Hovland åpnet opp – dette har skapt høyremissene

Slag etter slag startet litt til venstre og falt rolig mot høyre da Viktor Hovland viste frem standardslaget sitt under NextUp-clinicen på Oslo Golfklubb. En kontrollert fade han kan gjenta med nesten hele bagen.

– Hvert slag jeg har slått, har startet venstre og skrudd til høyre. Det er standardslaget mitt, og jeg prøver veldig sjelden å gjøre noe annet, forklarer Hovland foran rundt tusen fremmøtte publikummere. 

Bak den tilsynelatende enkle ballflukten ligger det flere år med leting, der Hovland har forsøkt å skape mer fart, endret bevegelsene i baksvingen og fått et slagmønster som ikke alltid har sett ut slik han forventet.

– Jeg jobbet med noen bevegelser i baksvingen som gjorde at armene og hendene kom mer bak meg, i stedet for nærmere hodet. Kort fortalt gjorde det at køllen kom mer fra innsiden.

Resultatet kunne være godt, men følelsen var en annen sak.

– Hele livet har jeg stilt meg opp på en viss måte, sett på flagget og sett ballen starte i én retning og skru én vei. Når ballen gjør noe annet, er det ukomfortabelt, selv om resultatet kan være greit.

Den nerdete forklaringen

For å forstå høyremissen må man begynne med Hovlands venstre håndledd, som har mye «fleksjon» i baksvingen.

Før vi går videre advares du nå om at dette blir svært svingteknisk og til dels nerdete. På en god måte, altså. Men nå er du advart. 

Enkelt forklart betyr fleksjon at håndleddet er tydelig bøyd, eller «bowed», noe som bidrar til at køllebladet ser lukket ut på toppen sammenlignet med hos mange andre spillere.

På vei ned må denne vinkelen gradvis endres, noe Hovland beskriver som at håndleddet går fra fleksjon mot ekstensjon. Samtidig må kroppen flytte trykket over på venstre side, rotere og presse seg opp fra bakken.

Når rekkefølgen stemmer, kommer hendene opp og ut av veien, slik at han får lukket køllebladet i tide.

Problemet har oppstått når Hovland har forsøkt å holde bøyen i håndleddet for lenge, samtidig som trykket har blitt liggende på høyre side.

– For å gjenskape følelsen jeg hadde før, har jeg gjort det på litt feil måte. Jeg har blitt for mye tilbake på høyre fot og dratt for mye i armene, slik at hendene går langs bakken. Da blir køllehodet veldig åpent.

Et åpent kølleblad ved treff sender ballen til høyre, og kommer køllen samtidig for mye innenfra, blir starten og kurven enda vanskeligere å kontrollere.

– De som har sett meg slite de siste par årene, og har sett høyremissene, de kommer derfra.

Bedre bommer

Løsningen har vært å komme tydeligere inn i venstresiden og bruke bakken bedre, slik at hendene får en friere vei gjennom treffområdet.

– Når jeg klarer å bøye håndleddet den andre veien, komme inn i venstresiden og pushe opp, får jeg hendene opp og ut av veien. Da kan jeg lukke køllehodet.

Det betyr ikke at Hovland mener svingen er ferdig, eller at den riktige følelsen kommer av seg selv under press.

– Jeg er fortsatt ikke helt der jeg vil være, men missene er mye bedre. Jeg har i hvert fall ballen i spill, og da kan man prestere og score.

Forskjellen blir størst med driver og wood, der små feil i treffpunkt og kølleblad kan gi langt større utslag enn med et jern.

Hovland mener han er uvanlig god til å kontrollere bladet med jernene, og selv når treffet ikke kjennes perfekt, klarer han ofte å presentere køllebladet rett nok til at ballen holder linjen.

PGA Tours offisielle statistikk støtter inntrykket. Nordmannen topper 2026-oversikten for innspill fra 175 til 200 yards, med lavere gjennomsnittlig avstand til hullet enn noen andre på touren. Neste på listen er evigunge Adam Scott, som også er kjent for å ha god kontroll på jernene. 

– Uansett hvor uvant eller ukomfortabelt noe føles, har jeg en evne til å få køllebladet på ballen slik at den går mer rett frem. Treffer jeg litt høyt eller på hælen, er det ikke perfekt. Men går ballen rett, har jeg en sjanse.

Reitan har hentet små marginer

Ved siden av Hovland står Kristoffer Reitan med et annet utgangspunkt, men med den samme jakten på et slag han kan stole på.

Reitan mener ikke at én stor teknisk endring forklarer den utrolige reisen fra Challenge Tour-spiller til PGA Tour-vinner. Fremgangen har i stedet kommet gjennom små forbedringer i nesten alle deler av spillet.

– Det er veldig vanskelig å peke på én ting, for generelt har jeg blitt noen prosent bedre her og der. I stedet for at snittscoren er 72, er den blitt 70, med 0,2 slag bedre her og 0,3 der, sier Reitan.

I ballstrikingen tok han likevel ett klart valg da han begynte å arbeide med treneren Denny Lucas, som også har jobbet med Hovland, og Reitan mener tilbakemeldingene raskt ga utslag i bedre golf.

Driveren er blitt en særlig viktig del av slagmønsteret, fordi kombinasjonen av lengde og en forutsigbar kurve gjør resten av banen lettere å angripe.

– Driveren har vært ganske viktig for meg, fordi den går ganske langt og ganske rett, og det har vært en stor fordel i mitt spill.

Leter etter standardslaget

Reitan lytter med interesse når Hovland snakker om å slå det samme slaget om igjen, og mener nettopp gjentakelsen bygger den selvtilliten spillerne trenger når presset øker.

– Det er når man ser det samme skje gang på gang man bygger selvtillit, bekrefter Reitan. 

Hans eget standardslag har likevel ikke vært like lett å finne de siste månedene. Reitan beskriver perioden som «trial and error», med en tendens til å analysere for mye når ballflukten ikke har vært stabil.

På treningsfeltet har han derfor valgt en tilsynelatende motsatt metode av Hovland, der han i stedet for bare å beskytte én kurve har slått store slag begge veier for å forstå ytterpunktene.

– Jeg prøver å være kreativ og bruke flere metoder for å få ballen til å gjøre det jeg håper. Jeg prøver å bli kjent med hva jeg må gjøre for å skru den begge veier.

Vil ikke bli for fancy

Hovland advarer riktignok publikumet mot å gjøre jakten på en bedre sving mer komplisert enn nødvendig.

Selv på PGA-touren slår han oftest standardslaget. Fra langt hold er målet først og fremst å treffe greenen. En spesialtilpasset høy draw kan se bedre ut, men den øker også risikoen for en kostbar bom.

– De dårlige slagene blir mye dårligere enn om jeg bare slår standardslaget og velger en mer konservativ inngang. Jo lenger du er fra pinnen, desto mindre fancy trenger det å bli.

Han har selv kjent baksiden av å endre noe som allerede fungerer, spesielt når jakten på større fart forandrer et kjent slagmønster.

– Man har hele tiden lyst til å utvikle seg og bli bedre. Men har man noe som er veldig bra, skal man være forsiktig med å tukle for mye med det.

Etter seieren i Travelers Championship i juni har Hovland igjen vist at spillet holder mot de beste. På Bogstad slo han likevel fast at arbeidet fortsetter. Målet er ikke en perfekt sving, men en sving der han vet hvor bommen kommer.

PS! Hele clinicen vil publiseres i sin helhet på Viaplays kanaler en gang i nær fremtid. Der kan du se Hovland og Reitan forklare med egne ord hva og hvordan de jobber med svingene sine.