Tekst og foto: Ole-Morten Rosted

Sju kilo lettere, men ikke på grunn av at golfproffen har vært for tjukk. Presset fra omverdenen, og ikke minst ham selv, ble for tungt å bære da golfspillet ikke ble som forventet. Anders Kristiansen kan skilte med VM- og EM-gull som junior. Han var en junior helt i verdenstoppen og ble spådd en lysende golfkarriere. I 2006 møtte han Rory McIlroy i EM. I dag er Rory blant de beste i verden. Når en slik spiller blir slått, er det klart mange forventninger blir lagt på en ung norsk spillers skuldre.

– Det er klart jeg ser tilbake og tenker jeg kunne kanskje vært et sted rundt der, men slik har det ikke blitt.

I 2010 var det full stopp for sarpingen. Han måtte nærmest legge bort golfkøllene for en skade. En skade som har tatt lang tid å komme tilbake fra.

– Jeg følte at jeg var tilbake, men spillet varierte så veldig i starten på sesongen. Det fantes ingen stabilitet i spillet mitt. De psykiske problemene ble bare vanskeligere og vanskeligere å takle. Fikk heller ikke de resultatene som jeg håpet på skulle komme.

Bare verre og verre

– Når begynte problemene å tårne seg opp?

– Det var i sommer på Ecco Tour på Mørk. Så fulgte Challenge Tour på Byneset og Challenge Tour i Danmark. Jeg nærmest gruet meg til å spille. Bare det negative med golfen, banene og det rundt var i hodet mitt. Ikke det at jeg fikk lov til å gjøre det jeg liker aller best her i livet.

Anders lener seg tilbake og trekker pusten før han går videre.

– Jeg hadde det veldig tøft. Under turneringer sov jeg kanskje en time hver natt.

Spiste stort sett ingen ting så lenge turne- ringen varte. Tok jeg litt mat, var det bare å gå på toalettet for å kaste det opp igjen.

Derav de sju kiloene som er borte.

Han titter ut på golfbanen på Opsund og forteller at det var kun de negative tankene som hadde tatt over styringen.

Fikk hjelp

– Har du fått den hjelpen du skulle hatt?

– Jeg har veldig flinke personer rundt meg, og de har gjort alt de kan. Det er jeg som ikke på noen måte har vært flink nok til å lytte. Etter hvert har det gått opp et lys for meg. Må innrømme at det var fryktelig tungt og vondt å innrømme at jeg trenger hjelp. Det kunne ikke fortsette slik det var. Da kunne det gått helt galt.

– Ville du klart å komme ut selv?

– Nei, så lenge de negative tankene inne i meg hele tiden overstyrer det positive jeg holder på med, ser jeg i dag at jeg aldri ville klart det selv.

Anders er klar på at han burde tatt signalene for lenge siden.

– Du vet, når golfen som jeg i seks-sju år har holdt på med 10 til 12 timer hver eneste dag, plutselig er noe jeg er redd for, ligger det på det mentale plan.

– Hva er du nervøs for?

– Selvsagt er det for å spille dårlig og skuffe min sponsorer og folk rundt meg som gjør så mye for meg. Nervøs blir ikke det riktige ordet. Nervøs eller pirring i magen har jeg alltid når jeg skal spille turnering, for det er riktig for meg. Jeg var ikke nervøs før turneringene. Jeg var livredd, og det er en veldig stor forskjell, det.

For mye

– Har det blitt for mye golf fra for ung alder?

– Nå i ettertid vil jeg helt klart si ja. Jeg ville ikke innse det da jeg holdt på. Var sikker på at all tiden jeg la ned i trening og spill, var det viktige og riktige for meg. Alt dreide seg om golf og bare golf. Trengte ikke noen eller noe å flykte til. Det ble aldri gjort impulsive ting fra meg, for det hadde jeg ikke tid til. Det ser jeg nå har vært feil, men det får bli framtiden som skal nyte godt av det, medgir Anders.

Kristiansen er en perfeksjonist til fingerspissene. Aldri lei på å trene, og det skal være gode treningsøkter når han gjør det.

– Mangler helt klart tålmodighet for at ting tar tid. Liker dårlig å vente. Det er noe av det som har skjedd meg denne sesongen. Ville at ting skulle skje så mye raskere enn hva det har gjort.

Forandringer

Meningen var at 22-åringen skulle spilt kvalifiseringen til Europatouren i høst, den siste turneringen er for lengst spilt. Slik blir det når lysten og gleden er full- stendig borte.

– Hvordan ser du på framtiden?

– Nå skal jeg ta opp fag og la de store turneringene få seile sin egen sjø i første omgang. Gjennom Nordic League og turneringer her hjemme i Norge håper jeg å finne tilbake til golfgleden. Ser ikke bort fra at det blir tid til en del andre ting som fra tidligere har vært umulig for meg å gjøre.

– Jeg har lært at ting tar tid, og uten glede med det du gjør er det nytteløst. Nå skal tiden brukes godt og litt annerledes enn hva som har vært tilfelle i mange år, sier 22-åringen som har fått føle hva press kan føre til mentalt. Den kjører deg ikke bare helt ned i kjelleren, den setter en stopper for det meste.

Han er fast bestemt på å komme tilbake, men setter seg ikke lenger bombastiske mål.

 – Jeg må lære meg til å bruke tid, og du framskynder ingen ting i golf. Motivasjon til å vise hva jeg er god for har jeg, og den skal utnyttes, men nå blir det den lange veien tilbake. Å forhaste seg nytter ikke, medgir golfproffen.

Vi ber om en saklig og respektfull tone i kommentarfeltet. Usaklige kommentarer vil bli slettet.