Dette er en kommentar. Innholdet gir uttrykk for skribentens mening.

Tidligere i uken presenterte NGF sine planer om et nasjonalt kompetansesenter i Snøbyen på Lørenskog. Allerede 30. mars skal klubbene samles til det ekstraordinære golftinget for å si ja eller nei til forslaget.

Skal det bli flertall for investeringen på 15 millioner, må flere spørsmål besvares. Og skal den riktige beslutningen tas, er det to forhold som må ligge til grunn:

1) NGF, som har jobbet med prosjektet i lang tid, må akseptere og forstå at kritiske spørsmål stilles. Det kan hende at de er viktige.

2) Klubbene, som nettopp har fått tilsendt forslaget, må lytte og tenke gjennom NGF-ledelsens svar. Det kan hende at de er riktige.

Vi har 13 dager på å bli litt klokere. Så la oss bruke dem godt. Det tjener ikke Golf-Norge å konkludere nå. Ingen trenger å gjøre opp sin mening før 30. mars. Målet bør være «et opplyst vedtak» i en demokratisk styrt idrettsorganisasjon.

Men noen ting er greit å ha klart for seg:

NGF skal uansett flytte

Dagens kontorer på Ullevaal Stadion er sagt opp. Før 1. januar 2024 må administrasjonen, inkludert redaksjonen i Norsk Golf, ha et nytt sted å være.

Det vil nødvendigvis koste en husleie uansett hvor man ender. Og NGF-ledelsen mener at det mest hensiktsmessige valget er Snøbyen, hvor kvadratmeterprisen er lavere og mulighetene flere enn på Ullevaal og andre vurderte alternativer.

Senteret skal utvikle toppspillere

Når NGF ønsker å samlokalisere kontorlokaler med et «nasjonalt kompetansesenter» for golf, bygges det først og fremst for toppidretten og utviklingen av flere unge talenter og trenere.

Bare fra Oslo Øst? Nei. Talenter vokser opp i hele landet, også i din klubb.

Skal vi gi alle muligheten til å bli en ny Viktor Hovland eller Celine Borge, må vi også investere i framtiden. Og samlinger med tilgang til moderne teknologi og kompetanse hele året skal komme i tillegg til dagens uteaktivitet.

Investeringen er relativt liten

De nye lokalene i Snøbyen skal leies av NGF. Den totale investeringen på 15 millioner, hvorav 10 millioner skal hentes fra egen lomme og resten fra offentlige støtteordninger og stiftelser, er i hovedsak knyttet til innkjøp av simulatorer og andre teknologiske verktøy.

Det er mulig jeg er fartsblind etter ei uke på college-besøk i USA, men etter å ha sett fasilitetene på amerikanske skoler er det absurd om vi skal krangle om 15 millioner for et nasjonalt kompetansesenter for Golf-Norge.

Det er prisen for én kunstgressbane i fotball. Det er greit å ha med seg det perspektivet.

Avkastningen er mer enn penger

Flere av de engasjerte innleggene på Norsk Golfs Facebook-side er av folk som vet hva de snakker om når det kommer til drift av private sentre. Både Jon Karlsen og Kim Røtnes Jensen opplyser at de selv vurderte en etablering i Snøbyen, men fikk ikke regnestykket til å gå opp. Det er verdt å lytte til.

Men det er også grunn til å spørre om et nasjonalt senter, drevet av golfforbundet for den sportslige utviklingen, nødvendigvis er underlagt de samme kravene om å gå i pluss økonomisk. Avkastningen bør først og fremst måles i flere toppspillere og flere trenere som på sikt vil tjene hele Golf-Norge.

Men det utelukker ikke de viktige prinsipielle debattene. Og de neste to ukene kan vi alle dra nytte av diskusjonene.

Er det riktig av NGF å drive kommersielt? Vil det ikke stjele inntekter fra klubbene? Hvorfor bygges det et nasjonalt senter uten bane? Og hvordan kan et senter i Oslo gagne hele landet?

Det er noen av spørsmålene som stilles. Svarene vil avgjøre avstemmingen 30. mars.