Turneringsklar i Texas

Banen vi skal spille på heter Bridges Course, og er en av tre baner på et enormt anlegg ved navn Firewheel Golf. Jeg har spilt banen en gang før, så jeg vet hva som venter meg. Med relativt brede fairwayer og store, generøse greener, vil jeg tro at scorene blir ganske lave om forholdene tillater det.

Treningsgrunnlaget kunne i all ærlighet ha vært en del bedre, da jeg ikke fikk spilt i nærheten av ønsket mengde forrige uke. Natt til forrige mandag ble jeg nemlig utsatt for et sleipt bakholdsangrep av et hissig magevirus, og effekten av dette trenger vel neppe noen videre beskrivelse. Dette sirkuset vedvarte med full styrke i tre-fire dager, men jeg er heldigvis i form igjen nå. 

Å ligge på stumpen å se på TV døgnet rundt har aldri vært min stil, så om ikke annet var dette en fin påminnelse om hvor forfriskende det er å jakte etter en liten, hvit ball i friluft.

På tross av forkortet treningsuke gleder jeg meg veldig til konkurrere igjen, da det fort blir langtekkelig å tilbringe timevis alene på treningsfeltet. Det skal bli fint å få noen turneringsrunder under beltet før første steg av Q School, og planen er selvfølgelig å bruke denne turneringen som feedback for å finpusse alle deler av spillet.

I det lengste hadde jeg håpet at de nye køllene skulle komme allerede forrige uke, men slik ble det ikke.  Siden jeg fremdeles ikke har fått dem i skrivende stund, er det nok høyst tvilsomt at jeg gjør noen forandringer i bagen før ovennevnte første steg, som starter 23. oktober. Jeg er ikke av typen som bytter køller i hytt og gevær, så jeg tror det er lurt å bruke litt på å bli vant til de nye redskapene før jeg bruker dem når det virkelig gjelder.

Ellers, så var det veldig hyggelig å se at David Lingmerth sikret seg PGA Tour-kortet ved å vinne forrige ukes turnering på Web.Com Tour. David kjenner jeg godt etter å ha spilt utallige turneringer med han på college, og det er selvfølgelig gøy å se at spillere man selv har gått med (og slått) kan hevde seg og slå igjennom på høyeste nivå. 

Etter at han ble ferdig som collegespiller på The University of Arkansas, kom David seg igjennom alle stegene i Q School på første forsøk, så dette viser nok en gang at alt er mulig . . .

Q School er nok det mest nervepirrende man kan være med på som golfspiller, men jeg prøver å ikke legge altfor mye i det. Om man fokuserer på sitt eget spill og gjør tingene sine bra, avanserer man til neste steg hvor man nok en gang starter med blanke ark. Enkelt og greit.

Det er mye god golf som skal spilles for å skaffe seg en kategori, og det er bare de aller tøffeste som sitter igjen med ny jobb når det hele er over i desember. Nåløyet er som kjent uhyre trangt, men det faktum at noen klarer det hvert eneste år er vel det som i bunn og grunn holder liv i drømmen.

Først og fremst skal jeg prøve å sette sammen noen gode runder her på Bridges Course, så får vi ta det derfra. Det er umulig å spå noe som helst i denne mystiske sporten, og kanskje er det derfor man fortsetter å male på etter selv de aller mørkeste dagene på ”jobben.”

Det er nok ingen livescoring å oppdrive fra ukens turnering, men leaderboarden oppdateres i det minste etter hver runde på www.adamsgolfprotourseries.com. Følg med!