Nå jakter han ny Masters-invitasjon: – Gir energi

AUGUSTA (Norsk Golf): Det er mange måter å kvalifisere seg til den 91. utgaven av The Masters på, men en av dem er å bli blant de tolv beste (eller delt) i årets turnering. Etter lørdagens 73-runde har Kristoffer Reitan fortsatt los på den 12. plassen.

Men det var ikke fremst i pannen til 28-åringen etter en noe tyngre «moving day» på Augusta National. 

– Jeg er litt skuffet over starten, sier Reitan til Norsk Golf. – Jeg setter meg selv litt i trøbbel ved ikke å slå de slagene inn på de rette stedene tidlig, og da gjør jeg det vanskeligere for meg selv enn nødvendig. 

En god avslutning

I to dager har han nærmest gått på vannet i sin første Masters-debut. Han kom hit direkte fra Valero Texas Open, stupte inn i treningsrundene og var plutselig på 7. plass – fire under par – etter to turneringsdager på Augusta.

Større deler av pressen og publikum fikk øynene opp for «den norske sensasjonen». Lørdag var flere objektiver rettet mot Oslo GK-proffen.

– Jeg synes jeg taklet den delen bra. Hovedforskjellen i dag var at jeg ikke setter like mange putter. Hadde jeg gjort det, så hadde det fort vært en bedre runde. Men jeg er likevel fornøyd med måten jeg klarer å snu det på mot slutten. Det var deilig å få i putten på 17 og redde par på 18. Så alt i alt ble det ganske ok.

– Jeg er heller ikke i en dårlig posisjon før morgendagen, legger Reitan til.

Med bare to slag opp til den nevnte 12. plassen som sikrer Masters-invitasjon neste år, har han alt å spille for søndag. Og hvem vet hva som skjer da? For lørdag skjedde det ganske mye.

I løpet av noen timer ble den største ledelsen etter 36 hull i Masters-historien spist opp. For da Rory McIlroy viste seg menneskelig, og i likhet med Reitan leverte en 73-runde, gjorde Cameron Young ham selskap på toppen av ledertavlen på -11 – og bakfra jager hundeflokken.

Klar for Masters-søndag 

– Du merker at trykket begynner å bygge seg opp her, sier Reitan, som på hull 15 måtte vente til jubelen hadde lagt seg etter nok en Young-birdie på nabohullet.

– Det er mye lyd. Og når publikum brøler som det, må du nødvendigvis stoppe opp litt. Du kan ikke slå i det bråket. Det blir naturligvis et ekstra lag med distraksjon, men det er jo en del av pakka her, så det får man tåle, fastslår han.

Etter fem strake turneringsuker, med forflytning, innspillsrunder og alt som hører med, begynner det å tære på kreftene.

– Det har blitt mye turneringsgolf nå. Planen var egentlig å spille tre uker, ta en pause og så komme hit, men nå har det blitt fem på rad. Jeg kjenner det litt i beina og føttene, at det har vært mye. Men samtidig er det jo ingenting som gir mer energi enn å spille en søndag i Masters. 

– Så jeg tåler nok en dag til, sier Reitan, og legger til:

– Det er tross alt søndag, og jeg har spilt bra på søndager før. Jeg skal prøve å bygge videre på avslutningen jeg hadde i dag, og ta med meg den følelsen inn i siste runden.

Her er ledertavlen