19-åringen vant samtlige fire runder, og satte samtidig rekord for beste totalscore (-12) i den årlige turneringa som spilles på Trondheim, Stiklestad, Byneset og Stjørdal golfklubber.

– Det var kult. Jeg imponerte meg selv. Jeg syns jeg burde levert bedre på Stiklestad, men forholdene var litt shabby, så egentlig er jeg veldig fornøyd med scoren, sier Nielsen til Norsk golf.

– Ettersom du var tittelforsvarer, var det noe annet enn seier som telte?

– Nei, det var det ikke. Det handlet om å vinne, og om å slå Sigurd Aune. Vi trener mye sammen og har mye rivalisering. Han har vært i norgestoppen som junior, og er en veldig god golfer. Så det er alltid kult å slå ham.

Mathias Nielsen vant midtnorsk mesterskap for andre år på rad. (Foto: Erik Eikebrokk)

Golf foran fotball

Nielsen har i flere år vært regnet som en talentfull fotballspiller, og signerte før denne sesongen a-lagskontrakt med Ranheim, som i fjor rykket ned fra Eliteserien. Før denne sesongen ble han lånt ut til Nardo på nivå tre, men han sier til Norsk golf at fotballsatsinga nå er trappet ned.

– Jeg vil ikke si lagt opp, men jeg har i hvert fall tatt det ned et par nivå. Nå skal jeg prøve å legge ned litt mer innsats i golfen, så får vi se hvor langt jeg kan ta det.

– Hva er årsaken til dette plutselige skiftet?

– Denne sesongen har vært litt skadeprega og etter litt konfrontasjoner med trener og lag, førte det til den beslutninga. Nå syns jeg golfen er litt artigere enn fotball, og jeg regner med det blir slik de neste årene.

Mer profesjonell

Etter seieren sier Nielsen at han ikke nødvendigvis spiller mer golf enn før, men at treninga har blitt bedre og mer systematisk.

– I sommer har det vært litt mer golf på grunn av nm, midtnorsk og forskjellige turneringer jeg har spilt. Mengden golf har nok vært den samme som før, men jeg trener mer systematisk på det jeg er dårlig på, i stedet for å bare gå rundt og spille ni hull. Det er mer profesjonelt. Jeg trener mer sving, mer putting, trener mer på å bli bedre på de spesifikke tingene jeg må bli bedre på. Det er for å bli en bedre golfspiller rett og slett.

Jens Petter Gresseth endte på tredjeplass. Her putter han på hull 12 på Stjørdal. (Foto: Erik Eikebrokk)

– Hjelper det?

– Ja, det merker jeg godt. Putteren er bedre. Jeg slår lengre. Jeg slår rettere. Alt er ti prosent bedre enn i fjor, vil jeg si.

– Hva er neste mål nå?

– Jeg har veldig lyst til å spille siste norgescupen på Hauger, og klubbmesterskapet. Vi får se hvordan vinteren blir med mer aktiv golftrening enn før. Så får vi se hva neste sesong vinter, og hvordan jeg ligger an i forhold til norsktoppen. Jeg har satt meg et mål om å være på et habilt nivå i enten fotball eller golf før jeg blir 25 år.

– Men akkurat nå tyder det på at det blir i golf?

– Ja, akkurat nå ser det slik ut. Nå er det nok 80/20, vil jeg si.

Med en rekordscore på -12 vant Nielsen med tolv slags margin ned til klubbkamerat Aune. Jens Petter Gresseth tok tredjeplassen (+19).

– En drøm

Turneringsansvarlig Einar Olsvik, som selv endte på 9. plass, var strålende fornøyd etter at premiebordet var tømt, etter det som var rekordstor deltagelse over de tre klassene (88 spillere).

– Det har vært en drøm å få dette til å bli rundt hundre spillere. Det har vært en drøm, men virkeligheten er mye bedre enn drømmen. Deltagelsen og det nivået som er vist på de fire banene, og med Nielsens turneringsscore, tilsier at nivået i klasse A er blitt bedre, og at bredden har blitt større, sier Olsvik.

Turneringsleder Einar Olsvik. (Foto: Erik Eikebrokk)

Turneringa ble innleda på Stjørdal torsdag 6. august, før ferden gikk videre til henholdsvis Byneset, Trondheim og finalerunde på Stiklestad. Til sammen ti golfklubber var representert, fra Ålesund sørvest, til Namsos og Steinkjer i nord. Og selv om handicapspennet gikk fra +3,3 til 36, er Olsvik klar på at dette er ei eliteturnering.

