Da Tiger senket den siste putten søndag kveld, hørtes brølet over hele Riviera.

Ikke fordi han vant denne gangen. Han ble nummer 45, hele 16 slag bak den nye verdenseneren, Jon Rahm. Men i sin første turnering på PGA-touren siden juli i fjor, sto Woods likevel igjen som en vinner.

Nok en gang vant han folkets hjerter. Samtidig var det en seier over tvilen og smertene.

Framgang å spore

– Jeg vant ikke, men dette var i hvert fall framgang, sa Tiger Woods, mens han masserte et vondt høyrebein og grein litt på nesa.

Fire runder med konkurransegolf er foreløpig i meste laget for en kvestet kropp. Men Woods kjempet seg gjennom. Tidvis skrudde han klokka 20 år tilbake, begeistret og inspirerte med mesterlige slag. Drivet ut de yngre stjernene, og nær senket en hole-in-one. På veien la han også igjen slag som viste at han var rusten. Han chippet i bunkeren, puttet i bunkeren.

Men først og fremst kjempet han, og presset kroppen til det ytterste. Mellom hver runde pakket han inn det vonde beinet i is og kompresjon.

For Tiger Woods vet ikke noen annen måte å gjøre det på.

– Det er sånn det er nå, det er helt nødvendig, forklarte han. – Og derfor vet jeg ikke hvor mye jeg kan være med framover. Jeg håper å spille alle fire major-turneringene og et par av de andre. Jeg skulle gjerne spilt mer enn det, men kroppen tåler ikke mer.

Tiger-mania igjen

Han ble naturligvis tatt imot som den største helten på Riviera. Det var her han gjorde sin PGA Tour-debut som 16-åring i 1992. Og på det samme utslagsstedet sto han torsdag. Som 47-åring og tidenes største golfspiller, men ikke uten rygg- og kneoperasjoner og en bilulykke som nær kostet ham livet.

Titusenvis av mobiltelefoner foreviget hvert slag. Og millioner av tv-seere så det samme. At Tiger Woods – i rødt på en søndag – fortsatt er det største trekkplasteret i golf.

Genesis Invitational, hvor han selv er vertskap, er selvfølgelig «en av de andre» turneringene. En av de som kommer i tillegg til majorene. Og derfor er det lite som tyder på at vi får se Tiger Woods igjen før The Masters på Augusta National den 6. til 9. april.

Det er lov å glede seg til det. Kanskje er det også lov å håpe, at den gamle mesteren har mer en siste dans å by på.

– Jeg vil konsentrere meg om major-turneringene og et par av de andre framover, gjentok han da det naturlige spørsmålet også gjentok seg.

– Det er slik det må bli resten av karrieren, det er bare virkeligheten. Hjemme på Medalist kan jeg kjøre golfbil. Og ja, jeg kan putte, chippe og slå baller nok. Men å gå alle disse milene samtidig som jeg må konsentrere meg maksimalt, er noe helt annet.

– Kroppen sier nei selv om hodet sier ja, sier Tiger Woods.