2021 ble et nytt rekordår for norske golfklubber. Antall medlemskap økte med 13 prosent, og på to år har antall bestilte golfrunder mer enn doblet seg.

Samtidig har snittalderen på norske golfspillere for første gang falt under 50 år. Bare i 2021 økte antallet spillere i alderen 20 til 36 år med 40,8 prosent, og fra å være 21 721 spillere i målgruppen i januar 2021 var det hele 32 060 spillere i kategorien «unge voksne» ved utgangen av året.

Aller størst har økningen vært hos Karasjok GK, hvor de siden starten av «golfboomen» har fått hele 900 flere medlemmer i alderen 20-36 år.

Det tilsvarer omtrent en tredel av klubbens totale antall medlemskap, og målt i antall medlemmer er klubben i dag Norges nest største golfklubb bak Preikestolen GK i Rogaland. De to klubbene har til felles at brorparten av deres medlemsmasse består av fjernmedlemmer.

André Jåtog er ikke overrasket over at den billigste klubben også er mest populær blant de unge. Jåtog har bakgrunn som daglig leder i Bærum GK, men jobber i dag som konsulent for NGF i forbindelse med medlemssundersøkelsen «Golfspilleren i sentrum».

– At Karasjok har størst vekst, henger veldig på greip. Vi vet at denne målgruppen er en prissensitiv målgruppe med høye krav til sitt medlemskap. De har mye annet de også ønsker å bruke penger på, sier Jåtog.

Ifølge tall fra «Golfspilleren i sentrum», som benyttes av 63 klubber i Norge, er spillere i alderen 20 til 30 år den minst tilfredse målgruppen av norske golfspillere.

Jåtog sier dette bekrefter at golfen ikke er lagd for de unge, men for de aller ivrigste golferne på 60 pluss.

– De aktive «superbrukerne» har fått lage golfen i sitt bilde og har funnet sin posisjon i klubben. Det har ikke 20- til 30-åringen fått gjøre ennå, og de føler ikke at golfsporten er lagd for dem. 

– De synes ikke at golf er for dyrt, men de opplever ikke nok valuta for pengene de betaler, sier Jåtog.

Les også: Nytt rekordår for Golf-Norge: – Målet er å beholde alle

(Artikkelen fortsetter under)

André Jåtog sier golfen i Norge foreløpig ikke er tilpasset hvordan unge voksne ønsker at den skal være. (Foto: Anne Hoftun Knudsen/Norsk Golf)

Trenger mer kunnskap

Tor-Anders Hanssen, generalsekretær i NGF, sier Karasjoks vekst er et uttrykk for at de tilbyr noe som er viktig for målgruppen:

– De fyller en funksjon, for de tar imot mange av dem som står på ventelister, og når man er ny i golfsporten og er usikker på hvor man kommer til å spille, er det kanskje ikke så fristende å begynne med et fullt medlemskap i en stor klubb. Fjernmedlemskap blir en måte å prøve seg litt frem på for dem som er usikre på hvor mye golf de får spilt.

– Karasjok er veldig tydelige i sin markedsføring. Er du ny i golfen og googler billige medlemskap, kommer Karasjok først opp. Hos andre klubber må man lete godt for å finne frem til deres billigste medlemskap. 

Hanssen sammenligner med SATS sine nettsider, der det første som vises, er månedsprisen på det billigste medlemskapet. Klikker man seg inn her, kan man deretter bygge på med flere tjenester og aktiviteter til økt pris.

Det står i kontrast til hvordan det er hos mange klubber. 

– Mange unge blir nok skremt når den første prisen som møter dem på nettsiden til lokalklubben, er den dyreste årskontingenten på nesten 10 000 kroner.

Hanssen advarer mot at den store veksten klubbene har opplevd de siste to årene, ikke må bli en hvilepute. I takt med at generasjonsskiftet som er i gang i flere klubber, er det naturlig at også ønskene og behovene til medlemsmassen endres.

– Ingen trær vokser inn i himmelen, og det er viktig at klubbene utvikler seg i takt med medlemsmassen. Hvis ikke risikerer man å miste mange av dem på sikt i konkurranse med alle andre aktiviteter de kan holde på med. 

– En god start vil være at klubbene skaffer seg mer kunnskap om hva de unge i klubben ønsker, for eksempel ved å gjennomføre spørreundersøkelser eller invitere dem til en prat.

