262 juniorer under lupen – her er ekspertens funn

MIKKEL BJERCH-ANDRESEN

• Representerte Norge på junior- og amatørnivå. 
• Spilte college-golf for Baylor Univeristy, divisjon 1 i Texas. 
• Hadde en kort periode som profesjonell før han ble college-trener i 2016 og jobbet i syv år ved Stephen F. Austin, Texas Tech og Baylor.
• Flyttet med familien tilbake til Norge i 2023. Har nå en «vanlig» jobb som analytiker. 
• Er i tillegg golftrener på Wang og privat, skriver artikler om junior-, college-, og proffgolf. 

NB! Denne analysen er skrevet av Mikkel Bjerch-Andresen på oppdrag for Norsk Golf. Analysene og vurderingene er hans egne. Men hans funn bør være interessante for alle spillere i utvikling, for trenere og foresatte, og alle som er opptatt av den norske golfidretten. Red.

I min rolle som golftrener er jeg heldig som får være rundt et knippe satsende juniorspillere. Noen av disse spiller på det høyeste nivået her til lands, nemlig Srixon Tour. 

I et forsøk på å hjelpe dem, og ettersom jeg har noe over gjennomsnittlig interesse for tall og statistikk, bestemte jeg meg for å ta ut all scoring data fra årets Srixon Tour. Jeg organiserte dataene, hull for hull, ned på spillernivå. 

Tallene inkluderer nesten 2 500 runder fra 262 ulike spillere, summert til over 44 000 unike hullscorer. 

Det kom mye interessant ut av prosjektet. Blant annet kan datasettet fortelle deg mye om hvor de aller beste skiller seg ut. I analysen finner du også «lavthengende frukt» som relativt enkelt kan forbedre scoren. 

Så la oss dykke ned i tallene fra det høyeste juniornivået her til lands! 

1) Snittscoren på årets tour var 79,94

Det er naturligvis noe forskjell mellom divisjonene: Gutter U19 endte på 77.61, jenter U19 på 82.22, gutter U15 på 82.29 og jenter U15 på 84.64.

I grafen under kan vi se kurven for alle rundene på Srixon Tour i år. Den mest vanlige scoren var mellom 75 og 77 slag. Hvert femte scorekort ble signert på enten 75, 76, eller 77. I G19-klassen var hvert fjerde scorekort i dette intervallet.

De laveste rundene i år ble levert av Fiona Wahlund (68 slag i 3. runde, Srixon Tour #5) i J15, Leander Jahr (66 i 1. runde, Srixon #5), Pok Tuphok Pedersen (68 i 2. runde, Srixon #5) og Knut Magnus Erlandsen (63 i 3. runde, Srixon #7). 

Alle disse rundene var supersterke avvik. Meget imponerende runder!

Min vurdering: Når vi skal analysere hva de beste gjør, er antall slag mot feltet veldig interessant. Først regner vi ut snittscore per klasse for alle hull spilt på Srixon-touren i år. Det gir oss grunnlag for å se hvor de ulike spillerne tjener og taper slag mot feltet. 

For å vurdere prestasjonene er scoring mot par selvfølgelig alltid interessant. Men mot feltet er et datapunkt som naturlig justerer seg etter hullets vanskelighetsgrad. Det gir oss mye god informasjon.

Av rundene som tjente flest slag mot feltet, ble de syv beste levert i Future Camp-turneringer. For eksempel tjente Kayla Raastads 75-runde på åpningsdagen av den første campen hele 18,2 slag mot feltet, ettersom klassen ikke er like sterk og slet med forholdene.

2) Det er lettest å tjene slag på 1. runde

I tabellen under ser vi en del nøkkeltall fra G19-klassen per runde. Jeg har brukt denne klassen som eksempel fordi vi har mest data fra de eldste gutta. 

I tabellen har jeg filtrert bort Junior-NM fordi det var den eneste turneringen med cut i år – og dermed styrket snittet seg på runde 3.

Som vi av tabellen scorer spillerne markant bedre utover i turneringene, og tredjerunden dominerer i så å si alle parametere. 

