Verden fikk ett system – så hvorfor utøves det  ulikt?

World Handicap System (WHS) ble lansert i 2020 med ett tydelig mål: Ett felles handicapsystem som gjør det mulig for golfere å konkurrere rettferdig – uansett hvor i verden de spiller. 

Likevel finnes det forskjeller i hvordan systemet praktiseres fra land til land.

Ifølge en artikkel publisert av National Club Golfer er ikke variasjonene et resultat av tilfeldigheter, men av kompromisser som måtte til for å få systemet på plass globalt.

Flere tilpasninger

Grant Moir, direktør i The R&A, forklarer at en helt ensartet modell i praksis ville gjort det vanskelig å samle alle de tidligere systemene under én paraply.

– I en ideell verden ville vi ikke hatt disse variasjonene vi har nå. Men uten fleksibilitet tror jeg ikke vi hadde fått med oss alle, sier Moir i en podkast om temaet.

WHS er utviklet og forvaltes av The R&A og United States Golf Association (USGA). Ambisjonen var å samle seks ulike handicapsystemer til ett felles rammeverk.

Den aller viktigste endringen med WHS var at handicapet ditt nå beregnes utifra snittet av de åtte beste av de siste 20 rundene.

Likevel åpner systemet for såkalte «local rules» eller administrative valg på nasjonalt nivå. Det betyr at nasjonale forbund kan gjøre tilpasninger innenfor gitte rammer.

Det gjelder blant annet hvilke runder som er tellende, krav til registrering og forhåndsinnmelding, om og hvordan matchspill kan inngå – og hvordan ni-hulls runder håndteres.

Hva er egentlig WHS?

«WHS finnes i en europeisk versjon, som på noen områder er litt ulik WHS-versjoner som benyttes i andre verdensdeler,» opplyser Norges Golfforbund på sine nettsider, og fortsetter: 

«Det er noe funksjonalitet i den europeiske versjonen som ikke finnes i andre og motsatt. Det er derfor viktig å være klar over at en «handicapregelbok» i én verdensdel ikke gjelder i en annen verdensdel. Den norske utgaven av handicapreglene er en oversatt versjon av den europeiske versjonen, med enkelte norske tilpasninger. Det vil derfor være noen små ulikheter mellom europeiske land for å ta høyde for ulike golfkulturer.»

For de fleste norske golfere er WHS blitt en naturlig del av hverdagen etter innføringen 1. mars 2020. For de mange titusener som har tatt Veien til Golf etter denne datoen, er det også det eneste systemet de kjenner. 

Fordelen med det nye systemet er at et gjennomsnitt reagerer raskere på endringer og gir deg et godt bilde på din demonstrerte spillestyrke. At alle golfere nå kan registrere runder på ni eller flere hull, gjør det også mulig å registrere flere handicaptellende runder enn bare 18-hulls runder.

Hvorfor oppleves det ulikt?

Men du kan altså ikke helt sammenligne deg med spillere fra hele verden. For selv om beregningsmodellen heter den samme – WHS – kan altså praksis variere.

Noen land har for eksempel åpnet bredt for registrering av matchspill, mens andre i større grad har beholdt tradisjonelle konkurranserunder som hovedkilde for tellende scorer. 

I tillegg har enkelte nasjoner egne bestemmelser knyttet til sesong, vinterspill og baneforhold.

Ifølge The R&A-direktøren var disse tilpasningene helt avgjørende for at tidligere nasjonale systemer skulle akseptere overgangen til WHS.

Moir uttrykker samtidig håp om at forskjellene vil bli mindre over tid etter hvert som erfaringene samles og praksis harmoniseres.

WHS har uansett fått bred oppslutning. Antall registrerte runder har økt etter innføringen. Det tolkes som et tegn på at spillerne i flere land bruker systemet aktivt.