kult at Bryson DeChambeau kommer og bryter gamle tradisjoner og viser hvor stor fordel lengde er, på samme måte som Tiger Woods gjorde da han slo gjennom.

– Det er i grunn veldig logisk. Jo kortere du har til flagget, desto lettere er det å komme nærme pinnen. Og jo nærmere du er pinnen, desto flere putter vil du senke. Du sparer også flere slag hver runde ved å kunne nå alle par 5-hull på to slag, du får mer kontroll ut fra roughen, og ikke minst så er det en stor fordel å kunne bruke to-tre køller mindre enn de andre spillerne når du slår inn mot green fra samme avstand.

Med sine smale fairwayer og tettgrodde skog er det mange baner i Norge hvor Theodor ikke får brukt driveren så mye som han skulle ønsket. Det betyr likevel ikke at han ikke får bruk for lengdene sine på disse banene. 

Heller tvert imot.

– Slaglengden min gjør at jeg får mange flere verktøy i bagen. Når andre spillere kanskje føler seg tvunget til å dra frem driveren eller wooden, kan jeg slå ut med et jern og vite at jeg likevel ikke vil ha så langt inn til greenen.

Og de lange jernkøllene har han god trening på å slå. Den lengste køllen han får lov til å bruke på Oppegård GKs 200 meter lange driving-range, er firerjernet. Det slår han akkurat kort nok til at det smeller inn i toppen av gjerdet på motsatt side av rangen.

Stadig yngre i toppen

Magnus Ohlsson tror utviklingen med stadig økte slaglengder blant toppspillere bare kommer til å fortsette i årene fremover.

Bedre køller, baller som skrur mindre og teknologiske hjelpemidler som Trackman gjør at spillere kan jakte mer fart uten å ofre for mye presisjon.

– Takket være teknologien som finnes i dag, kan spillere lære seg å kjenne golfsvingen sin til minste detalj og få kontroll på svingsporet og køllebladet. Det gjør at de ikke lenger slår de samme enorme slicene og hookene som vi hadde da jeg var ung. 

(Artikkelen fortsetter under)

Ohlsson tror utviklingen vil føre til at snittalderen i verdenstoppen vil fortsette å synke de neste årene. Før i tiden ble midten av 30-årene regnet som golfspillerens «gullalder», men det er ikke lenger tilfellet.

– Det er lettere å skape fart når du er 20 enn når du er 30, og det er mange spillere som er klare til å vinne på PGA-touren allerede når de er ferdige på college. Se bare på Viktor, Matt Wolff, Collin Morikawa og Jon Rahm de siste årene. Jeg tror utviklingen er uunngåelig.

Theodor legger ikke skjul på at en spiller som Viktor Hovland gjør at han og andre juniorer i Norge våger å drømme større. Og spesielt når man har den samme treneren som Hovland hadde for bare noen år siden.

– Magnus er den største golfnerden jeg vet om, og det føles veldig trygt å være i hans hender. Man vet jo at hans metoder fungerer. 

For Theodor er det neste store målet å komme seg inn på et bra college etter at han er ferdig på Wang Toppidrettsgymnas i Oslo. Deretter håper han på å klare å leve av golfen en dag. 

For å klare det understreker han at det må mye mer enn bare slaglengde til.

– Jeg må utvikle alle delene av spillet mitt mye. Jeg hadde ikke den beste sesongen på Srixon Tour i fjor, men jeg føler jeg er i ferd med å ta ganske store skritt.

– Jeg har lyst til å bli så god som mulig og se hvor langt det kan ta meg.