Etter en råtten start havnet jeg til slutt på 14.plass i et relativt sterkt felt forrige uke, og selv om dette ikke var noe å rope hurra for var det uansett positivt at jeg holdt hodet kaldt og rodde i land en tålig bra plassering.  Jeg gikk to under par over tre runder på en tidligere PGA Tour-bane, og hadde veldig mye mer å gå på.

I løpet av min tid her borte har jeg fått muligheten til å spille en del forskjellige Tour-baner, og har ikke blitt vettskremt av vanskelighetsgraden så langt. Banene vi spiller på college er som regel minst like vanskelige, og de fleste som har spilt eller sett på en collegeturnering, vil gledelig bekrefte at oppsettet er alt annet enn enkelt.

Nå har jeg maks fire turneringer igjen som Baylorbjørn, og det er helt utrolig hvor fort tiden har gått. Det er snart fire år siden jeg forlot Norge med svært blandede følelser, men jeg skjønner knapt hvor disse årene har blitt av. 

I løpet av min tid her i Waco har jeg spilt 48 collegeturneringer, og innen sesongen er ferdigspilt kan det se ut til at jeg vil være den som har spilt flest turneringer i golflagets lange historie. Jeg nærmer meg toppen også i flere andre kategorier, så det er ingen tvil om at jeg kan se tilbake på collegekarrieren med tilfredshet.

Mine fremganger på golfbanen og i klasserommet over de seneste år har blitt lagt merke til, og nå venter vi i spenning på hvem som stikker av med årets Byron Nelson Award. Denne prisen er ”serious business,” og det var mye som måtte gjennomføres og grubles over før det ble avgjort at jeg var en av fem finalister.

Første del besto i å skrive et essay om meg selv, min tid på college, og hvilke erfaringer jeg vil ta med meg videre i livet. Komiteen ga uttrykk for at de likte det jeg skrev, så i tillegg til karakterer og sportslige resultater, var mitt essay en del av grunnen til at jeg ble utnevnt til finalist.

Alle finalistene har nå gjennomført et slags konferanseintervju over telefon, hvor redaktøren av Golf Digest stilte ulike spørsmål om både skole, golf og livet generelt. Medlemmene av komiteen satt også og lyttet til denne samtalen, som for øvrig ble tatt opp, slik at de kan bruke den som en referanse dersom dette skulle være nødvendig.

Hvem som vinner prisen blir avgjort den 19. april, når alle med stemmerett har hatt mulighet til å rangere kandidatene fra 1 til 5. Uansett hva som måtte skje, er det utrolig moro å være nominert, og en morsom opplevelse å ta del i denne prosessen.
The Byron Nelson Award har blitt beskrevet som ”den gjeveste utmerkelsen for foreldre å få sønnen sin nominert til,” så kanskje er til og med mutter´n og fatter´n stolt av den lille slampen de kan kalle sitt mellomste barn.

Nå går det raskt mot neste turnering, som spilles 21-22 april på hjemmebanen til vår store rival Texas A&M University. Dette er en veldig krevende bane, og med et av årets sterkeste felt er det utvilsomt en tøff oppgave som nå ligger for våre føtter. Jeg har imidlertid klart meg bedre enn de fleste i denne turneringen før, og gleder meg til å se hvor lavt jeg kan gå.
Livescore vil som vanlig finnes på www.golfstat.com.

Nå som mitt siste semester synger på det siste verset, er det naturligvis en del skolearbeid som må gjøres også, så det sier seg nesten selv at det blir travle dager. Å drive idrett på college er mer krevende enn de fleste tror, og jeg ser i grunn veldig frem til å slippe å ha ulike typer skolearbeid hengende over meg i tillegg til alt annet. Livet etter college vil utvilsomt by på nye utfordringer, men jeg gleder meg til å se hvordan tiden fremover vil arte seg . . .

Jeg er uansett tilbake her på norskgolf.no neste mandag. Følg med videre!