(Artikkelen forstetter under)

Generalsekretær Tor-Anders Hanssen advarer mot at den store oppturen klubbene har hatt, ikke må bli en hvilepute. (Foto: Norges Golfforbund)

André Jåtog sier et konkret forslag er at klubbene lager egne komiteer for spillere i alderen 20 til 35 år og aktiverer nøkkelpersoner i dette segmentet.

– Klubbene har tradisjon for junior- og seniorkomiteer, så hvorfor ikke for unge voksne også, spør han.

– Vi vet at denne gruppen ikke ønsker de samme tingene som de etablerte, eldre golferne. De har store sosiale nettverk og ønsker ikke å bli kjent med mange nye i klubben. De vil henge med sine egne kompiser og treffe folk som er like dem selv. Derfor er det helt uinteressant for dem å bli dyttet inn i vanlige klubbturneringer.

– Hva med egne kompis- eller venninnetreninger for dem som ikke ønsker å trene med mange andre «randoms» i klubben? Eller nattgolf, speedgolf, E-sport-turneringer eller sosiale turneringer med åpent klubbhus på kvelden med maks-aldersgrense?

Jåtog tror timingen på at klubbene kan begynne å teste ut nye produkter og aktiviteter for unge, er perfekt nå som de har fått mer økonomisk albuerom under golfboomen.

– Klubbene må lage produkter hvor de forsøker å skape en atferd hvor man er medlem i lokalklubben livet ut. Da har du en inntekt hele livet i stedet for at du bare får inntekt fra de bikker 50 år. All statistikk tilsier at hvis folk er medlem der de bor, vil de også spille mer golf.

Les også: Må tenke nytt: – Halvparten av de nye golferne kan forsvinne

Kapasiteten må opp

Hovedårsaken til at unge voksne opplever at de ikke får nok valuta for sine medlemskapspenger, handler om at det ikke er nok tilgjengelige starttider. 

I pressområdene rundt de store byene har kampen om starttider vært så intens at mange klubber har sett seg nødt til å innføre begrensninger på hvor mange runder spillere kan booke samtidig, hvor mange dager i forveien medlemmer og ikke-medlemmer kan bestille, og medlemstak med ventelister.

Tor-Anders Hanssen sier det er flere måter å utvide antallet tilgjengelige starttider på. Et forslag er å holde av enkelte dager til bare nihullsrunder, slik at man kan bestille starttider enten på front- eller back-nine. Det vil doble antallet tilgjengelige starttider.

– Og jeg tror mange klubber vil være tjent med å begrense antallet klubbturneringer. Det er ofte et fåtall av de aller ivrigste spillerne som deltar i disse, men det okkuperer mange av starttidene i løpet av en uke. Unge voksne har sjelden den samme muligheten eller viljen til å planlegge runder mange dager i forkant og ønsker å være mer spontane. Det krever også flere tilgjengelige starttider.

Ifølge tall fra Golfspilleren i sentrum ønsker bare åtte til tolv prosent av medlemmene i klubbene å spille klubbturneringer.

Hanssen sier flere klubber også bør se på muligheter for samarbeid med naboklubber for å utnytte ledig kapasitet.

En klubb som gjør dette, er Asker Golfklubb. Matthias Gullberg, daglig leder i Asker GK, ble tatt på senga da koronaviruset brøt ut våren 2020 og klubben plutselig fikk 300 nye medlemmer den første måneden. 

De bestemte seg for å innføre medlemsstopp, og i dag er nærmere 80 prosent av de som står på ventelisten, i kategorien unge voksne. Disse henvises nå til Askers samarbeidsklubber.

Gullberg sier det er med et tungt hjerte at de må takke nei til så mange unge medlemmer. Spesielt siden det er nettopp denne målgruppen mange klubber har ønsket seg under nedgangstidene fra 2009 til 2019.

Han sier det er naturlig at mange av de unge søker seg til postkasseklubber mens de står på ventelister.

– At mange melder seg inn i Preikestolen og Karasjok, er et resultat av at mange av oss andre dessverre ikke har plass. 

(Artikkelen fortsetter under)

Matthias Gullberg i Asker GK sier de unge spillerne på klubben får skylden for at kapasiteten på banen har vært sprengt. Det sier han er trist – spesielt siden det overhodet ikke stemmer.

Gullberg mener situasjonen i dag er sammenlignbar med den første golfboomen for 20 år siden da det var for få golfbaner i Norge. De nyopprettede «postkasseklubbene» sørget for at mange fikk sikret et billig golfmedlemskap mens de måtte stå på venteliste i lokalklubben.

