Det er ennå ikke gitt at NGF faktisk kommer til å søke om Solheim Cup i 2019. NGF har meldt seg på som «seriøse interessenter»,  men det gjenstår fortsatt å se om de kommer til å levere en søknad i august. For at det skal skje er de avhengig av offentlig støtte. NGF har søkt 45 millioner kroner i støtte fra staten og 35 millioner kroner fra kommunen.

President i Norges Golfforbund, Finn H. Andreassen har tidligere uttalt at uavhengig av hva som blir utfallet av søknadsprosessen, skal det komme noe ut av den-

– Om vi ikke makter å få Solheim Cup til Norge, skal vi i forbundet i hvert fall ha en gjennomarbeidet plan for hvordan vi skal kunne rekruttere flere kvinner til denne sporten, skrev han i en kommentar på norskgolf.no i januar.

Norsk Golf har nå fått tilgang til golfforbundets forslag til jente- og kvinnesatsingen som ligger innbakt i Solheim Cup-søknaden til stat og kommune.

Der heter det at «golf er en idrett som er designet av menn og for menn, hvor hensyn til kvinner tradisjonelt i liten grad er ivaretatt. Fortsatt er golfklubbene i stor grad drevet av menn og på menns premisser. Det er kjønnsubalanse i norsk golf, og mange jenter og kvinner føler de ikke blir sett og verdsatt».

Golf-Norge har de siste årene opplevd nedgang i antall medlemskap i alle aldersgrupper og begge kjønn. Norske golfklubber nådde sin medlemstopp i 2009 med 125 388 medlemskap, hvorav 34 097 (27,2 prosent) var kvinner. Pr. 31.12 2013 har antall medlemskap sunket til 103 553, og kvinneandelen har sunket til 24,7 prosent (25 604).

En omfattende medlemsundersøkelse fra 2011, avdekket store forskjeller i motivene for å spille golf mellom kjønnene. For kvinnene var det sosiale det viktigste motivet, etterfulgt av mosjon, naturopplevelse og det å være sammen med familien. Det svenske golfforbundet har gjort følgende oppsummering på hvorfor ikke flere kvinner spiller golf:

• Golfbanene er for vanskelige og ikke tilpasset kvinners slaglengde.
• Klubbene behandler menn og kvinner ulikt. Tjenester og produkter er primært tilpasset menn, og det eksisterer fortsatt foreldede verdier og holdninger som kvinner misliker.
• Kvaliteten på anlegget f. eks når det gjelder toaletter, rød tee, skilting m.m. er utilstrekkelig.
• Kvinner har andre mål enn menn for sin golf, og etter nybegynnerkurset utvikler kvinner i liten grad spillet. Kvinner ønsker i større grad å trene i gruppe, og de ønsker ikke å konkurrere i samme utstrekning eller på måte som menn.
• Golf tar for mye tid fra andre interesser.
• Det er stor konkurranse fra ulike mosjonstrender, og golf oppleves ikke som trendy.
• Mange har vansker med å finner noen å spille med, som de føler seg bekvem med.
• Det er for få kvinner i golfen til å skape nettverk, både i jobbsammenheng og privat.

NGF har satt som mål å få 13 500 flere kvinnelige golfere innen 2022 (netto). Det betyr at golf-Norge må ha en økning på 2 250 kvinnelige medlemskap per år. I snitt må dermed hver klubb øke sin medlemsmasse med 73 kvinner i løpet av seks år, eller tolv kvinner per år.

Her er noen av de foreslåtte tiltakene for at målet skal nås:

• Tilpasse treningsfelt og baneslik at kvinner på alle nivåer opplever mestring
• Tilpasse aktivitetstilbudet slik at kvinner på alle nivåer opplever tilhørighet, mestring og utvikling
• Det skal være turneringstilbud for kvinner på alle nivåer
• Det skal være kvinnelige trenere og ledere i alle ledd av organisasjonen, og kvinner skal være en synlig ressurs i golf-Norge
• Alle regioner skal gjennom sitt regionale kompetansesenter (RKS) har regionale jenteprosjekter
• Kvinnegolf skal være synlig i all NGFs kommunikasjon

Prosjektet planlegges over en seks års periode med oppstart 1. januar 2016.  Det skal opprettes en prosjektleder i NGF på hundre prosent stilling som skal jobbe dedikert med jente- og kvinnegolfprosjektet.