I august i fjor kom den overraskende og gledelige nyheten om at Henrik Bjørnstad gjør comeback – hele syv år etter at han la opp som profesjonell golfspiller.  38-åringen sa han hadde fått den «barnslige følelsen tilbake» og har nå gitt seg selv tre år med satsing for å komme tilbake til europatouren.

De første turneringene tilbake var – kanskje ikke så overraskende – preget av mye rusk i maskineriet, og etter at sesongen sluttet og vinteren kom, har det vært nesten helt stille rundt Henrik.

Mens «hypen» rundt comebacket hans har lagt seg, har han brukt vinteren til å målrettet trening sammen med Miklagard Golfs headpro Nicolai Langeland for å komme seg tilbake i form. Henrik sier spillet har tatt syvmilssteg siden sist gang vi så ham i aksjon i turnering for noen måneder siden.

– Det var gøy å føle på kroppen igjen i fjor høst hvordan det var å spille turneringer igjen, men spillet var ikke i nærheten av å være bra nok. Spillet da og nå kan nesten ikke sammenlignes, sier Henrik Bjørnstad til Norsk Golf.

– Da var jeg fortsatt veldig usikker. Jeg stod på rangen og fiklet, jeg så instruksjonsvideoer på YouTube på hotellrommet, og forsøkte å lete etter en spesiell godfølelse. Da jeg misset i europatourkvalifiseringen i Østerrike med fire slag, var jeg egentlig helt lost. Nå har jeg en god følelse hver gang jeg spiller, og jeg forventer å spille bra hver gang jeg pegger opp på første tee, forklarer han videre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hvor han kommer til å konkurrere i 2018, forblir imidlertid fortsatt uvisst. Han har ikke kategori på noen av tourene, og etter at Viking Challenge nylig ble avlyst, forsvant også muligheten til syv gratisinvitasjoner til Challenge Tour.

– Hovedmålet mitt er definitivt europatour-kvalifiseringen. Det å få «kortet» er hva alt dreier seg om. Jeg håper også på å få litt invitasjoner til noen internasjonale turneringer med litt størrelse på. Next Hole (konsulentbyrå og Henriks hovedsponsor) hjelper meg med dette, og jeg skal også bruke mitt eget nettverk til å forsøke å få noen wild-cards. Men hvis det ikke går, er det ingen krise.

– Jeg kommer uansett til å spille nok turneringer i og rundt Norge til at jeg føler meg godt nok forberedt når jeg stiller opp i kvalet i september. Men nøyaktig hvilke turneringer jeg skal spille, vet jeg ikke riktig ennå.

Henrik sier han ikke er stresset over at han starter sesongen uten kategori på noen tour. Erfaringen hans fra tidligere er at dersom han spiller bra nok golf, vil mulighetene også komme. Det vet han bedre enn de fleste; i 2005 kvalifiserte han seg til PGA-touren samme sesong som han primært brukte på å spille turneringer på P4 Tour hjemme i Norge.

– Jeg har nok et fortrinn sammenlignet med mange andre spillere med tanke på at jeg vet hvor langt det kan ta meg når spillet mitt sitter. Og akkurat nå føler jeg at jeg slår like bra som da jeg la opp i 2010 – om ikke bedre. Nå handler det bare om å fortsette i samme spor og forbedre de delene av spillet hvor det er størst rom for forbedring. Jeg må fortsatt bli bedre med wedgene, jeg må bli mye bedre fra bunker, og jeg må senke flere putter.

Skal gjøre svakheten til en styrke

Henriks store styrke har alltid vært det lange spillet. Det har ikke tatt ham lang tid å komme tilbake der han ønsker å være med «ball-strikingen». Farten er for alvor tilbake i kroppen, og han flyr driveren 15 meter lenger sammenlignet med i fjor høst. Han sier han slår driveren bedre enn noen gang.

– Jeg slår like langt nå som jeg gjorde på mitt lengste. Det er helt konge. Det er et resultat av både styrketreningen jeg har hatt i vinter, og at jeg blir mer og mer sikker på svingen min. Det er stor forskjell på september og nå.

Henrik sier han har spilt «dritbra» de rundene han har spilt utenlands i vinter, men at scorene ikke har stått helt i samsvar med resten av spillet. Vinteren har han og Nicolai brukt til å løfte den delen av spillet hvor det er mest rom for forbedring: wedgene. 

– Nicolai og jeg begynte å trene mer målrettet med wedgene i høst, og de siste månedene har vi funnet et system som funker veldig bra. Jeg har gjort litt endringer i teknikken og forenklet bevegelsen veldig til å bli litt mer «Steve Stricker-aktig». Jeg jobber mye mer strukturert og systematisk for å prikke inn lengdekontrollen. Før har jeg bare forsøkt å «føle» meg frem til riktig lengde, og det har ikke funket bra. Det har vært alt for stor spredning på lengdene med wedgene, og det har ført til mange bortkastede birdiesjanser og unødvendige bogeys.