Min vurdering: Jeg var ikke selv tilstede på alle turneringene i år. Derfor har jeg ingen oppfatning av vanskelighetsgraden per runde. Det kan tenkes at noen tredjerunder ble lettere grunnet vær eller pinneplasseringer, for eksempel. 

Men mønsteret har jeg sett uendelig mange ganger i både juniorgolf og college-golf. Jeg forventet å se en positiv score-utvikling utover i uka, nettopp som denne tabellen viser.

Under finner du den samme tabellen for jentenes U19-klasse. Også her har jeg filtrert ut Junior-NM). Og tallene viser mye av det samme som for gutta. De første rundene i turneringene har den høyeste snittscoren, og tredjerunden den laveste. 

Den største årsaken for både jentene og guttene er lavere «double-or-worse-rate», altså at spillerne blir bedre til å unngå de mest kostbare feilene, og dermed mørkeblå tall utover i turneringen.

Min vurdering: Tallene forteller at spillere som klarer å justere seg til forholdene raskt har en stor fordel i de første par rundene. Sammenlignet med tredjerundene, da flere spillere har funnet flyten og scorer bedre, kan du faktisk plukke opp «et gratis slag» på førsterundene ved å være godt forberedt (82.6 vs. 81.6 i snittscore).

Innspillrunder har betydning, så klart. Videre tror jeg vi ser effekter av det mentale og strategiske her. Mye av de høye tallene kommer fra de lange slagene som havner i trøbbel. Intensitetsnivået synker og komforten stiger for de fleste utover i turneringen som gjør det enklere å slå de frie drivene og innspillene. Utfordringen til spillerne her er å finne ut hvordan man kan svinge avslappet og aggressivt fra første utslag.

 3) Scoren blir dårligere etter bogey og verre 

Om vi bruker den samme tabellen igjen, men fjerner all filtrering, slik at vi får alle 44 000 spilte hull representert i datagrunnlaget, ser den slik ut: 

Tabellen over gir oss en «baseline» på +0.46 (den rød ringen). Dette tallet forteller Srixon-tourens samlede snittscore mot par per hull over hele sesongen. 

Ser vi nærmere på hva som skjer på det neste hullet etter en bogey eller verre, øker snittet til +0.58 (den blå ringen). Det betyr at norske juniorspillere presterer 26% dårligere rett etter et dårlig hull, at bogeyen eller verre blør over til neste hull. Og i mange tilfeller også enda lenger.

Når vi ser på utviklingen over de de tre neste hullene etter en bogey eller verre, er snittet +0.59 (den grønne ringen). 

Min vurdering: Differansen mellom «baseline» (0.46) og snittet av de neste tre hullene (0.59) utgjør nesten et halvt slag spredt over tre hull. Det betyr at en bogey eller verre koster spillerne nesten et halvt slag ekstra i snitt over de neste tre hullene. Her er det mange slag å hente!

PS! Om du vil se dine egne tall kan du filtrere på navn i dashbordet på nettsiden min. 

 4) De beste er best på å unngå kostbare feil

La meg understreke før vi går videre: De fortjente sammenlagtvinnerne (Order of Merit) på årets Srixon Tour var Ella Ingebretsen (Jenter U19), Mathias Aase (Gutter U15), Anne Witte-Skjelbred (Jenter U15) og Oscar Bråthe (Gutter U15).

I min analyse av årets tour har jeg imidlertid rangert spillerne på en annen måte enn den poengbaserte Order of Merit. 

Jeg har filtrert spillerne etter hvor mange slag de har tjent til feltet per hull de har spilt, og da i sin klasse. Jeg har også valgt at de minst må ha deltatt i to turneringer. 

Ved å rangere spillere i samme klasse, kan vi lære noe av scoringmønsteret til ulike grupper. Bildet under viser topp-15 i G19-klassen med denne logikken. 

La oss nå bryte ned disse tallene, og se nærmere på de ti beste spillerne denne sesongen. Igjen bruker vi Gutter U19 som eksempel fordi vi har mest data i denne klassen:

Tallene over er altså scoredata for årets ti beste i G19-klassen. Tallene under er for resten av spillerne. 

