Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens mening. Ønsker du å sende inn debattinnlegg selv? Send oss e-post på redaksjon@norskgolf.no

Forslaget om å bygge et stort innendørs golfsenter på østkanten av Oslo med NGF-midler er problematisk av to årsaker: det løser ikke det reelle vinterbehovet i Golf-Norge, og det innebærer en stor økonomisk risiko.

Intensjonen om å skape bedre forutsetninger på vinterstid for toppidrett, talentutvikling, junioraktivitet og trenerutdanning støtter jeg fullt ut, men jeg tror det finnes bedre og billigere måter å løse dette på.

Hvorfor løser ikke Snøbyen-prosjektet det «reelle» behovet?

Behovet for spillere som vil utvikle seg i Norge på vinteren er egentlig ganske enkelt:

1. Et bra nærspillsområde som muliggjør varierte putter og chipper innenfor 15-20 meter
2. Trackman-simulatorer
3. Beliggenhet nær hjemmet så det kan benyttes til daglig trening.

Alt utover dette er av marginal betydning, og annen avansert teknologi enn Trackman blir sjeldent benyttet av profesjonelle spillere.

Problemet i dag er at de fleste i Norge ikke har tilgang til senter med nærspill/putting av særlig kvalitet. De fleste i Norge har helt enkelt begrensede muligheter for god vintertrening innen rimelig avstand.

Jeg har vært med på å bygge et senter i Horten, med putt- og nærspillsområde på 200 kvadratmeter, samt fire Trackman-simulatorer og en liten gym. Det gjør at spillere i området kan trene golf på en bra måte hele vinteren, samt at vi kan ha varierte golftreninger med opptil 20-25 knøtter/juniorer fra lokale klubber.

Ett «gigant-senter» i Lørenskog vil være fint for noen klubber på østsiden av Oslo, men vil gjøre fint lite for de aller fleste klubbene i Norge. I tillegg til at alle klubbene må dele på finansieringen av senteret, vil Snøbyen-modellen også føre til at talenter, trenere o.l. fra andre steder i Norge alltid blir de som må reise til samlinger.

Vi hoppet av

Jeg har vært med i en gruppering som har vurdert å bygge ett kommersielt golfsenter i Snøbyen, og det fins andre kommersielle aktører som har gjort det samme. Jeg har egenhendig laget Snøbyen-tegninger med 20 simulatorer/launch monitorer (NGF har tegnet 18?), 400 kvadratmeter putting og chipping (NGF har tegnet 600), på totalt 1700 kvadratmeter (NGF har totalt 1800).

Snøbyen-prosjektet har vært nøye gjennomregnet, blant annet basert på erfaringene med å bygge golfsenter i Horten, og vi så ingen mulighet til å lande dette prosjektet økonomisk, derfor hoppet vi som andre kommersielle aktører av toget. Dette var før de største økningene i strømpris og rente. NGF har i tingpapirene presentert både investerings- og driftsbudsjett for Snøbyen. Kvaliteten på det som bygges vil selvfølgelig påvirke prisen, så det er rom for ulike prisløsninger. Jeg biter meg dog merke i at NGF har budsjettert 1,5 millioner kroner til 600 kvadratmeter nærspill. I Horten landet vi på omtrent 6000 kroner per kvadratmeter for nærspill (ja, vi gikk over budsjett!). Legger vi kvaliteten og prisen fra Horten til grunn for Snøbyen, i tillegg til prisstigning, så ligger NGF an til en budsjettsprekk på omtrent 2–2,5 millioner bare på nærspillsområdet. Det virker heller ikke som NGF har budsjettert med egne lønnskostnader til de som jobber med prosjektet.

NGF har budsjettert med årlig driftsinntekter på 8,75 millioner kroner, hvorav omtrent 6 millioner er fra simulatorer (omtrent 400.000 per simulator i året), og 900.000 fra nærspill. Dette vil jeg anslå ligger omtrent 2 millioner over hva en kommersiell aktør ville våget å budsjettere med, spesielt med tanke på at junior-, elite- og annen NGF-virksomhet skal prioriteres på senteret.

Det begynner å bli mange simulatorer i Norge, så simulatormarkedet fremover er usikkert, og det er en trend at timesprisen på simulatorspill blir redusert. Det virker risikabelt at NGF i praksis skal satse betydelige summer på konjunkturene i et snevert kommersielt simulatormarked.

Oppsummert tror jeg det er en betydelig risiko for budsjettsprekk både på investering og drift, noe som i praksis vil føre til at Golf-Norge årlig må subsidiere underskuddet på Snøbyen-senteret.

Jeg har et forslag

En bedre løsning for Golf-Norge er om NGF bruker sine ressurser til å fasilitere bygging av flere mindre innendørsområder for nærspill og putting i Norge. Sentrene kan ligne det vi har i Horten med mellom 150 og 200 kvadratmeter for nærspill til en kostnad på omtrent én million kroner. Dette kan selvfølgelig kombineres med simulatorer og en liten gym. Problemet i dag er at nærspillsdelen av slike senter isolert sett ikke er økonomisk drivbare, så de fleste velger det bort. Dog vil et årlig driftstilskudd på kanskje 100.000-150.000 kroner per senter gjøre drift av nærspillsdelen levelig. Bygges sentrene i klubbregi, så er det også muligheter for å utløse spillemidler og andre støtteordninger.

Hvis NGF årlig setter av eksempelvis én million kroner i en tilskuddsordning på 8-10 slike regionale sentre eller utvidelser av eksisterende sentre, så vil en stor andel av norske spillere få bra tilgang til vintertrening. Som motytelse kan NGF benytte sentrene til kurs, møte og samlingsaktiviteter.

Dette vil ha mye større verdi for Golf-Norge enn ett gigantsenter på Lørenskog.

En slik løsning vil også gjøre det enkelt å tilrettelegge for regionale NGF-aktiviteter uten at hele Norge må reise til Snøbyen. NGF snakker også om å samle kompetanse, jeg tror det er viktigere at kompetansen blir spredt rundt i Golf-Norge.

Mitt tips er at størrelsen på det årlige underskuddet på Snøbyen vil være større enn kostnaden på hele denne regionale løsningen(!). I tillegg slipper NGF en investering på 15 millioner kroner, samt at NGF-ansatte kan fokusere på andre og viktigere oppgaver enn å bygge golfsenter.