Dagen hadde vært lang og lufta var allerede godt sammenpresset i det lille lokalet hvor en idrettskrets på Østlandet hadde invitert til seminar. I salen satt kretsens representanter for ulike særforbund. Tidlig i foredraget begynte enkelte av dem å vri seg i stolene, og det skyldtes ikke manglende sittekomfort. Da Jan Ove Tangen var ferdig å snakke, kom reaksjonene. Mange var dypt uenig i konklusjonene.

– Fotball er vel den aktiviteten som kommer dårligst ut i det jeg har å formidle, og da er det ikke overraskende at noen blir provosert. Fotballen, med alle sine medlemmer og folkekjære tradisjoner, har lenge vært en av de prioriterte idrettene i de statlige tilskuddsordningene. Jeg har ikke til hensikt å «snakke ned» fotballen. Jeg har bare løftet litt på teppet for få fram et mer nyansert bilde. Og svarene er etter min mening entydige. Flere andre idretter er bedre egnet til å løse samfunnets helsemessige utfordringer, deriblant golf, sier Tangen.

Det beste for helsen

Forskningsprosjektet startet ved Høgskolen i Telemark for flere år siden. Myndighetene hadde nettopp sendt ut sin bekymringsmelding. Røyking, feil kosthold og fysisk inaktivitet truer befolkningens helse. Voksne og friske eldre anbefales å være fysisk aktive minst 30 minutter hver dag med moderat til høy intensitet, og barn i 60 minutter.

– Fra starten av var oppgaven egentlig ganske enkel, forteller Tangen.

– Vi ønsket å se nærmere på hvordan golf kunne svare på denne utfordringen. Hvor krevende er det? Er det god trening? Etter hvert fant vi ut at vi trengte svar på ganske mye annet for å tegne et fullgodt bilde. Vi måtte vite mer om hvor mye de norske golferne spiller, hvem de er, hvor de kommer fra, hvilke andre aktiviteter de utøver og hvorfor de egentlig spiller golf. I et slikt arbeid er det helt naturlig å stille spørsmål ved og sammenligne golf med andre idretter. Norges Golfforbund bidro til at forskning på disse spørsmålene kom i gang.

Svarene han sitter igjen med, overrasker ikke bare de tradisjonelle «vinnerne» i den norske idrettsfamilien. De overrasker selv forskeren.

– På mange områder var dette upløyd mark, poengterer han. – Når myndighetene oppfordrer til mer idrettsaktivitet, opererer de med idrett som et samlebegrep, som om alle idretter var like. Men det er de jo ikke. De støttes i svært ulik grad, de utøves av forskjellige kjønn og aldersgrupper, og de positive og negative effekter av aktivitetene varierer. Noe av det som har overrasket meg mest er hvor krevende golf faktisk er.

Spiller for moro skyld

Tangen la først fram rapporten «Ni hull til bedre helse» som klargjorde at golf er en helsebringende aktivitet som på alle måter oppfyller myndighetenes anbefalinger. For å finne ut mer om golfrikets tilstand, sendte NGF ut en spørreundersøkelse til 94.000 medlemmer og fikk hele 27.000 svar. Tallene forteller at vi spiller ca. en 9-hullsrunde og en 18-hulls runde i uka. En aktivitet som kan sammenlignes med å spille fotball eller gå på ski i én time og 23 minutter, tre ganger i uka. Eller jogge i én time og 13 minutter, også det tre ganger i uka.

– En annen ting som overrasket meg var motivene for å spille. Golferne er veldig tydelige på at de spiller for å ha det gøy, og de spiller for å være sammen med andre. Egenverdien av golf er sterkt knyttet til disse to motivene, forklarer forskeren. Han hadde heller ikke  forventet at den helsemessige gevinsten kunne være så stor.

Helsedirektoratet har utgitt flere rapporter hvor det slås til lyd for å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser. Hensikten er å verdsette helsegevinsten når man øker befolkningens fysiske aktivitetsnivå. Fra myndighetene slås det fast at mennesker, som går fra å være fysisk inaktive til det motsatte, vil få en betydelig helsegevinst i form av redusert sykdom, økt livskvalitet og økt levealder.

