Der golf er folkesport

Jeg deltok nylig på et nordisk møte på Island. Der fikk jeg oppleve at golf virkelig er en folkesport.

Publisert

På Saga-øya lever vel 350.000 mennesker. Rundt 10 prosent av disse er golf-spillere. Det er landets neste største sport, bare slått av fotball i popularitet.Og mens de øvrige nordiske landene har hatt en liten nedgang i medlemsmassen, har Island opplevd en økning. Golf har aldri før vært så populær som nå. Hvorfor er det slik?Det finnes sikkert mange og logiske forklaringer. En av dem er muligens at i nedgangstider (Island har vært gjennom en tøff økonomisk krise), så søker folk flest til underholdning og avkobling. Man ønsker å distansere seg fra det negative og la seg underholde. Golf er en slik avkobling.

Men det er neppe den viktigste årsaken.Island har med sin befolkningsstruktur – som er betydelig mindre enn Oslo by – nærmere 70 golfbaner tilgjengelig for sine innbyggere. Vel 20 av disse er 18-hullsbaner. Resten er enten 6-, 9- eller 12-hulls. Felles for de fleste, er at de ligger i gangavstand til boligområdene. Ofte er det to golfbaner som grenser opp til hverandre.Man har kort og godt laget en variert meny av golfbaner. Noen er mer eksklusive enn andre, men de fleste er av en slik karakter at nesten «hvermannsen» kan gå ut og spille. Det kreves ikke grønt kort. Det er ingen «eksamen» om regler eller ferdigheter for å få tilgang. Det er nok at en har lyst og finner det engasjerende. Regler og etikette lærer man underveis, når man går ut på banen i fellesskap med mer erfarne.Jeg tror vi har mye å lære av Island. De har senket terskelen for at innbyggerne skal la seg engasjere av golf.Og prisen er lav. De færreste betaler mer enn ca 4000 norske kroner for et medlemskap med fri spillerett.

En annen grunn til at våre urnorske venner i vest har lykkes så godt, er at myndighetene likebehandler golf med all annen idrett. Når det bevilges penger til svømmehaller, håndballhaller og ishaller, gjør en også en likebehandling med golf. Både til bygging av anlegg og til drift av anlegg. Og her skiller de seg fra det som er norsk politikk.

Her hjemme må medlemmer av golf-klubbene selv betale for driften, mens mange øvrige idrettsanlegg er drevet av offentlige myndigheter. Jeg har vært inne på dette tidligere i denne spalten, men det skader ikke å gjenta det: Golfen må bli likebehandlet med øvrig idrett når det gjelder offentlige bevilgninger. Og for å oppnå det, så må våre tillitsvalgte engasjere seg lokalpolitisk. Vi må stille krav.Men likevel er det en viktig lærdom å hente fra Saga-øya for oss som er engasjert i golf: Det er viktig at anlegg er åpne for alle de som vil prøve sporten. Det gjør at flere lar seg friste til å prøve, terskelen er lavere. Det gir flere utøvere på fairwayene. Og det ønsker de fleste av oss.

Powered by Labrador CMS