Hull 3, par 4, 354 meter

Her lokkes spillerne til å går for greenen eller legge seg så nær som mulig. Legger de seg opp fra tee kan innspillet lett spinne ned i bunker. Det er vrient å redde seg inn igjen hvis man havner utenfor fairway eller over greenen. Spesielt sistnevnte er nesten umulig fra waste area til en green som heller nedover fra bak til front.

Hull 5, par 5, 527 meter

Den mest ekstreme greenen noen gang, ifølge Bill Coore. Han står for restaureringen av banen sammen med Ben Crenshaw. Den heller så mye ut mot sidene at senter er så godt som det eneste stedet å plassere flagget. Coore har sammenlignet greenen med panseret på en bil. En gammel bil med runde former. Det er lett for spillerne å nå dette par 5 hullet på to slag, men de kan ende opp med å rulle av og i trøbbel. Eller simpelthen putte seg av greenen. USGA valgte å gjøre hullet til par 5 fordi det hadde vært nærmest umulig å spille som par 4.

Hull 14, par 4, 433 meter

Heldigvis for spillerne er ikke denne greenen like dramatisk som de andre. Her vil du trolig få se mange spillere slå lave slag som ruller opp på greenen siden det er god plass på fairway i front. Bunkeren på høyre side er verst. Den er dyp og gir problemer på noen av de forventede flaggplasseringene.

Hull 15, par 3, 185

Mellomlangt par 3 som har fått plass til nye hullplasseringer. Coore og Crenshaw bygget om slik at greenen spilles mer slik den opprinnelig gjorde. Det er stor høydeforskjell fra front og opp mot midten.

Illustrasjoner – golf.com.