Seieren som betyr alt: – Vet hvor god jeg kan bli

Da Viktor Hovlands birdieputt trillet mot hullet, kvakk han til like før ballen nådde koppen. Kroppsspråket fortalte alt. Usikkerheten på linjen ville holde. Håpet om at ballen ville gripe innsiden av hullkanten.

Da ballen forsvant, kom den knyttede seiersneven. Sekunder senere misset Scottie Scheffler sitt korte birdieputt, og Hovland kunne kaste seg inn i armene på caddie Shay Knight.

Omfavnelsen sa mer enn ord om timene på treningsfeltet, motgangen og tvilen som hadde ledet fram til den åttende seieren på PGA Tour.

Hjelp fra oven

Det tok 73 hull, fem dager og litt hjelp fra både uværet og verdensener Scheffler før Hovland kunne løfte trofeet i Travelers Championship.

– Ja, det har vært stressende, sa Hovland etter seieren.

– Det er helt utrolig. Spesielt når Scottie slår innspillet sitt så nær hullet. Jeg visste at jeg måtte spille mitt aller beste for å ha en sjanse til å slå ham. Han har fått det beste ut av meg denne uken, og jeg kunne ikke vært lykkeligere.

For tre år siden sto Hovland på toppen av golfverdenen. Han vant FedEx-cupen, var en av Europas store profiler da Ryder Cup ble vunnet overlegent i Roma, og så ut til å ha kurs mot enda større triumfer.

I stedet fulgte en lang periode med leting.

Han jaktet på den perfekte svingen, mistet tilliten til eget spill og trakk seg til og med fra en signaturturnering fordi han ikke stolte på svingen.

Den var der glimtvis. En sterk plassering i PGA Championship i 2024, en ny nesten-opplevelse i U.S. Open året etter og seieren i Valspar Championship. Men oppturene føltes mer som påminnelser om hva han kunne være, enn tegn på at han virkelig var tilbake.

Så sent som forrige uke misset Hovland cuten i U.S. Open på Shinnecock Hills. Likevel tilbrakte han lørdagen alene på treningsfeltet. Mens resten av feltet forberedte seg til helgens runder, sto nordmannen og slo ball etter ball på jakt etter detaljene han selv mente manglet.

Scheffler imponert

Verdensener Scheffler lot seg imponere.

– Han har enormt talent og treffer ballen utrolig rent. Jeg så ham stå alene på rangen under U.S. Open og jobbe. Hvis Viktor ikke lykkes, er det i hvert fall ikke fordi han ikke legger ned arbeidet. Derfor er det ekstra hyggelig å se ham vinne, sier Scheffler.

Hovland ledet turneringen etter tre runder, men så ut til å miste grepet da en bogey på det tiende hullet sendte ham to slag bak verdenseneren. Da kom uværet.

En 80 minutter lang spillepause ga nordmannen muligheten til å nullstille seg. Etter omstarten svarte han med to birdier på rad, hentet inn forspranget og tvang fram omspill.

Mandag slo begge innspillene sine innenfor to meter på det første omspillshullet. Hovlands birdieputt fant bunnen av koppen. Schefflers forsøk gjorde det ikke.

Noen ganger avgjøres golf av de minste marginene.

Etterpå forklarte Hovland at han har jobbet med å være mindre hard mot seg selv.

– Jeg vet hvor god jeg kan bli, og derfor blir jeg fryktelig frustrert når jeg ikke får det til. Denne uken klarte jeg likevel å legge en dårlig start bak meg i stedet for å la den styre resten av turneringen.

Mamma på plass 

Selv om omspillet ble spilt tidlig mandag morgen, var den siste greenen omkranset av tilskuere. En norsk gjeng var selvfølgelig på plass og satte sitt preg på stemningen, men viktigst av alt: I folkemengden var også Hovlands mor, Galina.

– Jeg tenkte faktisk på det tidligere i uken. Pappa har fortsatt aldri sett meg vinne, men jeg er utrolig glad for at mamma fikk være her og oppleve dette sammen med meg, sier Hovland.

Én seier betyr ikke nødvendigvis at alle spørsmål er besvart. Men Hovland slo verdens beste golfspiller denne uken og løftet sitt åttende trofé på PGA-touren.

Etter flere år med søken etter det gamle toppnivået føles det som en seier med ekstra tyngde.