God stemning!

Etter en misset cut på Challenge touren i Finland uken før, var jeg ikke akkurat proppfull av selvtillit før turneringen på Losby, men det er utrolig hvor fort ting kan snu om man bare klarer å holde motet oppe!

Uansett om det gjelder idrett eller annet, så tror jeg det ligger i de fleste perfeksjonisters natur å gjøre alle mulige endringer for å komme seg tilbake på rett spor igjen, om ting ikke er som de skal.

Og siden golfen min ikke har vært på det ønskede «sporet» i store deler av denne sesongen, føler jeg at jeg hele tiden har søkt etter nye løsninger i et febrilsk forsøk på å få ting til å stemme.

Om teknikken fortsatt ikke føles riktig, og ballen ikke går dit man ønsker i det øyeblikket man føler man har prøvd alt, kan i grunn hele prosessen føles ganske så håpløs.

Men det er da man skal være takknemlig for man har mennesker rundt seg som virkelig forstår situasjonen, eller kanskje enda bedre – noen som har vært i samme situasjon selv!
Da vi sjekket inn på hotellet i Finland for to uker siden, tror jeg ikke det tok lang tid før min romkamerat, Knut Børsheim, hadde fått med seg at frustrasjonen min over eget spill var noe høyere enn vanlig.

Etter at jeg hadde stått times vis på driving rangen de foregående dagene uten at ting ble noe særlig bedre, tilbød Knut seg å hjelpe meg litt dagen etterpå.
Vi diskuterte mye frem og tilbake angående hvordan svingen min føles når jeg spiller bra, og hvordan ting ser ut under gode perioder. Og kom vel i grunn frem til at jeg teknisk sett muligens ikke var så langt unna som det føltes som. Men at det hovedsakelig var rytmen og tempoet som utgjorde de store forskjellene!

Etter å ha lagt ned en god del timer med fokus på nettopp rytme og tempo både i Finland og under dagene før «Norwegian Challenge», begynte ting forbausende nok å stemme ganske bra igjen under ProAm-en på onsdag – dagen før turneringen.
Jeg lyktes rimelig bra med å ta med meg denne gode følelsen inn i turneringen, og før jeg visste ordet av det var jeg helt oppe i tetstriden og kjempet allerede etter første dag!

At jeg ikke klarte helt å opprettholde den samme «koken» de to siste rundene som de to første var selvfølgelig litt kjedelig. Men at jeg lyktes med å opprettholde det gode tempoet, og derfor holdt mye bedre kvalitet på slagene mine gjennom hele turneringen, var en ordentlig positiv opplevelse.

I helgen var verken puttingen eller nærspillet like bra som i de to foregående dagene, og det er vel i hovedsak det som gjorde at jeg skjøt +1 på de to siste rundene, istedenfor å jobbe meg ytterligere under par.
Men når det er sagt så var hele «Norwegian Challenge» alt i alt en veldig god erfaring for min del. Og neste gang jeg er med og kjemper i toppen på Challenge touren så vet jeg at jeg har vært der før.

Da sitter denne positive erfaringen som en trygghet i bakhodet, og fører forhåpentlig vis til at jeg klarer å slippe meg enda mer løs, og fortsette å spille kanon golf gjennom hele helgen!

Helt til slutt så vil jeg gjerne takke arrangørene på Losby for å ha gjennomført et så bra arrangement, til tross for at værgudene gjorde alt de kunne for å gjøre det vanskeligst mulig.

Årets norske innslag på Challenge touren kan definitivt omtales som en stor suksess, og den profesjonaliteten både menneskene og anlegget på Losby presenterte, gjorde meg i det hele tatt litt ekstra stolt av å være Norsk!
Det var utrolig kult å se at flere kjente (og noen ukjente) ansikter også tok turen ut for støtte oss norske forrige uke, og jeg håper virkelig at folk flest hadde en god opplevelse!

Det var alt for denne gang.

Vi snakkes!

Anders