Derfor er høyere greenfee et klokt grep av klubbene

NB! Dette innlegget er en kommentar. Meningene er artikkelforfatterens egne.

I dag la vi ut oversikten over de 50 høyeste greenfee-prisene på norske baner. Det er en liste som kan leses på flere måter.

Noen vil bare lese den som prislappene i matbutikken, og konkludere at gjestespill hos andre golfklubber er blitt altfor dyrt. Og ja, det koster.

Vil du spille samtlige 53 baner på Topp 50-listen i såkalt «prime time» – da de fleste ønsker å spille – må du sette av 48 185 kroner. Velger du å spille på øvrige tider da prisene er lavere, slipper du unna med 38 140.

Det gir et snitt på Topp-50 på henholdsvis 909 kroner når prisene er som høyest, og 720 hvis du kan spille når kapasiteten er som størst. 

For dyrt? Til og med altfor dyrt? Slettes ikke. Jeg skal forklare hvorfor. 

Ser du bort fra Lofoten Links, som befinner seg i et helt annet univers, er Golf-Norge bygd opp av medlemsklubber. Den utbredte medlemskapsmodellen med faste, årlige inntekter gir klubbene stabilitet og økonomisk trygghet. 

Modellen legger grunnlaget for golfanleggets drift og utvikling. Og sikrer at vi alle kan finne et tilbud som passer oss, om vi spiller lite eller mye.

Skrinlagt er den gamle finansieringsplanen fra forrige golfboom der tusen medlemmer betalte ti tusen i årsavgift, som ga ti millioner i kassen. 

I dag tilbyr alle norske golfklubber differensierte medlemskap. For barn og unge kan du knapt finne en billigere hobby. Terskelen er senket for nye golfere, som nå får tid til å teste ut sporten før de forplikter seg. Studenter og unge voksne slipper rimeligere unna, og det samme gjør alle som kan spille på dagtid i arbeidsuka.

Resultatet av endringene? Fulle VTG-kurs hver uke. Rekordtall hver eneste høst. En dobling i antall medlemskap – og tredobling i antall runder.

Det er selvsagt flere grunner enn lavterskel-tiltak og stor tilgjengelighet som har fylt opp landets golfklubber siden pandemien. Men konsekvensen er uansett den samme. Det er snart ikke plass til flere. Stadig flere klubber sier stopp. Det er lange ventelister for å melde seg inn. 

Som leder av en golfklubb, med excel-arket foran seg, forstår jeg at det kan være fristende å åpne slusene. Først ta imot så mange medlemmer som mulig. Og deretter selge så mye greenfee man kan. 

Men du kan ikke selge ut arenaen med sesongkort, og så tilby de samme setene med løse billetter fra kamp til kamp. Det sitter noen på det setet.

Når greenfee-prisene øker i Norge, står det faktisk ansvarlige ledere bak. Med dynamisk prising verner klubbene om det viktigste de har – medlemmenes tilgjengelighet, lojalitet og tilfredshet. 

Tross alt er det først og fremst på hjemmebane vi spiller mest golf, og så lenge vi prioriteres der, må vi tåle at det koster litt mer å gjeste en annen bane. 

Når det er sagt, håper jeg at flere klubber kan finne hverandre og tilby sine fullt betalende medlemmer rabattert gjestespill på kryss og tvers i Golf-Norge. Jeg tror det vil styrke medlemskapsmodellen og inspirere til flere og bedre golfopplevelser. 

Vi blir rett og slett litt fattigere uten.