Kommentar: Vaskehjelperne
Brutale regimer som gir blanke i menneskerettigheter, bruker idrett for å renvaske imaget sitt. Og idrettens stjerner lar seg bruke igjen og igjen. Derfor er det viktig at vi fortsetter å stille kritiske spørsmål, skriver Norsk Golfs redaktør.
Den siste tiden har Norsk Golf skrevet om Saudi-Arabia og europatour-turneringen som ble spilt der denne uken.
Vi har ønsket å rette et kritisk søkelys på motivene bak turneringen og på hvorfor det er så viktig for regimet å assosiere seg med noen av verdens største stjerner.
«Sportsvasking» er betegnelsen som brukes når regimer og stater man ellers ikke ønsker å identifisere seg med, bruker idrett for å pynte på og renvaske omdømmet sitt. Både overfor sitt eget (ofte undertrykte) folk, og overfor resten av verden.
Europatour-turneringen i Saudi Arabia som nå ble arrangert i Saudi-Arabia for tredje år på rad, er av de siste tilskuddene i denne lange rekken av slike stunts.
Virkemiddelet har vært brukt – med suksess – i lang tid.
Velkjent virkemiddel
Da fattige Argentina skulle arrangere VM i fotball i 1978, så militærdiktaturet det som en enorm mulighet til å fremstå vellykket overfor resten av verden. I et land der opposisjonelle ble fjernet av generalene og satt i fengsel, eller enda verre, drept, var det viktig å vise styrke og suksess. Pressen i Argentina var under statlig kontroll og nyhetene ren propaganda. Derfor var det viktig både for å ha kontroll på sin egen befolkning og for å fremstå sterke utad, at arrangementet ble vellykket – og at Argentina gjorde det bra.
Det gjorde de også. Hele verdens øyne var rettet mot regimet i en måned som endte med at Mario Kempes og Argentina løftet VM-troféet.
OL i Moskva noen år senere ble boikottet av store deler av den vestlige verden, senere har OL, både sommer og vinter, vært arrangert i land underlagt langt på vei totalitære styresmakter.
I Beijing ble demonstranter og oppviglere fjernet og satt i fengsel før lekene i 2008, mens lekene i Sotsji i 2014 var et perfekt verktøy for Vladimir Putin til å vise seg sterk for resten av kloden.
I senere tid har De forente arabiske emirater, Qatar og Saudi Arabia brukt voldsomme summer på å tekkes Vesten. Kanskje først og fremst ved å kjøpe opp eller knytte seg til store fotballklubber som Manchester City, Paris St Germain, Barcelona og Real Madrid.
(Kommentaren fortsetter under)
Men også ved å kapre store idrettsarrangementer. Sykkel-VM ble arrangert i Doha i 2016 – uten en tilskuer tilstede. Håndball-VM ble spilt i Qatar i 2015, selv om det omtrent ikke fantes en håndballspiller i landet fra før. Løsningen var enkel, Qatar kjøpte internasjonale spillere, ga dem statsborgerskap, og plutselig spilte toppspillere fra Europa for oljenasjonen.
De som skal ha mest kritikk for å åpne for denne muligheten, er europatouren.
Mest oppmerksomhet har tildelingen av neste års VM i fotball fått.
Grov korrupsjon er avdekket i forkant av tildelingen. Utenlandske arbeidere hentes inn for å bygge de vanvittige arenaene, men blir fratatt passene sine og gjort til slaver.
Hvor mange som så langt har mistet livet under de kummerlige forholdene, er usikkert, for dødsfallene blant utenlandske arbeidere blir ofte ikke gransket. Det offisielle tallet på 36 døde fra 2019 er sannsynligvis altfor lavt. I april samme år gikk flere humanitære organisasjoner sammen og anklaget Qatar for å dekke over 1200 dødsfall knyttet til byggingen.
FIFA opplever et enormt press for å gjøre om avgjørelsen. En boikott av sluttspillet diskuteres hyppig rundt om. For tenk om Lionel Messi eller Kylian Mbappé gikk ut og sa de ikke ønsket å spille et VM som har kostet så mange menneskeliv?
