Tekst: Andreas Thorp

Nylig ga talentspeideren Stig Thorbjørnsen norsk toppfotball det glatte lag: Han mener selvbildet er for høyt og fotballspillerne trener for lite. Det eneste laget som trener mye mer enn de andre, er Rosenborg. Deres resultater taler for seg. 

Jeg ser likhetstrekk med det han sier om norsk fotball og det jeg selv har observert, sett og hørt fra norske golfere som forsøker å gjøre golf til sitt levebrød – unge så vel som veteraner. Flertallet trener for lite, og den personen som alltid har trent mye mer enn de andre – Suzann Pettersen – er himmel og hav bedre enn alle andre norske golfere.

For jeg tror nemlig ikke nordmenn flest forstår hvor mye de beste proffene faktisk trener – inkludert mange av spillerne selv. Det har jeg selv erfart etter å ha gått fra å være klubbpro hjemme i Norge, til å jobbe for Beatriz på LPGA-touren.

Dersom du virkelig brenner for å bli en golfspiller i verdensklasse – at hvert eneste fiber i kroppen din skriker at dette er noe du skal vie livet ditt til – handler det om å ta en rekke tøffe valg hver eneste dag. Det kommer til å gjøre vondt. Du må ofre tid med venner, familie, skru av mobiltelefonen, og slå baller til vannblemmene sprekker på hendene. 

Nylig hadde Beatriz og jeg besøk av en norsk golfspiller som spiller på fulltid. Den første morgenen vi hadde denne personen på besøk, dro Beatriz som vanlig grytidlig ut på banen mens det fremdeles var mørkt ute.

Vår gjest lurte på hvorfor i all verden hun dro ut så tidlig?

Det var jo tussmørke!

Bea svarte at hun så klart måtte være klar til å slå baller så fort sola tittet over eiketrærne og kastet sine første stråler over treningsfeltet.

Det finnes tusenvis av spillere med samme holdninger og mentalitet som Beatriz. Da nytter det ikke å trykke på «snooze»-knappen på vekkerklokka og starte økten klokken 08.30 om morgenen.

Da ligger du allerede tre og en halv time bak mange av de beste. Det tilsvarer et tap på over 1250 treningstimer i løpet av et år.

Derfor må jeg smile litt for meg selv når jeg ser norske spillere legge ut bilder på sine Instagram-kontoer med selvskryt etter noen lange og intense treningsøkter. Dette er vel jobben deres? Jeg ser ikke regnskapsførere, lærere, rørleggere og sykepleiere legge ut bilder på Instagram hver gang de har jobbet overtid.

Det høres kanskje paradoksalt ut, men en utfordring for mange norske utøvere, er at man har det for godt. Du er vokst opp i verdens tryggeste land, og du vet at det på en eller annen måte «ordner seg» hvis du ikke lykkes med golfen. Når man ikke spiller med «kniven på strupen» slik så mange andre proffer gjør, er veien kort til å ta noen flere behagelige valg i hverdagen.

Og hvis du er forholdsvis seriøs i satsingen din, er det ikke liten sannsynlighet for at du kan bli en del av golfforbundets Team Norway-satsing. Spillere i andre land hadde drept for å få de samme mulighetene som norske golfere har. 

Til gjengjeld er golfsporten brutalt ærlig. Spillerne som er gode nok og har det som skal til, vil lykkes uansett – uavhengig av hvilket land de er fra, og om de får hjelp fra golfforbundet eller ikke.

Stig Thorbjørnsen mener norsk toppfotball er blitt forbigått og frakjørt. Golf-Norge har aldri vært i en posisjon hvor vi kan bli forbigått, men vi står i fare for å bli ytterligere frakjørt. 

Som et lite golfland, vil vi alltid ha oddsen mot oss når vi forsøker å få spillere ut på de store tourene. Oddsen blir ikke noe bedre hvis vi i tillegg trener mindre enn de beste i klassen. Mindre golfnasjoner enn Norge har lykkes i å få spillere på både PGA- og LPGA Tour. Vi bør kunne klare det samme.

Mange av våre proffer, beste amatører og trenere har godt av en tankevekker. Flere må få øynene opp for hvor mange tusen golfere som trener ekstreme mengder hver dag – helt på grensen av hva kroppen tillater.

Den tankevekkeren vil de få i Det fjerne østen.

I alle de årene jeg har vært involvert i golfen, enten som spiller, trener eller caddie på touren, har Norge alltid sett til Sverige eller USA. Det er der vi ønsker å lære og hente inspirasjon fra. Det var sikkert riktig en gang i tiden, men de dagene har passert.

I dag bør vi vende kikkerten den andre veien. Vi må lære av Sør-Korea. Kina. Thailand. Snart også India. For golferne i disse landene er det heller regelen enn unntaket at man trener 60 timer i uken. Når asiatiske spillere i stadig større grad biter fra seg i verdenstoppen, er dette noe vi ikke kan ignorere.

I stedet for å sende landslagene til Spania og spille vintercup mot alle de andre nordiske nasjonene, bør vi sende hele gjengen til Øst-Asia for å trene,  spille og lære.

Jeg kan garantere at det vil bli en øyeåpner. Det må til hvis vi skal lykkes i å få et gjennombrudd.