– Ja, det er det. Det er invitasjon til alle gode golfere i regionen, men de må sette av tid til å spille turneringa. Vinner man her, blir man midtnorsk mester. Enkelt og greit.

– Er det ei viktig turnering?

– Ja, det er det. Den er viktig for markedsføringa for golfanleggene i Trøndelag. Man får komme til tip top shapa baner der folk møtes på tvers av klubber. Vi kunne tenkt oss deltagelse fra enda flere klubber. Målet vårt er å knytte golfverden enda tettere sammen enn når det bare er spillere i én klubb som spiller mot hverandre. For golf er en folkesport.

Klasse B ble vunnet av Helge Skjervø (Stiklestad gk), mens klasse C ble vunnet at Junnette Hernandez (Frøya gk).

Regeldrama

Selv om seierskampen i realiteten ble avgjort tidlig, viste en hendelse på hull 17 på Stiklestad (et par 4-hull) at engasjement og konkurranseinstinkt gjelder uavhengig av om man spiller om seier eller ikke:

Kort fortalt gikk hendelsen ut på at spiller A i en firerflight slo sitt utslag i retning av et sidevannshinder. Spillerne var enige om at ballen må ha gått i hinderet, og det ble ikke slått en provisorisk ball. På vei mot hinderet kikket spiller A etter ballen på et tidligere punkt enn det antatte skjæringspunktet, noe som førte til at spiller B mente spiller A dermed antydet at han ikke var sikker på at ballen hadde gått i vannet. Spiller B mente derfor bestemt at ballen var tapt, og spiller A endte derfor opp med å gå tilbake til tee for å sette en ny ball i spill, i stedet for å droppe ved hinderet, som intensjonen var.

Hull 7 på Stiklestad. Her fra en annen flight enn den som er omtalt i regeltvisten. (Foto: Erik Eikebrokk)

Det var ingen dommer til stede på turneringa, men spillerne kunne ha ringt turneringsansvarlig Olsvik (som selv spilte) ved eventuelle tvister.

Jeg tar ingen beslutning der det er tvil. I denne situasjonen ville jeg bedt spillerne spille to baller, slik at vi kunne tatt avgjørelsen i ettertid for å unngå dårlig luft i flighten, sier Olsvik.

– Hvorfor var det ikke en dommer til stede?

– Vi har ingen dommer til stede på turneringa, men vi har en dommer som vi kan ringe opp. Vi bruker de dommerne som vi kjenner, og i dette tilfellet kunne vi ringt opp en dommer for å ta en avgjørelse. Jeg tar ingen beslutning uten at jeg har snakka med en dommer, men jeg kunne nok informert bedre om hvordan slike tvister skal avgjøres.

– Ettersom du spiller selv, og du kaller dette ei eliteturnering; vil det være naturlig å vurdere å invitere en dommer til neste år?

– Det er et økonomisk spørsmål, men hvis vi skal ta dette her til nye høyder, så må vi se på muligheten for å få med en dommer. Det er et pluss for turneringa, og gjør at man blir tryggere på regelverk og habilitet.

Trondheim gk var i perfekt stand i perfekt trøndervær. Så slo været totalt om, og turneringa måtte utsettes en drøy halvtime. (Foto: Erik Eikebrokk)

– 95 prosent sikker

Rolf Karlsen er turneringskonsulent i Norges golfforbund. Han er klar på at det er spiller A som har rett i dette tilfellet, og at spiller B tar feil.

– Hvis spillerne er enige på tee om at ballen har gått i hinder, så er den beslutninga endelig. Dette er uavhengig av om spilleren leter etter ballen bortenfor punktet der de tror ballen har krysset ut i hinderet. I praksis sier golfreglene at man skal være 95 prosent sikker. Det vil også være innafor regelverket om spiller A finner ballen i forkant av sidevannshinderet, sier Karlsen, til Norsk golf.

– Arrangøren sier at dette er en eliteturnering. Burde det ikke vært en dommer til stede da?

– Jo, det syns jeg absolutt. Forbundet tar 50 kroner per spiller i eliteklassen, i dette tilfellet A-klassen, for å stille med dommer. Forbundet dekker også eventuell kost og losji, som er den eneste lønna dommere får. Så det er ikke snakk om store kostnader. Det går også an å kategorisere turneringa som regiontour.

For ordens skyld: Journalisten deltok også i turneringa.

Leaderboard