Historiegruppen legges ned – her er skattene de etterlater

Faggruppe Golfhistorie oppløses som egen faggruppe i Norges Golfforbundet. Det ble vedtatt på forbundsstyrets møte 19. mars, og fulgt opp med et overføringsmøte mellom faggruppen og NGFs administrasjon 8. april.

I nær tjue år har Faggruppe Golfhistorie jobbet med å, naturlig nok, dokumentere vår golfnasjons historie. Fra små notiser funnet i gamle arkiver til de aller største begivenhetene som har skjedd her til lands eller med norske spillere. 

Gruppen ble etablert i 2007, og har siden arbeidet med å dokumentere, registrere og arkivere viktige begivenheter i norsk golfhistorie fra 1902 og frem til i dag. Arbeidet har blant annet resultert i nettstedet Golfhistorie.no, en egen Facebook-side og en kulturminneplattform knyttet til norsk golfhistorie.

Mye snacks i arkivet

Arkivet på Golfhistorie.no viser også hvor mange små og store kuriositeter faggruppen har samlet inn gjennom årene. Her er noen av høydepunktene:

Det første sporet

Ett av de tidligste sporene av golf i Norge er fra Svalbard i 1633, der en dagbok forteller om menn som laget trekøller og «golfed upon the bay» for mosjon. 

Historiegruppen er selv tydelig på at det ikke nødvendigvis betyr golf slik sporten defineres i dag, men omtaler det som «golfhistorisk interessant lesning». 

Les hele artikkelen her

Royale golfere

De kongelige har også hatt sine øyeblikk med golfkøller. På Golfhistorie.no kan du finne bilder bilder fra Dronning Mauds fotoalbum som viser Prins Carl, senere Kong Haakon VII, og Prinsesse Maud på golfbanen ved Appleton House i England. 

I 2019 fant faggruppen også bekreftelse på at Maud faktisk hadde spilt golf. Kronprins Olav fikk golfkøller fra slektninger i England i 1910, men siden det ikke fantes golfbaner i Norge på den tiden, ble de trolig mest brukt på plenene på Bygdøy kongsgård. 

Les hele artikkelen her

«Ingen out of bounds»

Blant de mer sjarmerende funnene er historien om Josef Treider, senere formann i Oslo Golfklubb, som anla sin egen lille bane på sommerstedet ved Øhlbergholmen på Eftang i Vestfold. Banen hadde ni utslagssteder og tre greener, og ble brukt når venner og golfkolleger var på besøk. 

På denne banen fantes det en svært unik regel, nemlig «ingen out of bounds». Slo du i vannet kunne man droppe på land mot ett straffeslag. 

Les hele artikkelen her

Sauer som greenkeepere

Også hotellene så tidlig verdien av golf. På Høsbjør Turisthotell ved Hamar ble det anlagt en nihullsbane i 1931, etter planer fra Oslo Golfklubb-grunnlegger Ragnar Halle. Banen ble omtalt som «Europas mest kuperte golfbane», og fikk nytt liv rundt 1980. Da var det lenge sauer og hester som «klippet» fairwayene, og spillerne måtte ifølge historien ofte børste bort saueskitt fra greenene før de kunne putte. 

På Skeikampen ble det i samme periode anlagt en femhullsbane for gjester og hytteeiere, men videre golfspill ble stoppet av krangling om beite. 

Les hele artikkelen her

– Imponert

Nå er det imidlertid slutt. Ikke for arbeidet med å bevare norsk golfhistorie, men for selv historiegruppen. Ansvaret vil i fremtiden legges hos Golfforbundets administrasjon. 

Tidligere medlemmer av faggruppen vil likevel kunne brukes som ressurspersoner ved behov. 

– Historiegruppa har gjennom mange år gjort en formidabel innsats for å ta vare på og formidle norsk golfhistorie – helt på frivillig basis. Jeg er imponert over det arbeidet de har lagt ned, og stolt over å ha fått bli kjent med så mange engasjerte og kunnskapsrike mennesker, sier generalsekretær Tor Anders Hansen. 

– Heldigvis for NGFs administrasjon, har de sagt seg villige til å være ressurspersoner også fremover, legger han til.