Frem til 2011 var «antall greentreff», «antall fairwaytreff» og «antall putter per runde» blant de viktigste statistikkene på PGA-touren.

Tallene man leser av denne statistikken, kan imidlertid lyve: en spiller som bommer mange greener per runde, vil som oftest ha få putter fordi man må chippe seg inn til green fra kortere avstander.

Antall greentreff sier på sin side ingenting om hvor nærme hullet man har kommet på innspillene, mens antall fairwaytreff har vist seg ikke å være så avgjørende for scorene som man tidligere hadde antatt.

Takket være Columbia-professor Mark Broadie trenger ikke PGA Tour-spillerne lenger å synse når de skal forsøke å analysere spillet sitt.

Broadie er mannen bak «strokes gained»-systemet, som siden 2011 har revolusjonert måten man analyserer spillernes prestasjoner på. I stedet for å opererere med absolutte tall viser systemet han har utviklet, hvordan hver spiller gjør det i forhold til gjennomsnittet av feltet på alle de ulike delene av spillet.

Slik får man et mye mer nyansert bilde av spillernes styrker og svakheter relativt til hverandre.

I Viktor Hovlands statistikk så langt for sesongen kan man for eksempel lese at han har 0,756 slag «strokes gained off the tee». Dette betyr at Hovland i snitt tjener 0,756 slag på feltet per runde på utslagene. Det utgjør litt over tre slag på en turnering over fire runder.

Les også: Analyse: Her er tallene som viser Hovlands forbedring

Broadies statistikk har ført til at en rekke gamle myter om golf har blitt knust.

Han har blant annet vist hva som er fellesnevneren til de som er aller best til å putte, han har påvist at driveren er en viktigere kølle enn putteren, og Broadie kan også tilskrives mye av æren for at spillere som Bryson DeChambeau og mange andre på PGA-touren har fått øynene opp for hvor stort konkurransefortrinn det faktisk er å slå griselangt.

For den gjengse golfentusiast som følger PGA Tour-sendingene på TV, er det ikke så viktig å vite mer enn at «strokes gained» sier noe om hvor bra en spiller presterer i forhold til de andre i de ulike delene av spillet.

For deg som har lyst til å nerde litt ekstra, anbefaler vi imidlertid å fortsette å scrolle videre nedover!

Strokes gained-formelen forklart

Før vi går i gang med forklaringen av hvordan strokes gained måles, er det greit med en kjapp oversikt over de viktigste kategoriene innenfor strokes gained:

Strokes gained: Off the tee: Måler alle utslag på par 4- og par 5-hull.

Strokes gained: Approach the green: Måler alle innspill mot green (men ikke utslag på par 4-hull). Inkluderer utslag på par 3-hull.

Strokes gained: Tee-to-green: Måler alle slag som ikke er tatt på putting-green.

Strokes gained: Around the green: Måler alle slag innenfor 28 meter fra greenkanten. Inkluderer ikke putter på green.

Strokes gained: Putting: Måler hvor mange slag en spiller tjener eller taper på greenene.

Strokes gained: Total: SG putting + around the green + SG off the tee + SG approach the green

Strokes gained-formelen kan illustreres ved å bruke Rickie Fowlers birdie på hull 18 på Sawgrass under The Players Championship i 2015 som eksempel.

(Artikkelen fortsetter under)

Fowler slo her et utslag på 330 yards på det 446 yards lange par 4-hullet, før han slo sitt 116 yards lange innspill til 16 fot og 11 tommer fra hullet. Deretter senket han birdieputten.

En treer på scorekortet betyr at han tjente ett slag i forhold til banens par. Men hvor mange slag tjente han i forhold til de andre spillerne? 

Utslaget:

Hull 18 på TPC Sawgrass måler 446 yards. PGA Tours snittscore – eller grunnlinje som Mark Broadie kaller det – fra denne lengden er nøyaktig 4,100 slag.

Fowler slo sitt utslag til 116 yards fra hullet. PGA-tourens gjennomsnittscore fra fairway 116 yards unna hullet er 2,825 slag (grunnlinjen).

Dermed tjente Fowler 0,275 slag på utslaget sitt. Her er utregningen:

Grunnlinjen for utslaget – grunnlinjen for andreslaget – 1 = Strokes gained: Off the tee.

4,100 – 2,825 = 1,275 – 1 = +0,275

NB! Tallet 1 trekkes fra differansen mellom de to grunnlinjene for å ta med selve slaget til Fowler i beregningen.

Innspillet:

Som nevnt over er grunnlinjen fra fairway 116 yards 2,825. Dette er det gjennomsnittlige antallet slag en PGA Tour-spiller trenger for å hulle ut fra denne avstanden.

Fowler tapte 0,001 slag ved å slå sitt innspill til 16 fot og 11 tommer. Grunnlinjen (gjennomsnittlig antall putter) fra 16 fot og 11 tommer er 1,826. Dermed ble Fowlers «strokes gained approach the green» følgende:

Grunnlinje for innspillet – grunnlinjen for putten – 1 = strokes gained: approach the green

2,825 – 1,826 = 0,999 – 1 = -0,001

Putten:

Fowler tjente 0,826 slag ved å senke sin putt. Grunnlinjen på PGA-touren for en putt fra 16 foot og 11 tommer er 1,826, mens grunnlinjen for et senket slag naturligvis er 0. Dermed blir utregningen slik:

1,826 – 0 = 1,826 – 1 = +0,826

Ressurskrevende

PGA Tour har gigantiske mengder statistikk lagret i sine databaser, noe som gjør at «grunnlinjene», altså hvor mange slag PGA Tour-spillerne bruker fra ulike avstander, til enhver tid er oppdatert.

Med grunnlinjen som utgangspunkt kan PGA Tour beregne sannsynlige utfall for alle avstander på banen, og statistikken tar også høyde for om ballen ligger på kortklipt gress, i rough eller sand.

Statistikken registrerer imidlertid ikke automatisk, og det kreves naturligvis et stort apparat av mennesker for å registrere alle slagene i et felt som nærmere 150 spilere.

Det er teknologisselskapet CDW som leverer denne tjenesten for PGA Touren, kalt ShotLink. Det kan du se hvordan fungerer, her: