Norske juniorer kan få et trangere nåløye til college

For mange norske juniorer er det å komme inn på et godt college det første store målet i sin karriere. Det er jo en av de beste måtene å få gode år med utvikling, skolegang og et godt springbrett ut i profflivet. 

Flere av dagens norske og internasjonale stjerner har også godt collegeveien. Viktor Hovland, Kristoffer Ventura, Dorthea Forbrigd, Scottie Scheffler og Tiger Woods, for å nevne bare noen. 

Nå vil amerikanske politikere begrense hvor mange utøvere fra andre land skolene kan ha på lagene. Blir forslaget vedtatt slik det står nå, kan mange skolelag få plass til bare én internasjonal spiller i hele troppen – ikke bare de som blir tatt ut til å spille turneringer. 

Det kan gjøre veien til USA langt trangere for norske talenter. 

– Det vil kun være de aller beste som får disse plassene i så fall, sier Mikkel Bjerch-Andresen til Norsk Golf. 

Han har syv år bak seg som trener i amerikansk collegegolf, blant annet ved Texas Tech og Baylor. Nå hjelper han norske spillere og familier med veien til college, skriver dybdeanalyser om collegegolf og har nylig startet et simulatorsenter i Oslo. 

Han mener norske juniorspillere må regne med hard konkurranse fra andre utenlandske talenter om plassene som eventuelt blir igjen. 

– Det er ikke sånn at nordmennene som drar er mye bedre enn spanjolene eller engelskmennene. 

Men han understreker samtidig at om denne innstrammingen er langt fra avklart. 

– Jeg er ikke en politisk ekspert, men jeg tror ikke det er realistisk at det går gjennom. Men det er en interessant at denne debatten dukker opp igjen, sier han. 

Dette er forslaget

Lovforslaget er døpt Training and Education for American Members in University Sports and Athletics Act – lettere kjent som akronymet TEAM USA Act – ble fremmet av republikanerne Tim Walberg (Michigan) og Jon Husted (Ohio) i september. 

De vil begrense andelen internasjonale utøvere til 20 prosent på hvert eneste skolelag. For lag med færre en ti utøvere, som mange golflag har, vil grensen være én, ifølge lovteksten. 

Forslaget vil berøre alle skoler som er del av føderale programmer som gir studiestøtte til studenter. Det er med andre ord ikke bare toppskolene som preges, men også de på andre nivåer i NCAA-strukturen. 

Dersom forslaget går igjennom vil det gjelde fra skoleåret 2029/30. Dermed er saken særlig relevant for juniorer som planlegger for college de neste årene. En spiller som starter studielivet høsten 2027 vil nemlig fortsatt gå på skolen når det eventuelle lovforslaget trer i kraft. Og det er foreløpig ingen forbehold eller unntak som lar elever som allerede har påbegynt skolegangen om å fullføre først.

To tredjedeler over

I en analyse på eget nettsted har Bjerch-Andresen undersøkt hva forslaget ville betydd med dagens rosters. Der finner han at over to tredjedeler av dagens divisjon 1-lag ville hatt for mange internasjonale spillere med den nye lovgivningen. 

Blant dem er Campbell University, som har hele fire norske spillere – i tillegg til flere andre internasjonale utøvere. Joachim Larsen Tegner, Petter Dale, Benjamin Killingstad og William Sundborn representerer de norske fargene på Campbell. 

Bjerch-Andresen kjenner konflikten rundt lagene fra sine år i USA. Trenerne skal bygge sterke lag og levere resultater. Det kan gi gode grunner til å lete etter spillere langt utenfor landets grenser.

– En collegetrener prøver å rekruttere de beste spillerne han kan for å skape et konkurransedyktig lag. Og hvis laget ikke er godt, så får han jo sparken.

Samtidig kan folk som donerer penger til skolene, ha andre ønsker.

– Det er ikke uvanlig at et skoler har økonomiske støttespillere som kan ha en mening om hvem man ønsker å ha på laget. Som collegetrener kan du bli litt skvist mellom to stoler, sier han.

