HOYLAKE (England): Torsdag ettermiddag, 37 sekunder etter oppsatt starttid kl 14.48 lokal tid, startet Viktor Hovland sin tredje jakt på The Claret Jug.

Den første endte med 12. plass på Royal St. George´s i 2021, den andre med 4. plass på St. Andrews i fjor, og den tredje fikk den perfekte starten – over den venstre kjelebunkeren med landing midt i fairway.

– Jeg hadde en klar gameplan, og startet jo solid med flere par. Jeg var ganske happy med den åpningen, sier Viktor Hovland til Norsk Golf når vi treffer ham i intervjusonen etter førsterunden på Royal Liverpool.

Krevende pinner

Sola skinte over Hoylake, himmelen var stor og blå. Og i mylderet av tilskuere som fulgte de to profilerte ettermiddagsgruppene, titusenvis i tallet, beveget nordmannen seg over fairwayene selvsikkert og synlig. Ikke bare på grunn av den mintgrønne genseren.

I sju strake hull leverte nordmannen golfslag som om alle var produsert på en og samme fabrikk i denne nordvestre delen av England. Ingenting spektakulært. Bare industrielt, trygt og funksjonelt fra tee. Og hjertevarmt inn til greenene.

– Jeg synes pinnene sto ganske tricky til i dag, mye ut på kantene. Så jeg prøvde bare å gå for midten av greenene, og det ble mange lange putter på starten der. Speedkontrollen var litt off, men jeg klarte å senke de jeg hadde igjen, sier Hovland.

Det første tilbakeslaget kom på hull åtte. Hovlands driving-jern fant roughen på venstre side. Det endte med dagens første bogey. Og da samme problem oppsto på det tiende, var han plutselig to over par etter ti hull.

– Den på åtteren var ikke krise. Jeg lå ikke så gærent til i roughen der, men jeg har misset mye høyre i det siste, og da er det lett å dra den med seg litt for mye andre veien.

– Jeg var litt frustrert i den fasen der. For det er ikke lettere hull på vei inn, og jeg føler ikke at jeg har slått ballen så veldig bra i det siste. Og da blir det også tøffere å stole på spillet sitt.

Birdier på back

Men heldigvis snur det fort her ute ved Irskesjøen. Da nordmannen tråkket opp på det ellevte utslagsstedet, syntes noe av spensten i steget borte. Men Hovland grep driveren, og fant mer enn fairwayen. Han fant troen på eget spill igjen.

– Jeg klarte heldigvis å snike inn et par birdies umiddelbart, hadde marginene med meg med den fine koppsnurren på 11, og fulgte opp med gode slag på 12. De to birdiene ga meg et momentum, og jeg fortsatte å slå bra jernslag videre. Og da blir det jo lettere.

Kort tid etter å ha vunnet The Open Championship på Royal Liverpool i 1930, beskrev Bobby Jones banen som «en langtslående spillers paradis». Nesten et helt århundre senere er beskrivelsen like treffende som da.

I 1930 målte banen beskjedne 6750 yards, såvidt over 6000 meter. I dag strekker den seg nær 600 meter lenger. Samtidig er fairwayene like smale som de var. Og de 81 kjelebunkerne like dype. Det er i snitt 4,5 av dem på hvert hull. Hovland unngikk dem alle på åpningsrunden.

– Det er selvfølgelig viktig, sier han. – En nøkkel til å gjøre det bra.

Truffet av måkeskitt

Men det er mer man ikke har helt kontroll på her ute på Wirral. På en dag da nærmere 50.000 mennesker var innenfor portene for se golf i verdensklasse, men også for å spise og drikke, blir også søppelkassene fulle. Og måkene store og mette.

Da Hovland gjorde seg klar til å spille inn på hull 15 etter nok en lang drive i fairway, ramlet problemene ned fra den ellers så blå himmelen.

– Det er faktisk første gang jeg har opplevd, sier Hovland, og ler godt av hendelsen.

– Jeg trodde det var noen som kødda med meg, som kastet vann på meg. «Hva er det som skjer?! » Men jeg skjønte fort at det ikke var noen annen forklaring. Det var interessant!

Kanskje var det et omen, et uheldig varsel. For Hovland misset den påfølgende birdie-putten. Men da var han også ferdig med uflaksen.

«Fore left!» ropte caddie Shay Knight da Hovland hamret en venstreskrudd drive inn i motvinden på det langstrakte hull 16.

I stedet for å havne i problemer, skjøt ballen fart og stoppet til slutt i nedtråkket rough, trampet ned av titusener av tilskuere gjennom en lang dag i Hoylake.

Leiet var perfekt. Det samme var innspillet til en ny birdie.

– Jeg hadde noen flere muligheter på backnine, men hadde du spurt meg på to over par etter ti hull, hadde jeg tatt imot en under par etter 18. Jeg er veldig glad for å ha snudd denne runden til -1 uten at jeg føler at jeg har spilt veldig bra.

Går fort galt

For det er ikke bare været, roughen og måkene som er uforutsigbare på Royal Liverpool.

– Du ser på flere av de andre gutta i dag at det går fort feil vei hvis man misser på feil side, og gjør noen feil valg i tillegg.

– Da går det fort til helvete, sier Viktor Hovland – minutter etter at medspiller Justin Thomas møtte golfguden på feil dag.

Den dobbelte majorvinneren gikk av den 18. greenen med kvadruppel-bogey og et scorekort 11 over par.

På en dag da ingen av de største favorittene storspilte – med unntak av hjemmefavoritten Tommy Fleetwood, som er i delt ledelse med amatøren Christo Lamprecht og Emiliano Grillo, alle fem under par – er delt 19. plass og -1 en høyst godkjent start.

– Ja, ja, sier Hovland og nikker bekreftende.

– Med en under par er jeg absolutt med i turneringen mens andre kanskje har spilt seg helt ut. De fleste gode scorene kom i dag tidlig, så kanskje kan også jeg gå ei runde fire, fem under par når jeg skal ut i morgen. Da lover det veldig bra for helgen.

Ut i morgen tidlig

Allerede klokken 09.47 lokal tid fredag (10.47 norsk tid) går han ut igjen på andre runde.

– Jeg føler at svingen har sklidd litt , og har jobbet hardt for å få ting på plass igjen de siste dagene. Derfor var vi en ekstra tur på rangen etter innspillsrunden i går.

– Det handler ikke om store endringer. Jeg spiller bare med det jeg er komfortabel med nå. Men trenger en liten prosess for å få ballstrikingen tilbake der den pleier å være, forklarer han.

Det er lett å glemme hvilke barrierer 25-åringen fra Ekeberg har brutt på veien til Hoylake. Den første nordmannen til å vinne på Europatouren. Den første til å vinne på PGA-touren. Den første til å spille Ryder Cup.

I en tid der unge menn fra vinterlandet Norge ser ut til å eie den ene sommeridretten etter den andre – fotball, friidrett og tennis, for å nevne noen – kan man fort bli utålmodig i påvente av den første majortriumfen.

For golfturneringer er så mye vanskeligere å vinne enn fotballkamper. Og likevel har vi altså en mann som kan gjøre det.

Her er ledertavlen

Stian og Sven har antrekkene klare: – Skal matche Hovland alle dagene

Marius Thorp tilbake der han vant «The Silver Medal»: – Det vekker gode minner