Men jeg fikk med meg resultatene, og gleden var stor når golfverdens nummer to, Suzann Pettersen, fikk to av de prisene hun var nominert til.

Det er så vel fortjent og så veldig på tide! Jeg føyer meg inn i den lange rekken av gratulanter!

Fjorårets svært solide sesong på LPGA, Solheim Cup, Suzann Pro Challenge med verdensstjerner og kronerulling til Right to Play, ambassadør for Visit Norway og Lofoten Golf Links . . .  Listen er lang! Tuttas betydning som forbilde og mediemagnet for golfsporten i Norge er udiskutabel, og det er fantastisk at dette endelig resulterer i prisdryss i Oslo Spektrum, der bare sjakkspilleren Magnus Carlsen trakk et lengre strå enn Tutta. 

På denne bakgrunn er det med en viss undring jeg leser VGs oppslag om leserbrev fra en irritert golfpresident, Finn H. Andreassen som mener fotballen fikk spesielbehandling da de fikk anledning til å dele ut sin gjeveste pris, Gullballen, under lørdagens Idrettsgalla.

Uttalelsene kan lett oppfattes som surmaget og sutrete, og er det noe golfsporten ikke er tjent med, er det å få sutrestempel. Og i hvert fall ikke gjennom VG.

Mer konstruktivt er det da å gratulere den kvinnelige (!) fotballspilleren Ingrid Hjelmseth med Gullballen, og se på hvordan golfsporten kan synliggjøres i de ulike kategoriene neste gang idretten skal kåre sine helter.

Vi får håpe at golf-Norge kan få en verdig kandidat i klassen for Årets gjennombrudd, eller i klassene for mannlig eller kvinnelig funksjonshemmede utøvere.

I år fikk  dugnadsgjengen på Knyken skisenter Ildsjelprisen – det er mange ildsjeler i golf-Norge også.