I skrivende stund sitter jeg med Mac’en i fanget på rute AA60 fra Dallas til Miami, hvor jeg skal videre på et nytt fly etter noen timers venting. Turen til Santiago er av det kostbare og slitsomme slaget, men på tross av min unge alder begynner jeg i grunn å bli vant til denne delen av golflivet.

Reisingen i alle retninger oppleves selvfølgelig som et jag iblant, men samtidig vet jeg hvor heldig jeg er som får lov til å tilbringe mesteparten av min tid på et velstelt jorde – på jakt etter en hvit ball.

Selv om jeg gjerne skulle hatt litt mer tid til å forberede meg, er jeg utrolig takknemlig for muligheten som nå ligger for mine føtter. Dette blir utvilsomt den største proffturneringen så langt i min korte karriere, og det skal bli spennende å se hvordan det føles når jeg stikker peggen i første tee på torsdag. Etter flere måneder uten turneringsspill seiler jeg nå direkte ut i ukjent farvann med liten erfaring til sjøs, men dette betyr på ingen måte at jeg ikke kan ro i land et hyggelig resultat.

Jeg har prestert bra på ukjente arenaer ved flere anledninger, og jeg gleder meg veldig til å se hvordan ting foregår på Web.com Tour. At nivået er skyhøyt er det ingen tvil om, men om jeg spiller slik jeg tidvis gjorde i fjor høst, tror jeg fortsatt det er fullt mulig å hevde seg. Det som blir interessant å se er om treningsgrunnlaget er godt nok til å score bra, eller om det fremdeles er mye rust som må skrapes bort før scorekortet gjør seg fortjent til sin spalteplass når det etter hvert skal skrives hjem.

Samme hva som måtte skje der nede i den søramerikanske sommerheten, er jeg stolt av å ha kvalifisert meg til en plass i startfeltet. Den eneste nordmannen før meg som har spilt på denne Touren heter Henrik Bjørnstad, og per dags dato er vel han den beste norske herregolferen gjennom tidene med relativt trygg margin.

Det var på ingen måte en sikker sak at jeg skulle komme med i startfeltet denne uka, for jeg måtte vente nærmest til siste sekund før jeg fikk noe som i det hele tatt lignet en bekreftelse. Før helgen var jeg innenfor med en plass til gode, men samtidig visste jeg at fem spillere som spilte i Colombia grunnet spesielle invitasjoner hadde klart cutten.

Med topp-25 på Web.com Tour kvalifiserer man seg automatisk til neste ukes turnering, og spillere i en slik situasjon kan altså skyve meg rett tilbake til reservelista. Denne uka var det tre slike spillere som til slutt havnet blant de 25 beste, så i teorien er jeg faktisk ikke «100%» med i startfeltet selv nå.

Noen spillere har imidlertid kommet med på PGA Tour’en i mellomtiden, i tillegg til ytterligere et par som vil trekke seg av ulike grunner. Jeg har fått betryggende signaler fra flere hold, så jeg velger å forholde meg til dette inntil det motsatte er bevist!

En venn av meg fra Baylor har utrolig nok en kompis som bor på golfbanen i Chile, og har på denne måten fikset meg et sted å bo med beste mulige beliggenhet. På denne måten slipper jeg både kostnaden og kjedsomheten ved å bo på hotell, så dette var i grunn det perfekte sammentreff for min del.

Med tanke på at jeg aldri har fått bruk for tysken jeg lærte (og glemte) for noen år siden, angrer jeg litt på at jeg ikke valgte spansk som ung og lovende skoleelev. Sjansen for at de lokale caddiene prater et kløyva ord engelsk er nok minimal, så innen uka er omme er jeg nok godt rustet for eventuelle åpne stillinger i tegnspråkbransjen.

I tidsrommet mellom forrige avsnitt og det du lettere drittlei skummer over nå, hadde jeg det man kan kalle en høyst uventet flyopplevelse. Helt uten forvarsel bestemte nemlig en betydelig mengde blod seg for å forlate mitt høyre nesebor, og med tyngdekraftens hjelp endte dette opp på både genser og tastatur. En smule ubeleilig i et vindussete uten tilgang til servietter . . .

Vel, vel. Forhåpentligvis kommer jeg meg helskinnet til Santiago uten noe mer blodtap. Når det går på helsa løs er det kanskje på tide å avslutte skrivingen, så da får det vel holde for denne gang.

Livescore vil finnes på www.pgatour.com og jeg prøver som vanlig å oppdatere litt på Twitter frem til jeg skriver igjen her på norskgolf.noneste mandag. Følg med!