«Det er brutalt, så små marginer i dette spillet»

Det er stille på Larvik Golfklubb i november. Dagene er kortere, skyene mørkere. Utenfor de regntunge vinduene er sesongens mest seiglivete golfere på vei hjem i sine allværsjakker og toppluer. 

I et tomt klubbhus sitter Andreas Halvorsen med svart kaffe. 

– Jeg skulle selvfølgelig gjerne vært med i startfeltet i Abu Dhabi denne uka, sier han. – I stedet drar jeg til Spania for å spille på Q School. Det er litt kjipt, det skal jeg innrømme. Men det er der jeg er, og da får jeg gjøre det beste ut av det.

68,22 poeng for lite

Larvik GK-spilleren avsluttet årets sesong på DP World Tour som nummer 129 på DP World Tour-rankingen. Det gir en betydelig svakere kategori neste år – og bare noen få garanterte starter. 

– Jeg kom i hvert fall innenfor 130, så jeg har en kategori, forklarer han. – Det er riktignok en dårlig kategori, men kommer jeg blant de 20 beste på Q School nå, blir det i hvert fall bedre. Så det er verdt forsøket.

Det har ikke manglet på forsøk. Allerede som 16-åring flyttet han alene til USA, og som 18-åring ble han proff. Han har gått den lange veien til toppen av fjellet. Først som 27-åring sikret han seg fulle spillerettigheter til høyeste nivå i Europa.  

Han manglet bare 68,22 poeng på å sikre seg et nytt år på DP World Tour.

– Det tilsvarer omtrent en 17-18. plass i én turnering, sier han. – Det er brutalt, så små marginer i dette spillet. Men når alt kommer til alt, har jeg ikke vært bra nok. Jeg hadde en dårlig streak i Europa, med fire turneringer på rad hvor jeg misset cuten. De to første med ett slag, med bogey på siste. Så med to, og så med ett igjen. Hadde jeg klart cuten i et par av de turneringene, kunne alt være annerledes nå.

Touren endret reglene

Golf et merkelig spill. Over fire runder i India Championship spilte Andreas Halvorsen likt med Rory McIlroy. Det ble også hans siste turnering på touren i år. For poengene glapp her og der.

Han trekker fram Italian Open som eksempel.

– Jeg avsluttet dårlig. Lå an til sjetteplass, men gjorde dobbeltbogey, par, par – og ble nummer 16. Der røk det veldig mange poeng. Og det samme i Skottland, hvor jeg lå på tredjeplass etter 13 hull på tredjerunden, og endte som nummer 42. Så ja, poengene forsvinner fort. De kan ryke på en liten halvtime.

Da timeglasset rant ut i India i oktober, håpet 28-åringen på en ny «medical», altså noen ekstra turneringer etter skade. På den måten kunne han ta igjen poengene som glapp da han måtte stå over i starten av sesongen. Men også det håpet er ute.

– Jeg pratet med manageren min, og touren hadde bestemt at jeg ikke får det. De endret reglene i år, forteller Halvorsen. – Kjipt for meg , men jeg skjønner det godt. De vil ha bort spillerne som tar opp plasser med medical-rettigheter. Men ja, jeg skulle gjerne hatt de to startene jeg gikk glipp av. Det kunne også vært nok til å sikre kortet.

Mangler alltid litt

Etter mange år som proff – de fleste av dem i mer skyggefulle hjørner av USA, Latin-Amerika og etter hvert Europa – kjenner Andreas de små marginene mellom en god og akseptabel sesong, en topp og middels runde. Golf er bare så grusomt vanskelig å mestre.

– Den ene dagen kan jeg slå ballen bra, men får ikke i noen putter. Dagen etter slår jeg kanskje dårlig, men putter veldig fint. Alt havner liksom på par. Det mangler alltid litt, og det varierer hva som funker. Det er ganske frustrerende.

– Det høres veldig kjent ut for oss andre, sier jeg.

– Det gjør det nok, smiler Andreas. – Men jeg føler jo også at jeg har gjort mye riktig. Jeg har trent bra over tid, og gjort det beste ut av det. Jeg kan ikke gjøre mer enn det.

– Hva skiller deg fra de beste? Hvor taper du slagene?

