De beste slagene kølle for kølle

Golf Worlds nylig omtalte ranking om de beste PGA Tour- spillerne i moderne tid har inspirert en ny liste: Her er de beste slagene i samme tid, kølle for kølle.

Publisert

Les også: De 100 beste PGA Tour-spillerne i moderne tid

De beste slagene siden 1980

(Foto: Getty Images)

Driver

Angel Carbrera

U.S. Open 2007

Hull 18, Oakmont CC, 4. runde

Det så ut til å rakne for Angel Cabrera da han gjorde seg klar til å slå utslaget på hull 18 i fjerderunden av U.S. Open på Oakmont CC. Cabrera hadde nettopp gjort to bogeys på rad for å falle tilbake i delt ledelse med Jim Furyk. Foran ham nå gjenstod et monster av et par 4-hull på 442 meter med smale fairways rammet inn av dype bunkere og ekstremt tykk rough. Argentineren klinte til, og driven som til slutt la seg til ro midt i fairway 317 meter unna gjorde det enkelt for Cabrera å slå seg inn på green og toputte for seier.

3-wood

T.C. Chen

U.S Open 1985

Hull 2, Oaklhand Hills CC, 1. runde

Kun 20 publikummere var til stede på den andre greenen da en av dagens siste grupper nærmet seg. Chen hadde 234 meter igjen på andreslaget sitt på par 5-hullet. Fire bunkere og en rekke av lønnetrær overvåket den vanskelige flaggplasseringen. Greenen var på to nivåer, og flagget var plassert bakerst i høyre hjørne på det øverste platået. Chens spoon fløy rett mot flagget og rullet i koppen for tidenes første albatross i et U.S. Open.

4-wood

Annika Sörenstam

Bank of America Colonial 2003

Hull 10, Colonial CC, 1. runde

Sjelden har et slag på PGA-touren vekket mer interesse en dette. Annika Sörenstam ble i 2003 den første kvinnelige deltageren i en PGA Tour-turnering siden Babe Zaharias i 1945. Rundt 4000 tilskuere, 150 fotografer, utallige TV-kameraer og et luftskip var til stede for å overvære begivenheten. Sörenstam ristet av seg nervene og slo wooden 222 meter til midten av fairway.

5-wood

David Toms

PGA Championship 2001

Hull 15, Atlanta AC, 3. runde

Et av PGA-mesterskapens mest minneverdige slag noensinne. David Toms kjempet om seier med Phil Mickelson. Man skjønte kanskje allerede under den tredje runden at dette var Toms sin uke. Par 3-hullet på 222 meter i nedoverbakke var omkranset av vann. Kortslående Toms måtte opp med femmerwooden, og slo ballen rett i koppen. 65-runden den dagen var nøkkelen til hans første majorseier noensinne.

Hybrid

Y.E. Yang

PGA Championship 2009

Hull 18, Hazeltine National GC, 4. runde

Tiger Woods hadde vunnet alle de 14 majorene han hadde ledet etter tre runder. Dette var den 15. Woods drivet først på det 72. hullet – langt og i fairway. Yang, som ledet med ett slag slo en svak drive kort, og ut i den snilleste delen av roughen. Derfra hadde han 192 meter inn til green i oppoverbakke, svak motvind, og en stor greenbunker rett i forkant. Yang slo hybriden milevis opp i luften, og ballen landet kattemykt nesten rett i hullet. Dermed ble han tidenes første asiatiske majorvinner på herresiden, og den første som klarte å bryte Woods sin utrolige majorstatistikk. Tiger har ikke vunnet en major siden.

(Fra 08:49)

1-jern

John Daly

U.S. Open 1993

Hull 17, Baltusrol GC, 2. runde

Da den lengstslående på touren stod overfor det lengste hullet i U.S. Open-historien, var det mange som lurte på om han kunne nå det på to slag. Baltusrols 17. par 5-hull var i tillegg til å spilles 575 meter langt også i oppoverbakke. Daly hadde ingen wooder i bagen under U.S. Open, og hadde 262 meter til pinnen etter driven. Daly dro opp sitt trofaste enerjern, klemte til å slo ballen helt opp til bakkant av green. Hans jernslag ble målt til 277 meter.

2-jern

Tom Watson

The Open Championship 1983

Hull 18, Royal Birkdale GC, 4. runde

I dagene med balataballer og tremateriale i køllehodet på woodene, var det 432 meter lange hull 18 på Royal Birkdale et fryktet par 4-hull. Etter et solid utslag, slo Tom Watson sitt andreslag fra 195 meter linjalrett mot green, mellom de tre dype pot-bunkerne som beskyttet forkanten av green. To putter fra fem meter sikret Watson hans femte The Open-tittel.

(Fra 00:20)

3-jern

Bernhard Langer

The Masters 1993

Hull 13, Augusta National, 4. runde

Hull 13 på sisterunden ble vendepunktet i runden som ga Bernhard Langer sin andre Masters-triumf. Med seks hull igjen å spille ledet tyskeren med to slag på Chip Beck. Beck hadde nettopp slått en utsøkt wood til greenen, og hadde en putt på åtte meter for eagle. Fra en vanskelig posisjon i fairway med ballen høyt over føttene svarte Langer med å slå sitt treerjern akkurat på innsiden av Beck sin ball. Beck misset, Langer senket for eagle og økte ledelsen som holdt hele veien inn.

4-jern

Louis Oosthuizen

The Masters 2012

Hull 2, Augusta National, 4. runde

Da sør-afrikanerens andreslag fra 230 meter på hull 2 i sisterunden av The Masters 2012 gikk rett i hullet, var det tidenes andre albatross i Masters-historien. I duell med Bubba Watson kom han likevel til kort i jakten på seier.

