Tok grep etter medlemsflukt: – Kan være en løsning for flere

Etter flere år med ujevne greener og medlemsflukt tok Ski GK et grep som fortsatt er uvanlig i Golf-Norge. De bestemte seg for å bytte ut sine gamle kunstgressgreener med noen flunkende nye. 

– Vi har byttet ut alle greenene våre etter 12–13 år. De gamle var utslitt, og teknologien hadde gått ut på dato. Det var vanskelig å lande ballen og få den til å bli liggende, forteller nestleder i klubbens styre, Stein Rasch. 

Han var leder i prosjektgruppen som hadde ansvar for modernisering av Ski Golfklubb.

I sommer gjennomførte de et åtte uker langt prosjekt hvor alle greener ble erstattet med en ny generasjon kunstgress fra en amerikansk-nederlandsk leverandør, Southwest Greens.

– Vi har hatt banen åpen gjennom hele perioden, med seks–sju greener i spill hele tiden. Samarbeidet med både leverandør og lokal entreprenør har gått knirkefritt. Tilbakemeldingene fra medlemmer og besøkende er rett og slett fantastiske, sier Rasch fornøyd.

Greenhastighetene skal etterhvert stabilisere seg rundt 8,5-9 på stimpen, til våren når greenene er sandresset nok en gang. Det er omtrent som en frisk naturgreen på en sommerdag. 

– Greenene tar imot ballen på en naturlig måte, omtrent som en litt fuktig naturgreen. Så langt ser alt veldig bra ut, sier han.

Et reelt alternativ

Ski GK er kun en av en drøy håndfull norske baner som i dag har kunstgressgreener. 

Golfforbundets anleggsansvarlig Pål Melbye mener flere norske baner kan vurdere løsningen. 

For kunstgress kan bidra til lengre sesong, lavere driftskostnader og mindre miljøbelastning i form av vann-, kjemikalie- og drivstoffbruk. Greenene tåler frost, krever ikke klipping, gjødsling eller vanning, og anlegget kan åpnes tidligere på våren og stenges senere på høsten.

– Det kan anbefales på selve banen, men kanskje spesielt treningsområdene. Det er lettere å holde disse greenene ved like, som tar mindre ressurser. Særlig fordi Golf-Norge sliter med manglende antall greenkeepere, kan dette løse den problemstillingen, sier Melbye. 

Ulempen er naturligvis å introdusere plast og gummi inn i et naturlig og organisk miljø. 

Internasjonale organisasjoner som USGA anbefaler bruken av kunstgress i noen situasjoner. Behovet for innovasjon, effektiv ressursbruk og klimavennlige alternativer for å løse fremtidige problemstillinger løfter kunstgress og «synthetic turf» som reelle alternativer i klimeutsatte områder. Slik som Nord-Europa og Norge. 

– For norske forhold, med kortere sesonger og mye nedbør, er dette et svært interessant alternativ. Teknologien har kommet så langt at forskjellen mot naturgress snart hviskes ut, sier Melbye. 

Fullverdig golfopplevelse

På Ski opplever spillerne at banen nå holder et høyere og mer stabilt nivå.

– Nå har vi et fullverdig anlegg. Dette er absolutt noe som passer Norge og Norden, spesielt i regioner med korte sesonger og krevende klima. Jeg tror det finnes et kjempemarked for dette, mener Stein Rasch.

Selv fikk de ideen fra Stavanger GK, som to år siden åpnet et nytt treningsområde som delvis består av kunstgress. Rasch anbefaler gjerne andre klubber å vurdere samme løsning.

– Leverandøren har vært veldig proff, og resultatet taler for seg selv. Det er noe helt annet å spille på nå, sier han og ser utover de nygrønne overflatene.

Medlemmene tilbake

Allerede i mai 2024 begynte prosjektet på Ski, med samtaler og utredninger mellom Southwest Greens, den lokale entreprenøren og prosjektgruppen i klubben. I forbindelse med utskiftingen benyttet klubben muligheten til å gjøre noen endringer på greenområdene. 

– Vi gjorde mindre endringer på onduleringer, greenkanten og noen av områdene rundt selve greenen for å gjøre det hele bedre, utdyper Rasch. 

Kostnaden for hele prosjektet er like i underkant av fem millioner kroner. Majoriteten av dette er for arbeidet Southwest Greens gjennomførte, men også for lokal entreprenør som har bidratt. 

Til gjengeld har Ski mottatt elleve nye greener - ni på banen, en chip- og puttinggreen ved rangen, samt en ren putinggreen ved første tee. 

Og en bane som fremstår i et helt nytt lys.

Hullene byr på forskjellige utfordringer, og greenene – som tidligere var akilleshælen til klubben – har nå blitt en attraksjon. Det gjenspeiler seg i medlemsøkningen og antall greenfeespillere. 

– Nå har vi rett under 900 medlemmer, sier administrativ leder Ulf Grefsgård, og fortsetter:

– Bare i år har vi fått 370 nye medlemmer. Mange av dem er som følge av golfboomen hele landet opplever, men det er også mange returnerende spillere som har meldt seg ut de seneste årene på grunn av greenene våre, anslår han. 

De gamle greenene var svært raske, opp mot 11 på stimpen, og vanskelige å lese. I tillegg var det vanskelig å få ballen til å stoppe på innspillene. De utfordringene er borte nå, og medlemmer og spillere er på vei tilbake.