Mange golfere diskuterer banekvalitet. Dessverre er det ikke mange som har et faglig utgangspunkt for den dommen de feller. Noen bruker begreper som «stimp» og «trueness». Det er viktige begreper når greenkvalitet skal måles, men som oppleves ganske forskjellig av spillerne. Få golfere tenker gjennom at inntrykk av banens kvalitet er bestemt av faktorer på ulike nivå.

Denne artikkelen skal gjøre det lettere å sortere ut hva som kan endres på kort sikt og hva som ble bestemt allerede den dagen banebyggeren valgte arkitekt og entreprenør. 

Min hensikt er å legge grunnlag for en mer saklig diskusjon om banekvalitet og at golfernes forventninger kan bygge på banens ressurser i vid forstand, både naturressurser, kompetanse og økonomi.

I figuren nedenfor er faktorene nevnt under overskriftene: «Anlegget», «kondisjon» og «presentasjon». Disse uttrykkene gjenspeiler: 1) den investeringen som ble gjort da banen ble bygget, 2) agronomiske forhold og 3) det vedlikeholdet som gjøres fra dag til dag gjennom sesongen.

Teksten er på ingen måte utdypende, men gir eksempler på de forhold som påvirker golferes opplevelse av banekvalitet. 

(Se eksempler på ulike scenarier nederst i artikkelen)

Anlegget

Plassering av en golfbane kan være god i forhold til tilgjengelighet for golfere, naturopplevelsen og mulighetene for plantevekst. Mulighet for plantevekst ble ikke alltid vurdert da banen ble bygget fordi det krever spesiell kompetanse. Både jordsmonn og klima kan legge store begrensninger på hva man kan forvente av en golfbane med tanke på golfsesongens lengde og risiko for skader etter flom og vinterstress.

Med god layout mener jeg blant annet om det er kort avstand mellom hullene, at sikkerheten er ivaretatt og at det er enkelt å spasere ni eller færre hull. Noen vil også legge variasjon mellom ulike par inn i dette begrepet.

Design er en svært viktig del av banekvaliteten. Det gjelder utforming av det enkelte hull for å skape variasjon og utfordringer for alle golfere, strategiske valg og god estetikk. Utforming og ondulering av greenflaten og greenområdene er viktig også med tanke på gressvekst og vinterskader.

Før og under konstruksjonen av anlegget bestemmes vekstmateriale i greener, bunkersand og ikke minst hvilke gressfrø som skal sås. I mange tilfeller vil været i anleggsperioden skape utfordringer, og pakking av våt jord kan skade banen for mange år framover.

Drenering skal både holde spilleflaten tørr og sørge for å suge vann ut av jorda slik at planterøttene får luft. Dårlig drenering av fairways er den vanligste årsaken til at baner må holde stengt i spillesesongen her i landet. Det koster mye å forbedre drenering etter at gresset er etablert.

Kondisjon

Greenkeepere bruker ofte uttrykket kondisjon om gressmattas evne til å motstå stress, men her utvides begrepet litt.

Årstiden må tas med i betraktning når en bane vurderes. Kvaliteten vil som regel bli bedre utover sommeren fram mot august. Utover høsten kan soppflekker og økende nedbørsmengder redusere banekvaliteten og det er vanskeligere å opprettholde høy hastighet på ballen.

Vinterskader er et stort kapittel for norske golfbaner, og alle anlegg blir rammet. Noen rammes oftere enn andre fordi de ligger i et vanskelig klima. Noen baner har gressarter eller er konstruert slik at de har høyere risiko for skader. Arbeidet med å reetablere dødt gress tar lang tid og selve arbeidet vil redusere spillekvaliteten.

Slitasje kommer fra klipping og maskiner, men i stor grad også fra golfere. Populære baner er derfor vanskeligere å holde fine enn de som brukes mest i helgene. Slitasje fra golfere sees ofte først på utslagssteder, men mye divots på fairway kan også skape irritasjon hos golfere. Maskinslitasje sees oftest der maskinene snur utenfor greenene og langs ytterkant av greenen der klipperen har definert greenkanten.

