Da spillerne ved Tjøme GK pegget opp på hull en onsdag ettermiddag denne uken, var det plutselig satt opp et nytt skilt ved teestedet:

«Min oppgave er å holde greenen på dette hullet fri for nedslagsmerker. Fint om du tar ditt! – Ole Engstrøm, engasjert medlem og fadder for hull 1 og 10», står det på skiltet.

Hvert av hullene på Tjøme Golfbane har nå fått sin egen fadder. Ved alle teesteder står det en liten beskjed fra fadderen, som har påtatt seg et ekstra lite ansvar for å sørge for at hullet holder seg i god stand. 

Det var Ole Engstrøm, styreformann i baneselskapet, som er hjernen bak ideen. Han håndplukket ni engasjerte ildsjeler som har tatt på seg ansvaret med stor stolthet.

– Tanken var å gjøre en litt annen vri enn å ha en marshall som kjører rundt og hever pekefingeren mot de som ikke har gjort ditt og datt. Fadderordningen er kanskje en litt mer sjarmerende måte å oppnå det samme på, pluss at det er en fin måte å synliggjøre de som gjør en ekstra innsats, smiler Engstrøm.

Han sier fadderordningen er ment som en morsom gimmick, men at det også skal fungere som en ekstra kommunikasjonskanal for spillerne som har en formening om forholdene på banen.

–  Det er ikke slik at vi som er faddere drar på golfbanen for å sjekke at hullet «vårt» er i orden hver dag. Det handler om å holde et ekstra øye med golfhullet, og hvis det er noe å rapportere så tar man det direkte videre til formannen i banekomiteen. Spiller man eller snakker man med noen som har ris eller ros, tar man det også videre til banekomiteen. Så enkelt er det, forklarer Engstrøm.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

22 roboter i roughen

Også mellom golfhullene har baneselskapet tenkt utenfor boksen. Dagene der greenkeeperen buker mye tid på klippe roughen på banen er talte. Istedenfor kjører 22 flittige roboter rundt på banen til enhver tid og «tygger» i seg gress. Engstrøm sier det har spart klubben for store kostnader.

– Det fungerer vanvittig bra. Vi stiller de inn på 52 millimeter. Det gjør at folk finner ballen sin, og spillet går raskere. Folk synes attpåtil at det er hyggelig med «skilpaddene» som vagger bortover banen. Jeg har til og med sett noen som har hilst på dem!

Engstrøm har ikke hørt om noen andre baner – verken i Norge eller i verden – som klipper hundre prosent av roughene med roboter.

– Å bruke banemannskapet på å klippe roughen er bortkastet for oss. En greenkeeper må først og fremst jobbe med det som betyr mye for medlemmene: greenene. Da er det til stor hjelp når greenkeeperen slipper å bruke verdifull tid på å klippe roughen dag ut og dag inn.

Baneselskapet kjøpte robotene gjennom en gunstig avtale med Husqvarna. De ønsket å bruke Tjømes eksempel som et referanseprosjekt for lignende avtaler i fremtiden.

– Robotene er nedskrevet over tre år og har en garanti på ti år. De eneste driftskostnadene går ut på å skifte barberbladene en gang i året. Det er ingenting sammenlignet med en stor roughklipper.

– Det har vært et veldig lønnsomt prosjekt, konkluderer Engstrøm.