Men så sent som i 2017 ble den burgunder og mørkeblå drakten til Barcelona prydet av logoen til Qatar Airways. Hjemmebanen til Arsenal heter Emirates Stadium, Manchester City spiller på Etihad Stadium, og og avslører hvor lønningene til mange av verdens beste spillere kommer fra.
Nyttige golfspillere
Tilbake til Saudi Arabia. De som skal ha mest kritikk for å åpne for denne muligheten, er europatouren. De mottar enorme summer mot å legge turneringen hit, noe som setter spillerne som har dette som arbeidsplass, i et moralsk dilemma.
På kvinnesiden er dilemmaet enda større. Ladies European Tour har slitt med stadig færre turneringer på programmet, som igjen tar vekk muligheten til å tjene inn nok penger til at det skal gå rundt.
La det være klart, det er enorm forskjell på herrenes European Tour og kvinnenes Ladies European Tour: Det er enorm forskjell på stjernene på herresiden som spiller turneringer med gigantiske premiesummer uke inn og uke ut, og på jentene som er nødt til å spille for en brøkdel.
Da kvinnenes turnering i Saudi Arabia ble avholdt i fjor høst, var den totale premiesummen på 1 million dollar.
Det minste som bør forventes av spillerne som deltar, er at de har reflektert over hva de faktisk er med på.
I 2020 var det kun 13 turneringer på programmet på LET. Den totale summen premiepenger i en LET-turnering (regner ikke med majorturneringer her) er vanligvis 200.000 euro. 30.000 av disse går til vinneren.
Til sammenligning har herrenes europatour over 30 turneringer på terminlisten, og premiepotten varierer fra 1 million til 8 millioner euro.
Denne ukens herreturnering premierte med 3,5 millioner dollar – 3,5 ganger så mye som kvinnene. I tillegg vet vi at de største stjernene de siste årene har mottatt opp mot én million dollar bare for å stille til start.
Derfor bør man kunne forvente at herrespillerne i større grad reflekterer over regimet de støtter ved å spille golf der. Phil Mickelson hadde spilt Waste Management på sin egen hjemmebane i Phoenix i 27 strake år før han plutselig droppet folkefesten og reiste til motsatt side av kloden. Flere har fulgt etter. Dustin Johnson, Patrick Reed, Tony Finau og vår egen Viktor Hovland var blant dem.
Paul Casey gikk knallhardt ut og kritiserte turneringen for ett år siden. I år var han på plass, han hadde etter eget utsagn lest seg opp på situasjonen i oljestaten og skiftet mening.
Amerikanerne har et uttrykk som heter: «What money can’t buy, more money can».
(Kommentaren fortsetter under)
Om noen av de som stiller i årets turnering har mottatt startpenger, har vi ikke fått bekreftet. Men vi vet det har skjedd de to foregående årene, så det er liten grunn til å tro at det har endret seg.
Så mens kvinner som blir voldtatt risikerer å bli fengslet for å ha hatt sex utenfor ekteskapet, og homofili straffes med døden, inviterer kongefamilien til golffest.
To år etter at den regimekritiske journalisten Jamal Khashoggi ble drept og partert på ordre fra den mektige prinsen, lar golfens største stjerner seg lokke av store pengesummer slik at de som bestemmer i et av verdens verste regimer, kan sole seg i glansen.
Historien viser at bare de holder på lenge nok, blir det hele normalisert og de kritiske spørsmålene forsvinner.
Derfor er det viktig at man ikke slipper tak i dette. At vi fortsetter å stille kritiske spørsmål. Det minste som bør forventes av spillerne som deltar, er at de har reflektert over hva de faktisk er med på.
For selv om man argumenterer med at man ikke er politisk interessert og at man kun er der for sportslige grunner, har man uansett takket ja til å være en nyttig brikke i regimets spill om å renvaske sitt for lengst forkvaklede omdømme.
– – –