– Det har vært veldig motiverende å se hvor mye jeg har forbedret meg på kort tid. Da jeg spilte i USA, lå jeg nede på 180.-plass av 200 spillere på statistikken med innspillene med wedgene. Nå føler jeg at jeg er rundt topp-80. Det har vært et veldig stort hopp, sier Henrik.

Nicolai Langeland sier at ambisjonen er å gjøre det som har vært en svakhet tidligere, til å bli en styrke i spillet. Han fører opp alskens statistikk fra treningene til Henrik for å holde kontroll på utviklingen, og tallene lyver ikke. De viser at han er på god vei.

– Vi jobber med at han skal få et enda større spekter av slag og kan velge det slaget som passer best i enhver situasjon – avhengig av flaggplassering, om greenene er myke eller harde, vær og vind og så videre. Henrik har spesielt slitt når flagget har stått i bakkant på green, siden han har slått med så mye spinn. Nesten all treningen vi gjør innendørs her foran Trackmanen på Miklagard, er med wedgene. Det positive har vært at han har merket resultatene umiddelbart når vi har trent på banen utenlands i vinter. Det er ute på banen han har fått de bekreftelsene han har trengt på at han er på riktig vei.

Samme filosofi

Henrik og Nicolai har trent sammen på Miklagard én gang i uken i vinter. I tillegg har det blitt en uke utenlands på gress hver måned, enten i Florida eller i Spania, og allerede neste uke setter de kursen mot Spania igjen.

Etter hvert som sesongen nærmer seg, kommer også treningsmengden til å bli steppet opp gradvis.

– Det viktigste er ikke hvor mye Henrik trener, men at han fortsetter å ha høy kvalitet i treningen. Han tar til seg instruksjon veldig raskt, og det lange spillet hans krever lite vedlikehold sammenlignet med de fleste andre. Det handler mest om å holde ting i sjakk og passe på at ting ikke sklir ut. De fulle slagene hans er veldig bra. De eneste justeringene vi har gjort, er å gjøre grepet litt sterkere og sørge for at han står litt høyere i baksvingen. Det er ikke vits i å revolusjonere noe. Jeg mener ball-strikingen hans er mer enn bra nok til å hevde seg bra ute på touren, sier Langeland.

29 år gamle Langeland er en av Norges yngste headproer. Han synes naturlig nok det er stort å få muligheten til å trene tidenes beste norske herrespiller.

– Det er ikke til å legge skjul på at dette er en stor mulighet for meg. Det er fantastisk å jobbe med Henrik, og han responderer veldig raskt på de innspillene jeg har. Man må være forsiktig med hva man sier til spillere på dette nivået, samtidig som man heller ikke skal være redd for å eksperimentere litt. Jeg tror at en av mine styrker som trener, er at jeg ikke er en metodetrener som underviser i én filosofi. Jeg er flink til å tilpasse meg etter spilleren jeg har foran meg. Målet vårt er ikke at Henrik skal komme tilbake der han var. Vi vil at han skal komme tilbake bedre enn noen gang. 

Henrik tror mye av grunnen til at de har funnet tonen så godt, er at Nicolai vil ha med Henrik så mye som mulig ut på banen for å trene.

– Vi har den samme filosofien om at banespill er den soleklart beste treningen. Når jeg er på rangen, så bruker jeg ganske kort tid på å kjenne at det sitter bra. Det er ikke så mye å hente der. Folk må bli mye flinkere til å måle seg selv ute på banen. Det er der man lærer å pushe seg selv til å score lavere og lavere, og det er jo det som er golf. Man må omfavne utfordringen som er å spille på vanskeligere baner.

Det er nettopp derfor Bjørnstad har gjort Miklagard til sin treningsbase i jakten på å komme tilbake til det gode selskap på europatouren.

– Det er sannsynligvis ingen andre baner i Norge enn Miklagard hvor man får forberedt seg til de banene som venter deg ute på touren. Det overrasker meg at ikke flere av de beste norske spillerne er her og trener på en jevnlig basis. Man kunne arrangert hvilken som helst turnering her ute. Greenene og greenområdene her gjør at du får målt spillet ditt på en helt annen måte enn de aller fleste andre norske baner. Her blir man ikke lurt til å tro at man er bedre enn man egentlig er. Man må omfavne utfordringen med å spille på vanskeligere baner.

– Forhåpentligvis kan Henriks treningsmetoder inspirere andre norske talenter til å komme seg mer ut på banen, skyter Langeland inn fra sidelinjen.