– Banekapasiteten viser at golfen har plass til hele 75.000 nye spillere på eksisterende anlegg. Det vil ikke bare komme golfen til gode. Hele samfunnet vil tjene på den økte aktiviteten. De nye golferne vil gi en betydelig samfunnsøkonomisk helsegevinst. Totalt sett vil en slik rekruttering utgjøre nærmere 120 milliarder kroner før vi trekker fra kostnader, sier Tangen.

Han understreker at tallet må brukes med forsiktighet.

Langsiktig arbeid

Nå foreligger det en samlerapport – «Å sette pris på golfen» – som oppsummerer funnene. Tangen håper at hans forskningsarbeid skal bidra til å fjerne de siste mytene om golf, men forventer ingen endring over natta.

– Jeg har vært «myteknuser» i over 30 år, og jeg vet at mange mottar mine budskap med lette skuldertrekk og lukkede ører. Én manns stemme kan ikke forandre noen ting, samme hvor irriterte eller provoserte noen måtte bli på et enkeltstående foredrag. Men jeg tror og håper at dette arbeidet har bidratt til å peke på noen skjevheter i fordelingspolitikken som kanskje bør endres på hvis målet er bedre helse. Jeg håper også at det kan rokke ved de etablerte holdningene til golf.

I opinionen er det fortsatt mange som oppfatter golf som dyrt og snobbete. Arbeidet med å snu dette inntrykket er for lengst i gang. Golfen skal vise seg som offensiv, ærlig og inkluderende. Golfen skal være for alle. Det er et langsiktig arbeid som krever sin mann og kvinne. Det krever også noen argumenter.

– Med disse rapportene har vi fått flere fakta på bordet. De nedprioriterte idrettene har fått nye argumenter. Det er mange glade for. Når den opphetede plenumsdiskusjonen legger seg – etter kritikken, etter foredragene – kommer de gjerne bort og takker for interessante tall og funn. Det som nå gjenstår er å ta med seg disse argumentene ut til folket, ut til politikerne, inn i departementene og helt ned i grasrota, sier Tangen.

Etterlyser etterprøving

Staten har i lang tid tatt ansvar for å sikre at befolkningen er idrettslig og fysisk aktiv. Helt siden 1970-årene har vi hatt en visjon om at idrett skal være for alle. Flere ulike tilskuddsordninger er etablert, med spillemidlene som den mest kjente.

I Idrettsanleggsregisteret kan en hente ut informasjon om hvor mye som er bevilget til ulike kategorier idrettsanlegg siden 1949 og framover. Ut fra fordelingen de to siste tiårene kan det se ut som at flerbrukshaller og fotballbaner er de idrettsanleggene som best realiserer de idrettspolitiske målsetningene.

Tangen er dypt uenig.

– Fotball er den idretten som er minst kostnadseffektiv av de organiserte idrettene. I 2010 ble det bevilget 6,5 ganger så mye spillemidler til fotballanlegg som til skianlegg, og 14 ganger så mye til fotballanlegg som til golfanlegg. Dette er målt i forhold til medlemstallene. Denne skjevfordelingen synes å gjøre seg gjeldende også i kommunale tilskudd. Mye tyder på at fordelingen er enda skjevere på dette nivået, understreker forskeren.

Konklusjonen er klar: Samfunnsøkonomisk er dagens fordeling av spillemidler og andre offentlige midler til idretten den minst effektive fordelingen – om helse er målet. I en slik sammenheng burde golf prioriteres framfor fotball.

– Folk må gjerne tvile på det jeg har kommet fram til. Jeg håper at andre forskere vil etterprøve det, sier Jan Ove Tangen, og ønsker seg mer fokus på området.

– Når myndighetene peker på de helsemessige utfordringene vi står ovenfor, burde det også prioriteres i større grad. I andre offentlige sammenhenger kreves det konsekvensutredninger i forkant og analyser i etterkant for å sikre at midler blir benyttet på best mulig måte. En slik etterprøving burde vi også hatt på den idrettspolitiske fordelingen. Hvilke idretter er mest kostnadseffektive for samfunnet? Hvilke aktiviteter bør vi satse på for å påvirke flest mulig med moderat intensitet og størst glede? Jeg er helt sikker på at golf kommer godt ut av det.

Last ned rapporten «Å sette pris på golfen» her (PDF)