– Det blir for mange bogeyer, spesielt når spillet ikke sitter helt, svarer han. – En del kan nok forklares teknisk, men det handler også om strategi. Jeg havner for ofte på feil side av pinnen, og da er det kjørt. Jeg må bli enda flinkere til å misse på riktige steder. Og det er selvsagt mulig.

– Jeg har lært mye gjennom sesongen. Jeg er blitt bedre til å slå de rolige jernslagene med nok høyde og spinn til å stoppe på harde greener. Også rundt rundt greenene er jeg blitt mer stabil.

Håper på tøffe forhold

Finalesteget på fryktede Q School starter fredag. Maratonturneringen spilles over seks runder, med cut etter 72 hull. Bare de 20 beste får kortet til DP World Tour i 2026. 

Også Mats Ege og Bård Skogen forsvarer de norske fargene i Tarragona.

– Jeg spilte der i fjor og endte fire slag bak topp-20. Den ene banen er ganske smal, den andre er mer åpen, men alt trøbbel ligger på venstre side – og jeg slår fade. Da føles hvert slag litt vanskeligere, poengterer Halvorsen. 

– Men det er to bra baner, og jeg håper forholdene er litt hardere i år. Da skiller det mer, og du får den scoren du fortjener.

Alle i Larvik er stolte av sin beste spiller. Titt og ofte legger han inn en treningsrunde her med klubbens medlemmer eller NextUp-kompis Viktor Hovland. Ute i kaféen henger gulltavlen med navnet hans på repeat. Andreas Halvorsen var bare guttungen da han vant sitt første klubbmesterskap og sto med favnen full av blomster. 

Det er også her han vil bidra framover. Gjøre mer for juniorene, bygge en kultur, hjelpe opp flere. Han kjøpte hus i Helgeroa, forlovet seg med amerikanske Shelby, som også ble hans caddie. Neste sommer skulle de gifte seg. 

Men i høstjakten etter poeng, røk også forholdet.

Alene igjen

– Shelby flyttet hjem for et par måneder siden, forteller Andreas åpent. – Hun fant seg ikke helt til rette, og jeg ville ikke tilbake til USA. Da blir det jo vanskelig. Og bruddet jo kom på et litt kjipt tidspunkt. Jeg hadde tre turneringer igjen, og sto i en situasjon der jeg virkelig trengte poeng. 

– Det må jo ha påvirket spillet ditt? 

Han nikker, men vil ikke bruke det som unnskyldning.

– Når jeg var på turneringer, gikk det egentlig greit. Da skjer det så mange ting, svarer han. – Men da jeg kom hjem til Helgeroa, og satt der alene... Ja, det har vært litt tungt. Så jeg får se hva jeg gjør framover. Akkurat nå tenker jeg å flytte nærmere Oslo. Det skjer mer der, det er kort vei til Gardermoen, som gjør det lettere. Men jeg vil alltid være nært knyttet til Larvik og familien min – og bruke mye tid her. 

– Hva skjer om du ikke blir blant de 20 beste på Q School?

Han tenker seg godt om. Utenfor vinduene har mørket lagt seg som kald grut over golfbanen. Inne er det fortsatt kaffe i koppen.

– Det hadde vært kult med en sesong til på DP World Tour. Det er enda gøyere enn jeg trodde det ville være. Men helt ærlig, hvis jeg ikke klarer å sikre en bedre kategori på Q School, så får jeg se hva som skjer. 

– Jeg synes alt har vært litt vanskeligere siden jeg flytta hjem. Det blir så mange ekstra reisedøgn. Selv når du er hjemme fra turnering, må du dra et sted for å trene. Og jeg er ikke sikker om jeg har lyst å gå tilbake til Challenge-touren. Husk at jeg har spilt lenge nå, smiler Andreas, 28 år – 29 i desember.

– Jeg er fortsatt ung nok til å gjøre noe annet, sier han. – Men først skal jeg gjøre et ordentlig forsøk i Tarragona. Jeg håper det går veien.

PS! Finalesteget på Q School starter fredag og avsluttes onsdag neste uke. Det spilles seks runder på like mange dager, med cut etter fire runder. De 20 beste får fulle spillerettigheter på DP World Tour. Andreas Halvorsen, Mats Ege og Bård Skogen deltar.