Ettersom den eneste nedbøren Oslo-området fikk denne julen kom i form av regnvær, var det utrolig deilig at jeg i alle fall kunne tilbringe nyttårshelgen i hvite omgivelser på fjellet sammen med gode venner.

Helt fra jeg var liten har broren min og jeg blitt dratt med ut på ski, mest takket være faren min som har en lang bakgrunn som alpintrener. Selv om jeg aldri har vært noen stor tilhenger av å gå på langrennsski, har jeg til gjengjeld alltid elsket alpinbakken.

Etter hvert som jeg har blitt eldre og golfen har tatt mer og mer tid, har jeg imidlertid ikke hatt noe særlig tid til å stå på ski. Så å få testet grensene mine litt i Kvitfjell igjen denne ferien var virkelig på sin plass!

Til tross for at golf kan være utrolig nervepirrende og sinnsykt spennende, opplever jeg likevel en annen type adrenalin-rush når jeg gir full gass nedover en bratt fjellside. Det å stadig utfordre seg selv, og se om man faktisk tørr å gi på enda litt mer enn hva man føler er komfortabelt, gir et fantastisk «kick».

Jeg oppfordrer på ingen måte uerfarne alpinister til å sette rett utfor en alt for bratt løype. Og jeg mener nødvendigvis ikke at fart er den beste måten å sprenge grenser på heller.

Men det å fronte frykten sin, enten det innebærer å bade i iskaldt vann, hoppe i fallskjerm, eller holde tale foran en stor forsamling, tror jeg er viktig om man ønsker å utvikle seg på et mentalt plan.
Ved å oppleve at man mestrer de utfordringene man i utgangspunktet trodde var uoppnåelige, utvider man den såkalte «komfort-sonen» sin, og man innser gjerne at noe man tidligere fryktet slettes ikke var så farlig allikevel.

Dette er noe som naturligvis lett kan relateres til de mentale utfordringene man møter som golfspiller:

• Skal man gå for greenen, eller spille «safe» og legge seg opp?
• Skal man tørre å utvikle teknikken, eller holde seg til det gamle som føles trygt?
• Skal man gjøre som alle andre, eller skal man tørre å være annerledes?

Jeg tror 2014 blir et veldig interessant år, og jeg gleder meg veldig til å sette i gang skikkelig. Allerede i morgen reiser jeg på treningsleir med «Team Norway» til Orlando, så om en ukes tid får dere en stemningsrapport derfra!

Vi snakkes,

Anders