Trackman-jobbing hjemme i hovedstaden

Passe døgnvill og relativt stiv i ryggen etter den lange flyturen fra Amerikas vestkyst er jeg nå endelig tilbake i Oslo.

Publisert

Til tross for at kalenderen fortsatt kun viser begynnelsen av april, har klimaet virkelig forandret seg siden sist jeg var hjemme, det begynner endelig å gå mot sommer!

Om været holder seg like fint som nå gjenstår å se, men det er uansett deilig å kunne stå ute og slå baller hjemme i hovedstaden på denne tiden av året.

Siden jeg kom hjem har jeg tilbragt mye tid sammen med treneren min Magnus. Fokuset under oppholdet i USA handlet mye om svingteknikk, og spesielt hvordan underkroppen jobber i nedsvingen og «impact». Dette påvirker på mange måter svingsporet (altså det sporet køllen beveger seg på), og det er morsomt å se at det harde arbeidet faktisk begynner å betale seg litt.

Selv om selve golfsvingen og de fulle slagene kun utgjør en del av den komplette sporten som golf er, er det naturligvis veldig viktig å ha god kontroll over hvor ballen går. Det jeg stadig jobber mot, og ønsker å oppnå, er å få køllebladet og svingsporet til å «peke» mest mulig i samme retning, slik at skruen på ballen blir minimal.

For å måle nettopp dette har jeg slått mange baller sammen med Magnus foran en såkalt Trackman, som er en «launch monitor» designet for å kunne lese av hvordan ballen beveger seg i luften. På grunnlag av dette kan denne maskinen beregne en rekke tall som er veldig relevante om man ønsker å optimalisere ballflukten sin, blant annet; spinn, innfallsvinkel, svinghastighet, ballhastighet, blad-posisjon, svingspor, dynamisk loft, osv.

Det jeg nemlig har sett ved hjelp av Trackman de siste dagene, er at flere av de sentrale avviks-tallene begynner å nærme seg null, noe som indikerer at det stadig blir mindre sideskru i ballen. I og med at det er ekstremt vanskelig å slå ballen helt rett mange ganger på rad, foretrekker de aller fleste spillere å sette noe sideskru på ballen. Det jeg helst ønsker å se i mitt grunnslag er at ballen beveger seg noe fra venstre til høyre, altså med en såkalt «fade».

Ved å jobbe kontinuerlig med å matche køllebladet med svingsporet bedre, og derav oppnå lavere avviks-tall på Trackman, ser man imidlertid at denne «faden» stadig blir mer passiv, og dermed ikke beveger seg fullt så mye høyre som tidligere. Dette betyr på ingen måte at det ikke kan komme noen dårlige slag innimellom, for det ser man jo til stadighet, selv for de aller beste spillerne i verden. Ved å fortsette jobbing mot mindre avvik, håper jeg etter hvert å kunne eliminere flere av de større feilslagene og utvikle meg til å bli en enda mer stabil golfspiller.

Som de fleste vet er det en rekke komponenter som skal stemme når man er ute på banen. Faktorer som vær, vind, høydeforskjeller, lie, adrenalin, tanker, følelser, og generell dagsform er alle med på å påvirke utfallet av et golfslag. I tillegg kommer også de andre delene av spillet inn (som nærspill og putting), om man skal kunne klare å sette alt sammen til en god runde.

Man må være god til å takle mange ulike utfordringer for å spille bra golf. Ved å ha et solid og godt grunnslag i bunn, gir man seg selv de beste forutsetningene for og lykkes.

Neste uke drar jeg til Spania i sammen med deler av Team Norway samt flere av Norges beste juniorer. Der regner jeg med at greenene er noe bedre enn hva de er her hjemme om dagen, så da blir det mer fokus på nærspill og putting.

Jeg gleder meg!

Anders

Powered by Labrador CMS