Med et handicap på +1,4 deltok han i turneringen Hemsedal Café Invitational. Der endte han opp med å senke banerekorden med utrolige ti slag.

– Først og fremst var det veldig gøy at runden kom akkurat på Hemsedal Golfkubb. Det var her jeg lærte å spille golf med broren min da jeg var i 6-7års alderen. Jeg var medlem i klubben tidligere, men har aldri vært klubbmester. Så det var gøy å få sette banerekord og bli hengt opp i klubbhuset! Det er jo et sted som jeg er veldig knyttet til og jeg er alltid avslappet i Hemsedal. Jeg har ikke vært på banen på 4-5 år, så banen var jo en helt annen. Regner med at jeg hadde fra 10-18 i hcp et sted sist gang jeg spilte banen.

– Par er 68 på banen og det var også banerekorden (banen åpnet i 1995). Så da jeg hadde spilt front nine og var -5, så visste jeg at mest sannsynlig ville sette banerekord. Selv om det ikke var noe stor turnering i det hele tatt, var jeg nervøs da jeg gikk ut på back nine. Jeg hadde jo rundet 29, så tankene begynte å svirre om en mulig runde på 50-tallet. Jeg traff green på hull 10 og hadde 3 meter for eagle men misset den akkurat. Neste hull er et par 5 på cirka 450 meter med et litt ekkelt utslag, men jeg tok driveren og slo over vannet, som gav meg et syverjern inn. Jeg slo ballen bra den dagen, så det ble en grei birdie der. Jeg gjorde en grei par på hull 12 og senket en 8 meters putt for birdie på 13. Det var da jeg virkelig beynte å skjønne at det var mulig med en runde på 50-tallet. 

– Etter at nervene hadde roet seg litt etter utslaget på hull 10, kom nervene igjen da jeg skjønte at jeg var nå -8 for runden og trengte kun en birdie til for en runde på 50-tallet. Jeg ble ubesluttsom og misset den eneste greenen for dagen på det tricky hull 14, men gjorde en bra up/down hvor jeg senket en 2m putt for par. Neste hull vurderte jeg å slå ut med jern og slå en wedge til greenen, ettersom jeg kun trengte en birdie til, men jeg sa til meg selv å ikke stoppe opp, så jeg slo driveren mot green. Ballen havnet i vannhinderet ved green, men jeg kunne slå ballen og slo en fin pitch til 1 meter og hullet i for birdie. Redningene jeg hadde på hull 14 og 15 for par og birdie var nok de viktigste hele runden. En birdie fulgte også etter en bra wedge på hull 8, og da visste jeg at 50-tallet kom til å skje. Spørsmålet var bare om det kom til å bli 57-58 eller 59? 

– Siste hullet var 166 meter og jeg slo et 8-jern fordi jeg var ganske nervøs. Slo et veldig bra 8-jern rett over pinnen til fire meter. Misset putten og sto igjen med 70 centimeter for 58. Jeg var ganske urolig, men klarte å presse i putten for -10 på runden. Det var veldig gøy og også veldig hyggelig å være tilbake til Hemsedal. Jeg er veldig fornøyd med at runden kom på et sted som jeg er såpass knyttet til. Jeg har trent mye teknisk i sommer med treneren min Kent Johanssen og det var deilig å ha kontroll over ballen igjen etter den treningen som har blitt lagt ned.

Norsk Golf gratulerer Mikkel med den imponerende runden!