Endelig Texas igjen

Mitt amerikanske idrettsvisum er endelig i boks, og dette betyr at jeg tar turen over dammen mot slutten av denne uka.

Publisert

Etter en del masing gjennom forskjellige kanaler, fikk jeg omsider lurt meg til et visumintervju på den Amerikanske ambassaden forrige fredag.  Dette var for det meste en formalitet, men siden det er noe som har hengt over meg i lang tid, var det utrolig deilig å få det unnagjort.

Å tilbringe en lengre periode her i Norge med familie og venner har vært svært trivelig, men selvfølgelig langt fra optimalt rent treningsmessig. Det å få grønt gress under beina igjen skal bli helt fantastisk, og jeg er veldig motivert for mange lange treningsdager frem mot årsdebuten.

Per nå ser det ut til at jeg har en svært realistisk sjanse til å komme med i Web.com Tour´ens tredje turnering for året, Chile Classic i Santiago. Det er selvfølgelig umulig å garantere noe som helst, da dette til stor grad avhenger av andre, men jeg er i alle fall forberedt på delta her.

Når jeg kommer tilbake til Texas, er det dette som ligger i bakhodet, og jeg vil naturligvis legge opp treningen deretter. Jeg kommer sikkert til å være litt rusten den første tiden, men forhåpentligvis får jeg nå god nok tid til å forberede meg på beste mulige måte. Den verste rusten skal nok skrapes vekk på treningsfeltet, men så fort jeg blir litt varm i trøya er det spill på bane som vil bli prioritert.

Foregående helg hadde jeg gleden av å overvære finalen mellom Sverige og Russland i Bandy-VM, som ble holdt i Vänersborg. Med tanke på at jeg har en far som er tidligere landslagsspiller og at jeg spilte i noen år selv, er det kanskje ikke så rart at jeg fortsatt er interessert i å følge med.  

På bandybanen går det tidvis så raskt at det er vanskelig, selv for et trent øye, å forstå hvor ballen er og hva som egentlig foregår.

Selv har jeg mer enn nok med å kontrollere en ball som ligger stille på bakken når jeg skal leke med den, men jeg syns fremdeles det er gøy å se hva folk kan prestere i andre (både store og små) idretter.

I skrivende stund er det Super Bowl på TV, og personlig må jeg innrømme at jeg elsker den amerikanske kulturen og interessen rundt idrett. Når Super Bowl spilles er det mer eller mindre unntakstilstand i hele USA, og det er fascinerende å se at så mange mennesker kan opptre så fanatisk over et ballspill.

Det faktum at 520,000 tilskuere var innom Phoenix Open på PGA Tour´en forrige uke, er nok et godt eksempel på en kultur som nærmest er bygget for og rundt idrett. Den ekstreme interessen gjør at mange vil være med og prøve seg, og dette har selvfølgelig en kjempestor innvirkning på konkurransen og nivået blant de som spiller.

Hvordan de har klart å skape en slik kultur finnes det sikkert et veldig sammensatt svar på, og dette svaret har i alle fall ikke jeg. Men det at man konkurrerer mot hverandre i skolesystemet og på denne måten får unge utøvere inn i et kompetitivt system, tror jeg i alle fall har noe med saken å gjøre.

Det eneste jeg kan si med sikkerhet, er at det er en glimrende kultur for enhver sportsidiot . . .

Det får holde for denne gang  – jeg er tilbake igjen neste uke!

Powered by Labrador CMS