Jordkultur omfatter alt det vi gjør for å holde vekstmasse og naturlig jord sunn og passe fast. Greenkeeper dressing med sand, vertikalskjærer og hullpiper gjort for å kontrollere filt (thatch) på spilleflatene. Lufting og løsning av jord, både på greener og fairways, skal gjøre jorda  åpen for vann og luft slik at planterøtter og mikroorganismer i jorda kan få oksygen og leve. Golfere merker manglende jordkultur først og fremst ved myke spilleflater, dårlig gressvekst og stående vann ved nedbør. Dårlig jordkultur øker risiko for vinterskader og sykdomsangrep.

Presentasjon

Været påvirker ikke bare golferens opplevelse direkte, men det kan gjøre det vanskelig å gjennomføre daglig vedlikehold til riktig tid. Både vind, tørke og regn gir banen et preg og endrer spilleforholdene. Frost kan føre til at banen må stenge.

Den daglige skjøtsel gjennom sesongen omfatter mye mer enn klipping med ulik høyde, frekvens og kvalitet.  Bunkere skal rakes og holdes ugrasfrie, utslag skal så til og holdes flate, slagmerker på fairway skal fylles, vannspeil skal holdes åpne og rough skal pleies slik at ballen kan finnes.

Håndverket til en greenkeeper kan knyttes til spilleforståelsen. Flagget skal være plassert riktig i forhold til de utfordringene spillerne skal få ved daglig spill eller i turneringer. Banen skal være merket slik at reglene kan følges. Klippelinjer skal definere de ulike spilleflatene. Banens lengde skal være riktig i forhold til slope-systemet. Venstrehendte spillere skal gis de samme mulighetene på tee høyrehendte.  

En god greenkeeper kan sette greenene til riktig hastighet. Stimpmeterverdien på en bestemt dag blir et kompromiss mellom ulike spilleres ønsker og hva gresset kan tåle, så det er ikke så rart at dette ofte diskuteres på terrassen. Noen tiltak for å øke hastigheten begrenses også av driftsbudsjettet.

Ikke alle stiller like store krav til orden og estetikk. Men vi påvirkes alle dersom flagg står skjevt, om skiltdesign ikke er gjennomført, om ugras vokser gjennom hvilebenken og om søppelbøtta er full. Det visuelle inntrykket du får av hullet fra tee er viktig. Fjerning av høyt ugras og greiner, og riktig plassering av klippekanten (ikke i skråningen, men på flata), kan være viktige elementer som høyner den estetiske opplevelsen mange hakk.

Bring gjerne inn noen som kan se på banen med nye øyne. Gjør også en vurdering av om trærne rundt hullet øker den estetiske verdien eller om de hindrer utsikt til et vakkert landskap. Husk å ha et kritisk blikk også fra tee lenger fram, og glem ikke orden på toalettet dersom du vil ha flere kvinner på banen.

Definisjon av banekvalitet

Flere har forsøkt å definere banekvalitet. Det er vanskelig. Det som kan måles er ofte bare en liten del av det som skaper den gode golfopplevelsen. Noen fabelaktig spennende og vakre baner er i dårlig kondisjon. Kjedelige baner kan være flott presentert. Vinteren kan ha satt gode baner midlertidig tilbake. Tilsynelatende flotte baner kan stå på randen av kollaps fordi kondisjonen er svekket. En god bane vil gjennom mange år tiltrekke seg golfere som er villig til å betale en høy pris for den opplevelsen de får.  

Noen eksempler

Eksempel 1 – Vinterskader om våren

Vinterskader setter ofte gode baner tilbake i Norge. Er det rettferdig å vurdere baner om våren?

Eksempel 2 – Dressing av green

Ingen vil omtale banen på Kragerø dårlig bare fordi de dresser greenene. Men kanskje dersom de dresset på en fredag?

Eksempel 3 – Klippelinjer

Fine klippelinjer presenterer hullet godt. Hvor mye betur slike detaljer for deg når du vurderer banekvalitet? 

Eksempel 4 

Denne banen ligger godt plassert på selvdrenerende jord. Flott bane, men på noen greener samles vannet fra hele greenområdet midt på greenen. Slik design nærmest ber om vinterskader. Er det da en god bane?

Eksempel 5 – Ulike vekstmasser

Denne banen er en strategisk og spennende bane, men greenene er bygget med ulike vekstmasser. Det stiller store krav til greenkeeperkompetanse. Er det da en god bane?

Eksempel 6 – Estetisk søppel

Tar du med dette synet når du vurderer golfbanekvalitet?