– Golf-Norge må våge å tenke nytt!

NB! Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens mening. Ønsker du å sende inn innlegg selv? Send oss e-post på redaksjon@norskgolf.no

På bare syv år har Golf-Norge gjennomgått en utvikling få kunne spådd. Siden 2019 har medlemsmassen vokst med hele 75 prosent. Dette er ikke en global trend, men et særnorsk, og til dels islandsk, fenomen. Hvorfor kan vi ha noen tanker om, men vi kan slå fast at golfen i Norge lenge har vært underutviklet. Nå har vi endelig fått et medlemstall som bedre reflekterer vårt potensial.

I dag spiller rundt tre prosent av Norges befolkning golf. Det er på linje med Danmark og Finland, men langt bak Sverige og Island, hvor henholdsvis fem og sju og en halv prosent spiller. Tallene viser at vi har både mulighet og realistisk potensial til å vokse videre.

Anleggsflaskehalsen

Den store utfordringen ligger nå på anleggssiden. Vi trenger rett og slett flere golfhull, og flere aktivitetsflater der vi kan bruke kølle og ball. Men vi trenger også et tankeskifte. 

Golf handler ikke bare om å gå 18 hull. Det handler om å være på et anlegg, om å trene, øve og bruke teknologi på nye måter.

Et generasjonsskifte

Ser vi på alderssammensetningen i medlemsmassen, blir bildet enda mer interessant. Veksten har vært eksplosiv blant barn, ungdom og unge voksne. Også aldersgruppen 31–50 år har økt kraftig. Derimot er veksten svak i segmentene over 50 år. 

På bare seks sesonger er golf-Norge snudd på hodet. Fra å være en idrett for eldre med en snittalder på godt over 50, har snittalderen falt til 41,8 år. I dag er det flere under 20 år enn over 67 som spiller golf.

Vi har altså fått en medlemsbase som er bredere, yngre og langt mer fremtidsrettet enn tidligere. Men har klubbene og organiseringen fulgt med på utviklingen?

Styres av eldre – for eldre?

Et kritisk spørsmål må vi tørre å stille oss selv: Speiler klubbene og styrerommene den nye medlemsmassen? Hvem sitter i styrene, i valgkomiteene, i turnerings- og damekomiteene? Er det blitt flere ansatte i klubbene de siste syv årene, eller drives de fortsatt på gamle strukturer? Og er Norges Golfforbund organisert på en måte som speiler den nye virkeligheten?

Vi vet også at tilfredsheten er langt lavere i de yngre aldersgruppene enn blant de eldre. Dette er et faresignal. Det bekrefter inntrykket av at golfen i for stor grad fortsatt styres av eldre – for eldre. 

Når vi nå har fått en helt ny medlemsmasse inn dørene, må vi også få nye perspektiver inn i beslutningsrommene.

Veien videre

Golf-Norge står ved et veiskille. Medlemsveksten er historisk, men uten tilstrekkelige tilpassede anlegg, moderne klubborganisering og et tankesett som favner den nye medlemsmassen i klubb- og forbundskontorer, risikerer vi å miste momentet.

Vi må utfordre myndighetene og resten av idretts-Norge til å anerkjenne golfens posisjon som en av landets største idretter. Golfklubbene tar et stort ansvar for folkehelse, inkludering og aktivitet for alle aldersgrupper. Likevel opplever golfen ofte urettferdig forskjellsbehandling i tildelinger, utbygging og drift av anlegg.

Det er på tide at golfen får samme rammevilkår som andre idretter, slik at vi kan fortsette å skape verdier for både lokalsamfunn og norsk idrett som helhet.

Men også vi må tørre å tenke nytt. Vi må investere i flere og bedre anleggsflater. Vi må definere golf som mer enn bare 18 hull. Vi må åpne styrerommene for yngre krefter, og vi må skape en klubbkultur der alle finner sin golf, enten man er barn, ungdom, ung eller godt voksen.

Golfen har fått et nytt liv i Norge. Spørsmålet er om vi klarer å forvalte det.