Nok en gang har jeg fått med meg caddie hjemmefra, men denne gangen er det ikke min far. Han er nemlig travelt opptatt med å stumpe røyken i gamlelandet, noe han lovet å gjøre dersom jeg skulle prestere å ”lure meg med” hit til finalesteget. 

Om han lykkes i å holde det han har lovet gjenstår selvfølgelig å se, men så sta som han er, kan man i alle fall regne med at han gir det et ærlig forsøk . . .

For denne maratonturneringen er det min trener Fredrik Enge som har fått den ærefulle oppgaven å bære mitt verktøy. Etter å ha sett utviklingen av mitt spill siden jeg var 15 år gammel kan Fredrik bidra med mye nyttig, så jeg tror jeg har funnet den ideelle caddie for anledningen.

I skrivende stund har vi spilt vår første innspillsrunde på den antatt vanskeligste banen, Stadium Course. Med friske lengder, mye vann og tøffe greenområder er dette utvilsomt en bane som krever sin kar, men om jeg fortsetter den gode formen er den på ingen måte uoverkommelig. 

Så langt ser spillet veldig solid ut, så nå gjelder det bare å beholde roen slik at jeg få ut de gode scorene jeg har levert på de øvrige kvalstegene.

Som 23 år gammel førsteårsproff har jeg alt å vinne her ute, i motsetning til en del andre. Jeg har allerede skaffet meg bedre spillestatus enn jeg hadde før jeg meldte meg på Q School, så nå gjelder det bare å gjøre det beste ut av denne fantastiske muligheten. Målet for uka er å spille smart med så lave skuldre som mulig, og rett og slett la spillet gå sin vante gang. Nervøsiteten og presset er mer enn tøft nok å takle som det er, så det er ingen grunn til å tukle det til ytterlige med en hel masse prestasjonsangst.

Nå som jeg ser hva slags sirkus Final Stage faktisk er, begynner jeg å innse at bare det å komme seg hit er en prestasjon i seg selv. Listen over spillere i dette feltet som har vunnet internasjonalt er både lang og imponerende, men jeg tenker som så at de alle må hit for å kvalifisere seg av en grunn. Når showet starter på onsdag er vi alle på par for turneringen, og samme hva disse gutta heter må de ut og levere god golf på lik linje med meg! 

Når det er sagt, skal jeg ikke legge skjul på at jeg kikket litt ekstra da Camilo Villegas tuslet forbi meg på treningsfeltet . . .Det faktum at han og en rekke andre Tour-stjerner må tilbake til Q School og søke jobb etter alt de har oppnådd, sier en god del om hvor mange fantastiske spillere det finnes rundt omkring i verden.

Alle de store utstyrsprodusentene har også funnet veien hit til PGA West med sine imponerende busser, og det er i grunn helt andre tilstander enn hva jeg er vant til. Dette skaper desto mer inspirasjon og tenning, og jeg gleder meg stort til å se hva jeg kan få til i en setting som dette!

Denne gangen regner jeg med at det vil finnes mange oppdateringer, i og med at det er PGA Tourens egne folk som styrer showet. Golf Channel er også på plass for å dekke turneringen, og jeg vil tro det er mulig å finne en stream på nettet for de som er over middels interesserte.

Det vil uansett finnes updates på www.pgatour.com/qschool, samt på min hjemmeside www.joakimmikkelsen.com.

I tillegg kommer det nok en god del oppdateringer på min Twitterkonto:

www.twitter.com/j_mikkelsen

Jeg er tilbake her på bloggen når verdens største golfmaraton er over – forhåpentligvis med gode nyheter.