(RANCHO MIRAGE, CALIFORNIA) Denne uken er første gang undertegnede er til stede på en LPGA-major i USA. Det er mye  prat her om de unge kometene som tar LPGA-touren med storm, anført av den 17 år gamle verdenseneren Lydia Ko.

Derfor har de to første dagene fra Mission Hills vært en overraskende opplevelse: Jeg forventet et langt yngre publikum enn hva som faktisk er tilfelle. 

Når man får så mange golfentusiaster samlet på ett og samme sted, blir «forgubbingen» av golfsporten åpenbar. Siden 2009 har det vært en dramatisk økning i snittalderen til golfere over hele verden. 

Jeg trodde likevel publikummet på en LPGA-turnering skulle stå i kontrast til denne statistikken. Men den gang ei. 

Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at juniorer utgjør under en prosent av alle tilskuere her. Jeg overdriver heller ikke når jeg sier at snittalderen på publikummet her er ligger tett opp mot 60.

Jeg spurte en Golf Channel-reporter om dette også er tilfelle i vanlige LPGA-turneringer, noe han kunne bekrefte:

«Even worse», svarte han lakonisk.

For meg føles dette som en forspilt mulighet fra LPGA-touren sin side. LPGA Tour er i en unik posisjon: De unge stjernene blomstrer opp en etter en, og en 17 år gammel verdensener ville vært uhørt i de fleste andre idretter.

Golf er og vil alltid først og fremst være en «voksensport», men akkurat på LPGA-touren er potensialet for å tiltrekke et yngre publikum så mye større.

Her kommer du ekstremt tett på spillerne, og spillerne vandrer fritt rundt i publikumsområdene før og etter rundene. Og de stiller gladelig opp for selfies og autografskriving.

Det er nok ikke mange andre verdensidretter der tilgjengeligheten til selv de største stjernene er så god som her. Og dette i en av kvinnegolfens fem største turneringer!

Så hvorfor benytter ikke flere amerikanske ungdom påskefrien til å se verdens beste damer i aksjon?

Jeg tror svaret er så enkelt som at det rett og slett er for kjedelig.

Lesertall på norskgolf.no viser at de yngre er langt mer interesserte i å lese om turneringer enn andre stoffområder. Det er imidlertid noe helt annet å  følge en turnering live.

I publikumsområdene er det et fravær av aktiviteter rettet mot barn og unge. Selv i den designerte autograf-boden på baksiden av scorekort-mottaket er det først og fremst de godt voksne som stiller seg i kø.

LPGA Tour er riktignok flinke til å bruke sosiale medier aktivt – både Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat – for å nå ut til et yngre publikum. Men hva hjelper det hvis det å følge en golfturnering live oppleves som noe forbeholdt de spesielt interesserte?

Tempoet er tregt, og det skal spilles fem timer lange runder over fire dager.

Mange har spådd en dramatisk nedgang i interessen for å følge turneringsgolf – og ikke bare PGA Tour – når Tiger Woods en dag legger opp.

Det kan markere starten på etterlengtet nytenkning fra turneringsarrangører, TV-produsenter og ikke minst de høye herrer i golfens styringsorganer.

Hvem sier for eksempel at alle turneringer må være over fire runder? 

Les: Slik vil norske golfprofiler forbedre golfsporten

Da Norsk Golf i fjor stilte et utvalg personer i det norske golfmiljøet hva de ville gjort for å forbedre golfsporten, svarte LPGA-caddie Andreas Thorp som kjenner touren fra innsiden følgende:

«Jeg vil endre måten vi spiller turneringer på. 72 hull er altfor mye og folk finner det kjedelig å se på, både live og foran skjermen. Vi taper mot andre idretter som tennis, hockey, basketball osv. Skiskyting gikk over til fellesstart for flere år siden. Langrenn begynte med sprint. Golf kunne for eksempel bli spilt i sprintturneringer, flere matchplay, lagspill og lignende. Med sprintturnering mener jeg 36 eller 18 hull. Det er nesten ingen som bryr seg om hva som skjer før på søndagen i en 72-hulls turnering uansett. Poenget mitt er at golf burde variere turneringsformene mye mer for å gjøre det mer attraktivt å se på, både live og på TV. Det må bli mer show å se på golf.»

Jeg kunne ikke vært mer enig.

OL i Rio i 2016 er en enorm mulighet for golfsporten til å markere en ny start. Her vil flere ikke-golfere enn noen gang få sitt første innblikk i sporten vår.

Derfor ble jeg i likhet med mange andre ekstremt skuffet da formatet for turneringen ble gjort kjent: Individuelt slagspill over fire runder. Akkurat som 50 andre uker i året.

Hvor fett hadde det for eksempel ikke vært å se Tutta og Kofstad i en blandet bestball mot Henrik Stenson og Anna Nordqvist?

Talentnivået på LPGA Tour er større en noen gang og sponsorinntektene øker.

Etter de to første dagene her på Rancho Mirage er likevel følelsen jeg sitter igjen med at touren går glipp av en stor- og en av sine viktigste målgrupper.

Ikke rart touren er selektive i bildene de deler på sosiale medier. Der får man et inntrykk av at de har et langt yngre publikum.

Det lave antallet barn og unge til stede på Mission Hills får meg til å tenke hjem til Norge, og golfforbundets ambisjon om å bruke Solheim Cup som et verktøy for å løfte jentegolfen i Norge. Jeg føler denne ukens major viser at en turnering (pluss noen LET-turneringer i tillegg) ikke er nok i seg selv for å nå dette målet.

Det må pumpes ressurser inn for å utvikle og gjennomføre nyskapende jentegolfkonsepter som oppleves som attraktive av målgruppen.

Det betyr at både klubber og forbund – i samarbeid – ikke må være redde for å bevege seg langt utenfor komfortsonen.

– Christian