Dette er hjemstedet til min tidligere college-lagkamerat Ben, som jeg trener og reiser sammen med under oppholdet mitt her i USA.

Innbyggerne i Arbuckle lever for det meste av jordbruk, noe som gjenspeiler seg i omgivelsene bestående av endeløse jorder. Sånn jeg har forstått det er det hovedsakelig peanøtter, valnøtter og mandler som er «byens» største eksportvarer, men etter den så langt tørreste vinteren på nesten 100 år her, sanser man en form for desperasjon blant bøndene.

Vanligvis er vinteren regnværets høysesong her i Nord-California, men ettersom det nesten ikke har regnet noe så langt hele vinteren, begynner bøndenes vann-reservoarer å bli tomme, og folk frykter for årets avlinger.

Enten man hører på den lokale radiostasjonen, sitter rundt middagsbordet, eller oppholder seg blant hobby golferne i klubbhuset, er det ingen tvil om at dette mye omtalte «været» er det mest populære temaet å snakke om. Mangel på regn betyr imidlertid bedre golf vær, noe i alle fall jeg er happy med!

Livet her ute på landet er definitivt noe annerledes enn hva jeg er vant til, men samtidig er det morsomt å oppleve noe litt utenom det vanlige. I går kveld var jeg med hele familien til Ben på PBR (Professional Bullriding) inne på basketarenaen til NBA laget Sacramento Kings.

Her var jeg omringet av mennesker ikledd boots, skinn vester og cowboy hatter, som alle hadde tatt turen inn til hovedstaden for å se verdens beste «bullridere». Disse gutta lever av å klamre seg fast til hoppende okser, og målet er å klare å holde seg fast i åtte sekunder fra porten åpnes for å få et godkjent «ride».

Etter dette er det opp til juryen å bestemme hvilken score rytteren får, basert på hvor vill oksen var, altså hvor vanskelig det var for rytteren å holde seg på oksen for alle åtte sekundene.

Til tross for at jeg anser meg selv som en sportsidiot kan jeg innrømme at jeg ikke har hatt noe særlig forhold til «bullriding» før dette. Selv om det var veldig annerledes enn hva jeg vanligvis følger med på, var det utrolig kult å få oppleve det.

Det råeste var kanskje å se hvor atletiske de enormt svære oksene er, og hvor mye krefter det er i dem. Flere ristet av seg «bullriderne» som fluer i løpet av kun få sekunder, og jeg var glad jeg hadde sitteplass på tribunen og ikke på okseryggen!

Helt til slutt vil jeg bare benytte sjansen til å gratulere min tidlige college-lagkamerat og gode venn Lars-Fredrik, som giftet seg med Kaja i går.  Lars-Fredrik er veldig strukturert og har en fantastisk arbeidsmoral, noe jeg lærte mye av som «sophomore» på college.
Jeg er veldig lei meg for at jeg ikke fikk vært med i bryllupet, men etter hva jeg har sett på sosiale medier, virker det i alle fall som at arrangementet var fullstendig vellykket! ☺

Vi snakkes igjen neste uke.

Anders