Han forteller også at han har hørt om treneransettelser der ledelsen har uttrykt ønske om en viss andel amerikanere på laget.

Etter hans erfaring finnes det ulike syn blant trenerne.

– Noen baserer seg mye på internasjonale spillere. De vil nok være veldig imot og synes at dette lovforslag er problematisk, sier Bjerch-Andresen.

Tviler på gevinsten

Republikanerne som har stilt forslaget mener økt rekruttering fra utlandet har redusert mulighetene for amerikanske talenter. De vil sikre flere stipend og plasser til amerikanere, som de håper at på sikt kan styrke OL-satsingen (ikke nødvendigvis i golf journ.anm.) til Team USA. 

Norske Bjerch-Andresen er usikker på om en kvote vil gjøre de beste amerikanske spillerne bedre.

– Jeg tror ikke det vil styrke toppene. Det er veldig mange gode amerikanske spillere på disse collegelagene. De som er veldig gode, finner ofte et veldig bra sted å spille. De vil også ha glede av matchingen de får fra internasjonale spillere, sier han.

Han mener også at amerikanske spillere allerede har en fordel når trenerne skal velge mellom to jevngode kandidater.

– I en tenkt verden der to spillere er like gode, ville de fleste collegetrenere valgt amerikaneren, av mange grunner.

Han peker blant annet på risiko for hjemlengsel hos utenlendinger, kjennskap til kulturen, kjennskap til skolesystemet og veldig spesifikke ting som hvorvidt de er vant til gresstypen i staten de spiller i. 

Etter hans syn handler misnøyen også om at amerikanske familier som har investert tungt i barnas idrett.

– Amerikanske foreldre bruker veldig mye både tid og penger på idrett. Spesielt på privatskoler, akademier og privat trening, sier han.

Når barna senere kjemper om både lagplasser og stipend, kan de møte tøff konkurranse fra utlandet.

Anbefaler college

Golfforbundet følger naturligvis forslaget tett, ettersom college er en viktig del av det anbefalte utviklingsløpet for unge norske spillere. 

– For mange norske spillere er college et av de viktigste målene og en sentral mulighet til å kombinere utdanning med videre sportslig satsing. Betydelige begrensninger kan gjøre veien vesentlig trangere, med færre plasser og færre muligheter til å utvikle seg i det amerikanske collegesystemet, sier sportssjef Jonas Lilja-Tverdal.

Samtidig påpeker også han forslaget kun er et forslag for øyeblikket. Han mener derfor det er for tidlig å konkludere med hvor store følgene kan bli. Foreløpig har han heller ikke sett tegn til at usikkerheten bremser rekrutteringen. 

– Da jeg var i Canada for å følge junior-VM, var ikke dette et tema blant de amerikanske collegetrenerne jeg snakket med, eller blant dem som var i kontakt med norske spillere. Foreløpig virker det som om rekrutteringen løper som vanlig.

Hvis det derimot kommer store begrensninger, kan NGF måtte se etter andre muligheter i Europa.

– Da må vi sammen med andre europeiske utviklingsmiljøer vurdere hvordan vi best kan ivareta norske spilleres muligheter for både utdanning og sportslig utvikling, sier Lilja-Tverdal.

Ingen varslet avstemning

Foreløpig er dette lovforslaget kun løftet frem. Det er ikke planlagt avstemning enda. Mellomvalget i USA, der samtlige 435 medlemmer av Representantenes hus og en tredel av Senatets 100 medlemmer er på valg, skal gjennomføres først. Dette skjer 3. november. 

For at forslaget skal bli lov, må begge kamrene vedta samme tekst, og presidenten må normalt signere.

Bjerch-Andresen presiserer at han ikke er politisk analytiker. Hans vurdering er likevel at spørsmålet om utenlandske utøvere vil leve videre, selv om dette forslaget ikke blir vedtatt.

– Det er nok en debatt som ikke kommer til å forsvinne. Det er så mange plasser og stipendpenger som går til internasjonale utøvere, sier han.

– Jeg vet ikke helt hva det kommer til å ende med, men jeg tror det tar mye lengre tid enn ett lovforslag nå.