5-jern

Mark Calcavecchia

The Open Championship 1989

Hull 18, Royal Troon GC, omspill

Mark Calcavecchia var i duell med Wayne Grady og Greg Norman i tidenes første firehulls-omspill i The Open. Calcavecchia hadde honnøren på det fjerde og avsluttende omspillshullet – et par 4 på 414 meter. Amerikaneren endte i roughen, med en vanskelig vinkel inn til flagget fra drøye 180 meter. Norman som lå likt med Calcavecchia hadde nettopp slått i bunkeren. Calcavecchia valgte likevel å ikke spille safe. Femmerjernslaget la seg to meter unna koppen, og sikret Calcavecchia «The Claret Jug».

(Fra 50:40)

6-jern

Jonathan Byrd

Justin Timberlake Shriners Hospital for Children Open

Hull 17, TPC Summerlin, omspill

Mens både solen og temperaturen var i ferd med å forsvinne, møttes tre menn i omspill for å avgjøre turneringen. Byrd hadde honnøren. Fra 186 meter i svak nedoverbakke gikk Jonathan Byrds perfekte myke draw rett i hullet. Dette ble første gang et hole-in-one avgjorde utfallet av en PGA Tour-turnering.

7-jern

Shaun Micheel

PGA Championship 2003

Hull 18, Oak Hill CC, 4. runde

Micheel ledet med ett slag over Chad Campbell da de ankom det vanskelige avslutningshullet.  Micheel hadde vist svakhetstegn og vaklet seg gjennom de siste hullene, men gravde dypt da det gjaldt som mest. Liggende i lett rough fra 160 meter rappet verdens 175. rankede golfer hardt til på andreslaget. Ballen klarerte akkurat den seige roughen foran green, og landet bare noen få rotasjoner unna pinnen for en av tidenes mest overraskende majortriumfer.

8-jern

Corey Pavin

Honda Classic 1992

Hull 18, Weston Hills G&CC, 4. runde

Selv i sine glansdager, måtte Corey Pavin bruke tre slag for å komme seg inn på green på de fleste par 5-hull. Det samme gjaldt hull 18 under Honda Classic i 1992. Fra 124 meter, med et flagg som var plassert faretruende nære vannkanten, slo «The King of the Spin» ballen rett i hullet. Eaglen sørget for omspill mot Fred Couples, der han vant med birdie på det andre omspillshullet.

(Fra 0:21)

9-jern

Jim Furyk

BMW Championship 2013

Hull 15, Conway Farms GC, 2. runde

Furyk var på dette tidspunktet allerede fire under par etter fem hull (Furyk startet runden på hull 10). På det 15. par 4. hullet, hans sjette for dagen hadde Furyk 105 meter inn på andreslaget. Den lille drawen over bunkeren gikk rett i hullet for eagle, og var høydepunktet i runden på 12-under par – kun den sjette runden under 60 slag i tourens historie.

(Fra 0:10)

Pitching wedge

Isao Aoki

Hawaiian Open 1983

Hull 18, Waialae CC, 4. runde

Liggende i lett rough fra 117 meter, var Aoki avhengig av birdie for å tvinge Jack Renner ut i omspill. I stedet senket 40-åringen sitt innspill for eagle, og ble den første japanske vinneren på PGA-touren.

Gap-wedge

Bubba Watson

The Masters 2012

Hull 10, Augusta National, omspill

Bubba Watson så ut til å være ille ute da han slo utslaget på det første omspillshullet dypt inn i skoen. Umiddelbart trodde TV-seerne at hans eneste håp var å pitche seg ut i fairway, men i stedet lukket han bladet på sin 52-graderswedge, rappet til en monsterhook fra 150 meter til fem meter, og toputtet for sin første grønne jakke.

Sand wedge/lob wedge (fra sand)

Bob Tway

PGA Championship 1986

Hull 18, Inverness Club, 4.runde

Tway startet fjerderunden fire slag bak Greg Norman, men var likt med «hvithaien» da ett hull gjenstod. Det spøkte for Tway da han slo andreslaget på det avsluttende par 4-hullet i den dype bunkeren foran green, men bunkerslaget gikk rett i koppen.

Sand wedge/lob-wedge (fra gress)

Tiger Woods

The Masters 2005

Hull 16, Augusta National GC, 4. runde

Tiger Woods har gjort det til vane å produsere mirakuløse slag, men få har vært mer minneverdige enn dette. Woods hadde overtaket på Chris DiMarco gjennom hele sisterunden, men stod i fare for å falle på etterskudd da utslaget på hull 16 fløy langt over green, samtidig som DiMarco hadde en overkommelig birdieputt. Tiger sendte den tilsynelatende umulige chipen opp bakken langt til venstre for hullet, før bakken gjorde resten av jobben. Ballen ble liggende og hvile på hullkanten et lite sekund med Nike-logoen smilende mot kameraet før den falt ned for en usannsynlig birdie.

Putter

Jack Nicklaus

The Masters 1987

Hull 17, Augusta National, 4. runde

«The Golden Bear» sin birdieputt fra fire meter i nedoverbakke på hull 17 er kjent for å være en av de vanskeligste puttene å lese på Augusta National. I den lave ettermiddagssolen var det vanskelig å se de skjulte nyansene i greenen som heller begge veier, men 46-åringen var sikkerheten selv. Øyeblikket Nicklaus hever putteren mot himmelen når han innser at birdien er et faktum er et av golfhistoriens mest ikoniske øyeblikk. En av tidenes putter under press.

(Fra 5:50)

(Kilde: Golf World/golfdigest.com)

Powered by Labrador CMS