- Vet jeg hører hjemme på Europa-touren

Etter noen tunge måneder kom Espen Kofstad seg ut av den negative spiralen. Nå er selvtilliten på vei tilbake før Q-School-finalen i Spania om snaue to uker.

Publisert

Espen Kofstad fullførte nylig sin første sesong som europatour-spiller. Fjorårets Challenge Tour-vinner kom til kort i målet om topp-110 på pengelisten. Likevel har spillet hans de siste månedene gitt grunn til optimisme.

Norsk Golf møter han hjemme på Losby, hvor han nettopp har banket baller helt alene på rangen i noen timer. Han er i Norge en sjelden snarvisitt, før han setter kursen mot Spania for å forberede seg til Q-School.

Der skal det avgjøres hva som blir hans skjebne for neste sesong.

Sist gang Espen var hjemme i august markerte det slutten på en negativ trend som hadde bygget seg opp i flere måneder. Han hadde misset ni strake cuter, og kroppen ville heller ikke samarbeide.

– Hele sesongen har det følt som jeg har kjempet litt mot elementene. Jeg har hatt vondt i nakken og hoftene, og ikke klart å trene så mye som jeg ønsker. Når jeg samtidig var ute og måtte spille turneringer hele tiden kom jeg kom inn i en negativ spiral, som jeg ikke klarte å vikle meg ut av.

– Det var først da jeg kom hjem til Norge for turneringspause et par uker i august jeg brøt det opp. Jeg fikk trent ordentlig, og hadde noen økter hos fysioterapeuten uten at det ble avbrutt av turneringer. Kroppen ble mer stabil. Det føltes litt som en ny start, sier Kofstad til Norsk Golf.

Kofstad sier smertene ikke har vært konstante, men har dukket opp når han har trent. Spesielt den vonde nakken har gjort det vanskelig å svinge fritt.

– Man blir litt defensiv når man er vondt. Jeg har ikke fått forberede meg så bra jeg vil til mange turneringer i år. Det er vanskelig å spille ordentlig bra i turnering når man føler inne i seg at man mangler den siste biten.

– Hadde du vondt i nakken på Challenge Tour i fjor også?

– Jeg begynte å slite med den etter min første seier i Italia, men da hadde jeg så sykt bra selvtillit at det gjorde ingenting. Alt er så mye lettere når man spiller proppfull av selvtillit.

Utslagene har ødelagt

Det var nok ikke mange som så Kofstads helomvending komme, da han misset cut etter cut halvveis i sesongen. Nå står han med syv klarte cuter i hans ni siste turneringer på europatouren. I denne perioden har han blant annet en 12. plass og en 14. plass.

Kofstad sier spillet på høsten på Challenge Tour i fjor var bedre enn det den har vært i høst, men at det er vanskelig å sammenligne prestasjoner på tvers av tourene. Banene er vanskeligere, og nivået er et helt annet på europatouren.

– Jeg føler nå at jeg spiller normalt igjen. Jeg spiller OK.

– Har du bevist med resultatene de siste ukene at du hører hjemme på Europa-touren?

– Det har jeg visst i hele år, det ble bevist da jeg vant Challenge Tour. Det har jeg aldri vært i noen tvil om. Jeg begynte bare å spille bra litt for sent i år. Det er ikke slik at jeg føler jeg er i kjempeform og alt flyter fantastisk, men jeg er der jeg trenger å være. Hadde jeg ikke hatt den strekningen midt i sesongen hadde jeg vært topp-100, svarer han kontant.

Norsk Golf sammenlignet forrige uke Kofstads debutsesong med de ni andre fra fjorårets Challenge Tour-avgangsklasse som klarte å fornye kortet i år. Statistikken viser at Kofstad kommer klart dårligst ut i puttingkategoriene.

Han ranket som 187 på touren i putter per greentreff, 191 i putter per runde og 175 i en-putter per runde. Likevel føler han det er drivingen som har ødelagt mest for ham i år. 26-åringen sier det største skillet mellom spillet i høst og tidligere i år er at missene fra tee er på langt nær like fatale.

Les også: Kofstad vs. avgangsklassen 

– Jeg har ikke puttet bra i det hele tatt, men det har jeg aldri gjort. Det er det lange spillet som er min styrke, og når det svikter merker jeg det veldig. Puttingen har vært dårligere enn i fjor, men det er utslagene som har hatt størst negativt innvirkning på scorene. Dårlig putting skiller kanskje mellom en birdie eller et par, men et dårlig utslag kan bety to-tre slag på et øyeblikk. Det har blitt alt for mange dobbelbogeys i år. Det er vanskelig å spille golf når man må slå seg ut av skogen. Statistikken med fairwaytreff sier ikke noe om man har bommet fairway med litt eller mye. Og i år har jeg bommet den med mye litt for ofte, forklarer Kofstad, før han legger til:

– Heldigvis har utslagene blitt veldig mye bedre i det siste. Golf er så mye lettere når man slår fra fairway. Alt er en reaksjon av noe annet. Slår man rett fra tee og inn på green har man oftere kortere putter, sammenlignet med hvis man slår seg fra roughen og inn på green. Statistikkene følger hverandre.

Ikke stresset før Q-School

Selvtilliten som har bygget seg opp de siste ukene kommer godt med når Q-School går av stabelen på PGA Catalunya Resort 10. november. Kofstad har to ganger tidligere fått erfare hvor brutal kvalifiseringen kan være. I 2010 og 2011 var han henholdsvis ett og to slag unna å kvalifisere seg til europatouren.

– Det var så klart sinnsykt kjipt. Men det viste seg jo at jeg bare hadde gått av to år på Challenge Tour, konkluderer Kofstad.

Til tross for de kjipe erfaringene med Q-School tidligere, har han et avslappet forhold til turneringen.

– Kvalifiseringen er slitsom både fysisk og mentalt, men presset jeg har hatt de siste ukene med å beholde kortet fire, fem, seks, syv uker på rad er langt tøffere mentalt enn det er å spille seks runder Q-School-finale. Det var en ganske ekkel følelse de siste par ukene i Portugal og Australia å føle at «nå MÅ jeg prestere». Q-School er nok vanskeligst første gang man er der, men man må egentlig ikke spille så sykt bra der for å kvalifisere seg. Man kommer langt bare man holder seg unna trøbbel. Jeg er avslappet før kvalet, og vet at om jeg bare spiller min normale golf skal det gå fint.

For Kofstad er fast bestemt på at det er europatouren som er hans nivå.

– Det er der jeg har lyst til å være. Jeg har jobbet så hardt for å komme dit. På det året jeg har hatt her har jeg lært meg hva jeg må jobbe med og hvor jeg vil. Og jeg vil i hvert fall ikke falle ned igjen. Det er så gøy og inspirerende å spille med de beste i verden. Spesielt de gangene de er bak deg på resultatlisten!

Les også: Imponerende avslutning ikke nok

Powered by Labrador CMS