Da nedgangstidene kom og ventelistene forsvant, beholdt mange likevel sine fjernmedlemskap, og mange klubber begynte å se på «postkasseklubbene» som konkurrenter. 

– Det er viktig at klubbene finner løsninger som gjør at man ikke havner i samme situasjon igjen, sier Gullberg, som for øvrig også er styreleder for Norsk Golfadministrasjonsforening (GAF).

Han synes det er rart at ikke flere større klubber bruker systemet på samme måte som Karasjok og Preikestolen og tilbyr rene greenfeemedlemskap uten spillerett på hjemmeklubben.

– Hvis en klubb ser med bekymring på at disse klubbene vokser og vil hindre lekkasje dit, er det ingenting som hindrer dem i å innføre en lignende medlemskategori selv.

André Jåtog mener golfklubbene delvis kan skylde seg selv for at klubbene med mange fjernmedlemmer har kunnet vokse seg så store.

– Hvis en klubb vet at en som er ny i golfen bare er villig til å betale 1000 kroner, må de spørre seg selv: Hva kan jeg tilby dem for dette?

(Les også: Golfboomens bakside)

De unge får skylda

En viktig grunn til at Asker Golfklubb har blitt populær blant unge voksne, er differensierte medlemskapspriser for juniorer og unge voksne. 

Her betaler eksempelvis spillere i alderen 20 til 22 år 2700 kroner i årskontingent og fri tilgang til banen, spillere fra 23 til 25 år betaler 3500 kroner, og så videre.

– Denne aldersgruppen er veldig prissensitiv, og stadig flere klubber har innført en lignende trappetrinnsmodell. Vi kunne sannsynligvis tatt enda mer betalt, men vi vet det også kommer en dag etter korona, og vi ønsker ikke å slå beina vekk under denne gruppen, sier Gullberg.

Han sier den stadig yngre medlemsmassen har gitt grobunn for misnøye blant flere av klubbens eldre medlemmer.

Noen av de mest aktive seniorene som tidligere kunne boltre seg i ledige starttider på banen, gir de unge skylda for at det nå er blitt stappfullt. 

Det synes Gullberg er trist.

– Det har vokst frem en formening blant de eldre voksne om at de nye ungdommene kommer og tar plassen deres. Det stemmer rett og slett ikke. Her på Asker ser vi at den store økningen i aktivitet de siste par årene først og fremst skyldes at godt voksne medlemmer spiller mye mer enn hva de gjorde før korona. Tallene er veldig tydelige, og det gjør at det blir kamp om starttidene.

(Artikkelen fortsetter under)

Stadig flere klubber gjør som Asker GK og har trappetrinnsmodeller på sine medlemskap. (Skjermdump fra askergolf.no)

– Tenk skreddersøm!

André Jåtog sier at klubber som ønsker å gjøre seg mer attraktive for yngre målgrupper, må tørre å gjøre seg litt upopulære blant de mest aktive og høylytte «superbrukerne». 

– Medlemsundersøkelsen viser at de eldre og mest aktive har det veldig bra i sin klubb. Og man kan argumentere for at de har det nesten litt for bra.

Les også: Den norske golferen er blitt mindre fornøyd

– Det er blant de yngre segmentene det skorter og vi ikke er gode nok, og det er disse vi skal leve av de neste 30-40 årene. De må få mulighet til å skape golfen i sitt bilde. Dette betyr ikke at klubbene skal endre på alt de gjør og slutte å gi eldre medlemmer tilgang. Det handler om å skape mer rom for alle, bedyrer Jåtog.

Han tror flere klubber vil være tjent med å posisjonere seg enda tydeligere i markedet ved å segmentere etter hvilke målgrupper de ønsker å satse aller hardest på. 

Når klubbens produkt er skreddersydd bestemte målgrupper, vil disse medlemmene også bli mer fornøyde.

Men vil ikke dette føre til at klubbene også sier nei til mange potensielle medlemmer utenfor deres definerte målgruppe?

– Definerer du klubben din som en «pensjonistklubb», vet du for eksempel at da skal det være en benk å sitte på ved alle teesteder, og det er kanskje vaffel eller napoleonskake inkludert i greenfeeprisen. Det er betyr IKKE at juniorer og andre ikke kan trives der. Det handler om at pensjonistene skal trives ekstra godt!, sier Jåtog, med trykk på ekstra.

– Folk misforstår segmentering og tror det handler om å velge bort alle de andre. Segmentering handler derimot om at man viser hvem man satser spesielt mye på, konstaterer Jåtog.

Les også: Eventyrlig juniorvekst i Golf-Norge