Tekst: Kaia Means

I Frankrike finner du alt fra fjellbaner i Alpene, baner langs kysten i Normandie eller Provence, og innlandets parkbaner der det virker som om hvert gresstrå er på nøyaktig riktig plass. Likevel har ikke landet pleid å dukke opp på ønskelistene til den jevne nordiske golferen. Storbritannia, Spania og Thailand har lett danket ut Frankrike. Men nå er Frankrike i ferd med å ta igjen konkurrentene – og bygger seg samtidig opp til vertskap for Europas fremste golfbegivenhet om fem år.

Frankrike i våre golfdrømmer

Hvorfor Frankrike ikke oftere kommer med på den gjeve golflisten er vanskelig å fatte. I hvert fall når man ser på totalpakken. Når du kombinerer det franske kjøkken (for eksempel er Lyon å regne som verdens fremste mat-Mekka), spennende regionale viner, og variert natur med storslåtte golfbaner i topptilstand, ville man trodd at nordmenn så seg nærmest i paradis i de små franske landsbyene. Spesielt med tanke på den sterke norske kronekursen som gjør at ’table d’hôte’-menyer på Michelinstjerne-nivå virker ’billig.’

Kanskje Ryder Cup utenfor Paris i 2018 på Le Golf National – der Graeme McDowell ble mester i det åpne franske mesterskapet nylig – vil endre på våre oppfatninger om golf i Frankrike. I mellomtiden er det opp til oss andre reise- og matglade golfere. Vi må spre budskapet.

Golf i Rhône-Alpes

Første stoppested er Golf d’Albon mellom Lyon og Valence. Hotell-anlegget (Best Western) er sjarmerende utidsriktig sett utenfra, golfbanen er morsom, fairwayene er meget velstelte, greenene ruller ypperlig og restauranten serverer mat av høy klasse (prøv de grillede rekene).

Banen har både et gammelt slott og et herskapshus å skilte med. Mange blir nok ovverrasket når de følger skiltet til første tee og ser over kanten. Det er et utradisjonelt åpningshull. Et meget kort par 3 hull (117m fra bakerste) over en damm krever presisjon fra første stund. Ved det neste hullet, et kort par 4 hull, har man utsikt langt utover alle vingårdene i Rhone-dalen fra teestedet ved slottet. De neste hullene på front er utfordrende nok, og kveiler seg rundt i relativt flatt skogsterreng.

På siste ni blir det mye mer opp og ned. Minneverdig er det lange par 5 hullet, hull 17, som krever at man holder tunga rett i munnen for ikke å havne i umulig skog langs venstre eller bekken på høyre side og foran greenen.
Summa summarum er dette en relativt kort (5959m-4783m, par 72) og ondolert bane, men utfordrende og ikke minst i meget god stand.

Golf de la Valdaine

Neste stoppested er Golf de la Valdaine i Montélimar sør for Valence. Denne krevende banen ligger i stort sett flatt parkterreng, men med mange minneverdige hull og en del vann å forsere.
Fairwayene på Valdaine (par 71, 5580m-4843m) er behagelig breie og røffen er klipt ned, så det skulle ikke være helt umulig å score her selv om driveren ikke sitter helt som den skal. Men greenene er ofte ikke så veldig store, så presise innspill
kreves.

Banen starter med noen hull som ligger opp mot motorveien, og etter man drar til skogs ved hull seks, blir lyden av veien glemt. De vakreste hullene er på siste ni, med fire hull (starter med hull 12) som slynger seg langs elva.
Det hele avsluttes med et kort par 4, dogleg venstre, som ender opp rett inntil restauranten. Faktisk er terrassen så nær greenen (kun en smal og flat bunker mellom dem) at vi etter runden kunne moro oss med at en amerikaner slo sin Ultra-ball fra 130m litt for langt. Etter en høy sprett fløy den mot gjestene som satt fornøyde rundt en flaske Côtes du Rhône ved siden av oss, og etter litt flipperspill mellom stoler og bordbein, stoppet ballen på terrassen. Mon dieu! Les Americains…

Mystisk hytte – Auberge de Malaterre

Så bærer det til fjells – opp langs den trange dalen til landsbyen Villard de Lans. Vi ønskes velkommen til en enkel trehytte uten strøm midt i naturreservatet. Alpene ruver, vinen flyter fritt. Her har vertinnen Lydia Chabert (kledd som en enkel kone fra 1800-tallet) startet serveringssted: Auberge de Malaterre. Mannen Bernard varter opp med enkel, himmelsk kost basert på lokale ingredienser: blåmuggosten Bleu de Vercors, selvbakt bondebrød, kjøttgryte, blåbærpai. Vennene deres spiller trekkspill og synger viser og Edith Piaf-sanger med flimrende levende lys som eneste lyskilde. Lydia – som har vært serveringsdame hele kvelden – setter seg ved bordet vårt og forklarer langsomt på fransk-engelsk at hun har vært aktiv maratonløper, fallskjermhopper, bokforfatter, journalist, og har reist verden rundt. Men da hun giftet seg med Bernard, avslørte hun at drømmen var å starte restaurant i villmarken, uten strøm, og uten at hun noensinne måtte selge Coca-Cola. Slik ble det. Vi lar oss imponere av Lydias mange talenter. Så tar hun den batteridrevne mikrofonen. Stemmen bærer: Je ne regrette rien….

Corrençon-en-Vercors, golf i Alpene

Det er ikke mye som kan slå Auberge de Malaterre. Men som golfere flest er vi mest lykkelige når vi har gress under beina, helst av den korteste typen.
Corrençon-en-Vercors er en relativt kort bane (par 71, 5340m-4141m), men veldig ’tricky’ med mange hull med store høydeforskjeller. Heldigvis, når man puster dypt på tee før utslaget i frykt for å lande i skog på begge sider, får man i seg så mye frisk fjelluft at det stort sett går bra. Ro deg ned med å se på de stødige Alpene rundt deg. Ikke vær for grådig.
Det fins en del blinde hull som gjør det morsomt – og som motiverer til å spille banen mer enn en gang.

Restauranten ved Hôtel du Golf på Corrençon-en-Vercors heter Le Bois Fleuri, med én Michelin-stjerne. Le chef Jérôme gjør sitt ytterste for å sette sammen fargesprakende kombinasjoner av alt mellom himmel og jord: trøfler og geitost, skogsdue, squash og kirsebær, sitronis og geraniumblomster. Hver rett er en smaksfestival presentert som et lite kunststykke. Til og med snegle-egg frister! Nok en gang skjønner vi hvorfor smaksløkene setter slik pris på å befinne seg i Frankrike.

Heldigvis er morgendagens runde til fots i kupert terreng!

Linker:

Rhône-Alpes Tourisme

Golf d’Albon

Golf de la Valdaine

Golf Corrençon-en-Vercors

Hotel La Roseraie

Auberge de Malaterre

Vercors Tourisme

Restaurant Le Bois Fleuri (med Michelin-stjerne)