Min vurdering: Ikke overraskende er de ti høyest rangerte bedre i alle parametere. De ti beste er cirka fem slag bedre per runde enn de som ikke er topp-10. Men for meg er det mest interessante funnet at gapet på birdier bare er 5%. 

Det skiller altså mindre enn en birdie per runde mellom de ti beste og resten av feltet. Resten av gapet kan forklares med «bogey-avoidance», altså evnen til å unngå kostbare feil. 

De beste spiller ikke «jagende golf». Tvert imot, så tjener de 80% av slagene sine ved å begrense bogeyer og verre.

Om vi ser på den relative prestasjonen etter bogey er topp-10 spillerne ca. 37% dårligere rett etter bogey (0.11 mot 0.08 baseline). Her er spillerne utenfor topp-10 kun 16% dårligere (0.42 mot 0.36 baseline), mye drevet av at de har en mye høyere baseline fra før av.

Det interessante er at de beste «roer skuta» bedre over de neste tre hullene etter bogey enn spillerne utenfor topp-10. Her er det omtrent et 12% prestasjonsfall for topp-10 mot 19% fall for de andre. 

5) Jo vanskeligere hull, jo bedre for de beste

La meg avslutningsvis ta med en graf fra Srixon Tour i 2024. På den horisontale aksen har vi hullene gruppert etter hvor vanskelige de er, altså hvordan feltet snittet mot par. 

Det første datapunktet fra venstre viser oss hvordan topp-10 spillere (blå prikker) og resten av feltet (grønne prikker) presterte på de 10% letteste hullene for sesongen. 

Hvert datapunkt mot høyre representerer 10% av hullene til vi kommer til de aller vanskeligste lengst til høyre på grafen.

Min vurdering: Gapet mellom de grønne og blå prikkene er absolutt størst på de vanskeligste hullene. Dette henger på greip med tanke på hvor mye av slagene de beste tjener kommer fra å unngå feil. De vanskeligste hullene er ofte karakterisert av at de er lange, som oftest har trøbbel langs sidene av utslag og/eller innspill og at forholdene gjerne er krydret med litt vær og vind.

Hull som er midt-på-treet vanskelig, skiller mindre. Feltet gjør færre bogeyer og verre på de mest vanlige hullene.

Det interessante er at vi ser en økning i separasjon på de aller letteste hullene. Disse er typisk nå-bare par 5-hull, altså at de som slår lengst kan slå seg opp til green på to slag. Her kommer nok avvikene hvor de beste faktisk skiller seg ved å gjøre birdier. Vi kan se dette i par 5-scoring fra tabellene over også – de beste er under par.

Fellesnevneren er at dette også er lange hull som krever en god drive som unngår straff, pluss et lengre innspill mot green. Korte par 5-hull er ikke så forskjellig fra de vanskeligste par 4-hullene.

Oppsummering: Hvordan bli en av de beste?

Hovedårsaken til at de beste skiller seg ut her, er jo grunnferdigheter. Ønsker du å ta steget opp i eliten, må du rett og slett ha ferdighetene på plass. 

Alt teller, men det som skiller mest er nok ballstriking. Langsiktig jobbing med teknikk og fysikk, hvor du får nok mengde over tid, er nøkkelen.

Videre bør alle forsøke å optimalisere scoringen til ferdighetene man har. Det er dette som gjør det så gøy å konkurrere i golf! Ved hjelp av datagrunnlaget over kan vi enkelt se hvor norske juniorspillere har store lekkasjer, og hvor de som er godt forberedt og kjenner sitt eget spill kan plukke mange slag mot feltet. 

Lykke til med utviklingen denne vinteren til alle som skal spille Srixon Tour i 2026!

PS! Dashbordet er tilgjengelig på Mikkels hjemmeside. Der kan alle ønsker leke seg med filterne. Du kan også følge Mikkels artikler om junior-, college- og proffgolf på Substack.