Selv om det ikke ble helgespill på verken Christian, Knut eller meg, var det i alle fall kult å se at Tage klarte å manøvrere den hvite kula rimelig bra rundt på den italienske gressmatten.

For mitt vedkomne følte jeg egentlig at det var mye bra som skjedde denne uken som jeg skal ta med meg og bygge videre på.

Til tross for at driveren var usedvanlig lite samarbeidsvillig fra teeboksen, kombinert med noen urutinerte feil som muligens kan skyldes et langt turneringsopphold, var det utrolig deilig å være tilbake i «tournament-mode».

Ingenting er så deilig som å kjenne at nervene kribler litt i det man står og varmer opp før man skal ut og konkurrere, og for meg er det nettopp disse øyeblikkene som en konstant påminner meg om hvorfor jeg driver med akkurat golf.

Jeg synes det faktum at man er nødt til å gå ut og bevise seg selv gang på gang er en sinnsykt spennende og ganske unik greie.

I motsetning til de fleste lag-idretter, hvor spillerne mottar en fast lønn uavhengig hvilken form de er i eller hvordan laget spiller, så må golfspillere ut og kjempe hver eneste uke.

Om man kjenner seg i form eller ikke har egentlig ingen stor betydning, for uansett hvor god eller dårlig man føler seg, så må man ut å gjøre alt man kan for at sluttscoren blir lavest mulig.

Denne uken kjente jeg for øvrig at jeg spilte med litt ekstra høye skuldre, egentlig mest grunnet mangelen på konkurranse-trening de siste månedene.

Med tanke på at jeg allerede hadde nærmere 10 turneringer under beltet på denne tiden i fjor, så er det vel ikke så unaturlig at spenningsnivået mitt var litt ekstra høyere enn hva det pleier å være i mai måned.

Utfordringen er egentlig bare å finne tilbake til de faste gode rutinene sine, slik at man føler at man selv er i full kontroll over situasjonen.

Denne uken gjorde jeg en del kjappe og lite gjennomtenkte beslutninger som fikk fatale følger på scorekortet, men etter hvert som jeg nå får spilt noen flere turneringsrunder så finner jeg nok også tilbake til roen og tilstedeværelsen igjen.

Etter at jeg kom hjem fra Italia tilbragte jeg søndagen på Grønmo GK, som nå endelig er åpen med relativt fine forhold til tross for den lange og kalde vinteren.

I tillegg har jeg hatt en bra første økt med Mark Davies på Losby, som jeg fra nå av kommer til å jobbe tett med i håp om å nå de målene jeg har satt meg.

Etter å ha måttet tåle mye tyn fra den langt-slående ringreven Christian Aronsen forrige uke angående mine «italienske» spagetti-armer, har jeg motvillig erkjent kritikken og dermed tilbragt litt tid i gymmen også…

Uansett, nå er det kvelden for meg her, men for de av dere som vil følge med på resultatene på ECCO touren fra og med torsdag denne uken, så finnes det livescoring på deres hjemmeside: eccotour.org.

I tillegg kommer det nok noen oppdateringer på hjemmesiden min: andersengell.com også, for de som kunne tenke seg å lese det.

Ha en fin uke!

 Anders