Da jeg var liten, lærte jeg et gammelt ordtak av faren min. Visstnok er det et gammelt indiansk visdomsord.

«Tiden går ikke, den kommer.»

Da grunnen under dem forsvant midt på natta den 30. desember, fikk lille Gjerdrum hele Norges oppmerksomhet rettet mot seg. Bilder av kaos, knuste hus og evakuerte mennesker rullet over skjermene mens resten av landet forberedte nyttårskalkunen i varme stuer.

Vi som jobber med golf, visste at det lå en bane rett i nærheten. En liten koselig klubb med ni fine golfhull. Vi skjønte raskt at hendelsen selvsagt hadde en voldsom innvirkning på klubben. Både på banen men mest av alt menneskene som jobber der, er medlemmer der og gjester der.

Selv om vi skjønte at det lå noen historier her som ventet på å bli fortalt, ønsket vi ikke å være for raske. Ikke være for utålmodige. Vi måtte rett og slett vente til det hadde kommet nok tid mellom oss og skredet.

Nå kan Norsk Golf fortelle historien om livet etter skredet. Om hvordan golfklubben har spilt en viktig rolle i tiden etterpå.

Gjerdrum Golfklubb er et strålende eksempel på hvordan en liten golfklubb kan utgjøre en stor forskjell. For golfklubber her i landet kan være så forskjellige. Noen har tusenvis av medlemmer, prangende klubbhus og drømmer om gull i Lag-NM og å dyrke frem nye stjerner.

Andre klubber har andre oppgaver. Som å være et tilbud til barn og unge, et tilholdssted for bygdas eldre, et samlingspunkt som i sum blir noe større enn kun golf.

Det er klubber som Gjerdrum som er golfsportens folkesjel.

Jeg er veldig glad for at de tok i mot oss, lot oss lage denne reportasjen selv om det naturlig nok var en del som var skeptiske.

For reportasjen handler ikke om det som har vært, men om det som har skjedd etterpå. Og det som kommer.

Tusen takk for at vi fikk komme, Gjerdrum.

– Magnus