THE SENIOR OPEN//

Rojahn revansjerte seg: – Jeg hadde troa helt til slutt

Øyvind Rojahn fikk et tøft møte med den walisiske linksbanen og relativt gode golfspillere over 50 år.

De walisiske potbunkerne var dype og utfordrende.
De walisiske potbunkerne var dype og utfordrende.
Publisert Sist oppdatert

Før turneringsstart på the Senior Open på Royal Porthcawl i Wales fortalte Øyvind Rojahn at det å spille the Open har vært drømmen hans i 20 år. Da drømmen endelig ble virkelighet, ble starten mer som et mareritt med to bogeyer og to dobbelbogeyer på de fire første hullene.

– Jeg hadde håpet på noe bedre, men jeg vet ikke om jeg kunne forvente det. Scorekortet ser faktisk verre ut enn spillet var. Jeg taklet nervene på første tee selv om det er ganske mange år siden jeg ble lest opp før første utslag foran fulle tribuner. Et vanskelig utslag var det også, men det taklet jeg bra. Problemet var at jeg fant aldri farten på greenene, sier Rojahn til Norsk Golf.

Rojahn har drømt om the Open i 20 år, men fikk en marerittstart i Wales.
Rojahn har drømt om the Open i 20 år, men fikk en marerittstart i Wales.

Glassraske greener

De to første greenene endte med bogey og dobbelbogey etter to treputter.

– Så bommet jeg en kort putt på det tredje, og da var vi i gang. Det føltes som greenene var glassraske, og det blåste hardt, sier Rojahn, som til daglig er leder for toppidrett i Norges Golfforbund.

Dermed endte det til slutt med en ut-runde på 41 slag (+6) og en inn-runde som var hakket bedre, på 39 slag (+3). Dermed 80 slag, +9 totalt, og en 137.-plass etter første dag. Avstanden opp til lederen, spanske Miguel Angel Jimenez (-5), er fjorten slag.

Det var især greenene som var utfordrende. - Det var vanskelig nok å legge seg inntil koppen fra tre meter, sier Rojahn.
Det var især greenene som var utfordrende. - Det var vanskelig nok å legge seg inntil koppen fra tre meter, sier Rojahn.

Rojahn var klar på at forutsetningene ikke var de beste før turneringsstart, men at starten skulle bli så krevende til tross for senkede skuldre, hadde han ikke trodd.

- Etter den starten lurte jeg faktisk litt på hva jeg har begitt meg ut på. Seks over par etter fire, dette kunne jo ende med en score på over hundre slag.

Problemer overalt

Det var først og fremst på greenene at spillet glapp på den vindutsatte linksbanen i Wales.

– Min feilprosent er for stor på en slik bane. Selv med et helt ok slag for meg å være, kan jeg havne i en dyp pottbunker. Det er problemer overalt; Fairwayene er harde og ondulert, og ballen ruller og spretter. Da bør man egentlig ha veldig god kontroll på slagene. Jeg syns jeg slo mange gode slag, men det ble litt halvveis, og ballen spratt ut i roughen. Jeg er rett og slett ikke god nok.

Etter å ha børstet av seg skuffelsen, sier Rojahn at han nyter opplevelsen til fulle.
Etter å ha børstet av seg skuffelsen, sier Rojahn at han nyter opplevelsen til fulle.

- Kanskje kan man ikke forvente mer heller?

– Nei, jeg har bare spilt to 18-hullsrunder før jeg dro over. Jeg har ikke fortjent bedre, og fikk straffen. Det jeg er skuffet over, er at jeg ikke greide å holde scoren lavere. Det har jeg vært god på før, men i dag raknet det på de fire første (+6), og tre av de fem siste (+4). På hullene i mellomgjorde jeg det bra (-1), selv om det var vanskelige hull.

- Fantastisk opplevelse

Dermed har Rojahn litt av en jobb foran seg om han skal greie cuten etter dag to.

– Jeg bare gleder meg til runde to. Det er en ære å få spille i et slikt startfelt på en slik bane. Det er masse publikum. Rett og slett en fantastisk opplevelse, men det føles ikke alltid slik der og da når ballen spretter gal vei og du får en ny dobbelbogey, sier Rojahn.

– Men når jeg flytter meg litt ut av det var målet å drømme om the Open, linksgolf og kvalifisere meg. Nå er jeg her, og jeg nyter det selv om det kanskje ikke er lett å forstå etter en slik runde, men det er utrolig gøy.

Heldige autografjegere sikret seg den første Øyvind Rojahn-autografen på nesten tjue år.
Heldige autografjegere sikret seg den første Øyvind Rojahn-autografen på nesten tjue år.

På ett av bildene Rojahn har sendt over til Norsk Golf, blir han konfrontert med autografjegere.

– Ja, det var litt morsomt. Det er ganske mange år siden sist. I 1995 og 1996 skrev jeg faktisk noen autografer, og hadde en rutine. Når det kom nonen og spurte nå, så måtte jeg ta bilde av det. Signaturen satt bedre enn scoren, for å si det sånn.

Revansjerte seg

Selv om sannsynligheten for å greie cuten, virket særdeles lav før utslag på runde to, var Rojahn faktisk nær ved å gjennomføre en vill snuoperasjon, og var på ett tidspunkt kun ett slag bak cutgrensen, blant annet etter birdie på hull 2 og eagle på hull 6.

– Jeg spilte veldig bra i dag, men fikk dessverre ikke i noen putter, sier Rojahn til Norsk Golf etter runden.

De to bogeyene på hull 12 og 16 ødela muligheten for et comeback for historiebøkene, men det holdt likevel til en runde på 70 slag, og én under par for dagen. Rojahn avanserte dermed til 87.-plass, og slo med det spillere som Mike Weir, Jean van de Velde (for de som husker en av tidenes største British open-sprekker) og José Maria Olazabal.

– Jeg hadde virkelig tro på at jeg kunne greie cuten helt til slutt, men jeg er uansett fornøyd med en runde med røde tall på denne banen.

Rojahn forteller at han nå skal hjem for å spille NM, men sier at han regner med å være tilbake i neste års mandagskvalifisering til neste års senior-open.

Ledertavle

Powered by Labrador CMS