10 historiske sammenbrudd

10. I.K Kim Kraft Nabisco Championship 2012

Hun gikk ut på hull 18 på sisterunden med ett slags ledelse og to slag til den som lå nærmest og fremdeles var på banen. Avslutningshullet i Kraft Nabisco er vanskelig hvis du trenger birdie, men helt greit hvis du spiller sikkert. Kim spilte seg fint inn og hadde en god birdiemulighet. Den satt hun 30 centimeter forbi hullet. Det skulle være en enkel sak å dytte den i koppen, for de aller fleste golfere. I stedet bommer hun, ender med bogey og omspill. Parputten fra 30 centimeter var ikke i nærheten av å gå i. Kim tapte omspillet mot S.Y Yoo.

9. Phil Mickelson US Open 2006

På Winged Foot lå alt til rette for at Mickelson skulle ta sin fjerde majorseier og tredje på rad. Så forsvant driverformen. Men han valgte den fremdeles fra tee og traff blant annet en søppelbøtte like ved hull 17. Med ett slags ledelse velger han igjen driver når han står på dagens siste hull. Han traff bare to fairwayer den dagen, på hull 18 traff han tilskuerteltet.

Ballen lå greit men Mickelson var tydeligvis ikke helt i mental balanse. I stedet for å hakke seg ut på fairway ville han slå en slice under trærne. Den traff noen grener og ble liggende 20 meter unna. Nytt sliceforsøk, denne plugget i bunkeren. Han endte med dobbel bogey, ett slag unna playoff.

8. Adams Scott The Open 2012

Turneringen vil bli husket for en flott takketale fra Ernie Els. En ydmyk og svært populær vinner. Men det var egentlig Scott som tapte dette. Dagen startet med fire slags ledelse. På tee på hul 15 hadde australieren fremdeles fire slag. En farlig ledelse, hadde vel Arne Scheie kalt det. Scott hadde katastrofer slik som mange andre på listen. Han gjorde enkle feil og slagene rant på. Bogey på de fire siste hullene og en misset tometers putt på 18 resulterte i ett slags vinnermargin for Ernie.

7. Mark Calcavecchia Ryder Cup 1991

‘War on the Shore’. En av tidenes mest berømte Ryder Cup turneringer. Hat og fiendtlighet preget matchene. Calcavecchia spilte single mot Colin Montgomerie den siste dagen. Fire opp med fire hull igjen, såkalt dormie. Calcavecchia kunne ikke tape matchen, han kunne dårligst dele men bordet var dekket for seier til Calc og USA.

Fire hull senere, inkludert en shank i vannet på et par tre, står Monty igjen med et halvt poeng og amerikaneren er nede på stranden og gråter. Tyske Bernhard Langer reddet Calc ved å gå inn i historiebøkene som den store synderen etter en tometers putt som misset og ga USA seieren.

6. Thomas Bjørn The Open 2003

Den danske stjernen ledet med tre slag på Ben Curtis med fire hull igjen på Royal St.George’s. Bogey på 15 ble fulgt opp med krise på 16. På par 3 hullet slp han utslaget i en dyp bunker. Det første slaget sendte ballen så vidt opp, men den rullet ned i bunkeren igjen. Nytt forsøk – samme resultat. På tredje forsøk klarte han det men endte med dobbel bogey. Delt ledelse med Curtis, men bogey på 17 førte til svært overraskende amerikansk seier.

(Litt spesielt musikkvalg i denne, pass på lyden.)

5. Rory McIlroy Masters 2011

Alt gikk greit på de første ni hullene. Vårens vakreste eventyr svarte til forventningene og Rory skulle ta en populær seier. Men på hull 10 gikk det galt. Ryktene sier at området der Rorys ball landet aldri har blitt vist på tv. Hverken før eller siden. Det ble trippel bogey på 10, bogey på 11 og dobbel bogey på 12. En katastrofal runde på 80 slag sendte ham ned til 15.plass.

4. Sam Snead US Open 1947

Snead er uten tvil en av historiens beste golfere, men han var ikke feilfri. US Open vant han aldri. I 1939 trengte han par på siste hull for å vinne men endte med trippel bogey. Men det er omspillet i 1947 som huskes best.

Med birdie på turneringens siste hull sikret han omspill. Omspillet mot Lew Worsham gikk over 18 hull. Med to slags ledelse og tre hull igjen var Sneads første US Open innen rekkevidde. Den ledelsen tapte han på de to neste hullene og spillerne gikk til hull 18 helt lik. De spilte seg inn på green og begge fikk en god birdiesjanse. I det øyeblikk Snead skulle slå putten sin avbrøt Worsham ham. Han ville måle hvem som var lengst unna. Det vil for alltid være usikkert om Worsham gjorde dette i beste mening for å forsikre seg om at de puttet i riktig rekkefølge, eller om det bare var usportslig oppførsel.

Det viste seg at Snead var lengst unna. Han stilte opp, slo putten og bommet. Worsham senket sin og med det drømmen om US Open for en av tidenes beste golfere.

3. Greg Norman Masters 1996

En golfgenerasjons nestenspiller, selv om han tok 20 seire og to majortitler i karrieren. Masters var drømmen. Han hadde tidligere tapt med ett slag mot helten sin, Jack Nicklaus. I 1996 så det ut til å bli Normans tur. Banerekord på 63 slag på førsterunden og seks slags ledelse på Faldo etter tre runder.

Mange skylder på nervene til australieren. Faldo spilte godt og satt press på ham tidlig på runden. Norman taklet det ikke og gikk hele 11 slag dårligere enn Faldo. Seks slags ledelse ble til fem slag bak. Masters 1996 var siste gang Norman virkelig var å regne med i en majorturnering.

2. Arnold Palmer US Open 1966

Tallene var på Palmers side. Tre slags ledelse på Billy Casper før finalerunden. Med ni hull igjen hadde han strukket ledelsen til hele syv slag. Og så begynte det. På de åtte neste hullene storspilte Casper mens Palmer gikk fra krise til krise. Det ble omspill, og i US Open vil det si 18 hull.

Nok en gang var det Palmer som startet best. Han spilte godt og ledet med to slag etter ti hull. Hva som så skjedde vet bare hovedpersonen selv, men på de siste hullene slo Casper ham med seks slag og 69 mot 73 totalt.

I 1960 var Palmer i den andre enden av et lignende drama. På Cherry Hills og i nettopp US Open vant han etter å ha lagt syv slag bak lederen etter tre runder.

1. Jean Van de Velde The Open 1999

Sist gang en franskmann vant The Open var i 1907. Nå hadde forholdsvis ukjente Van de Velde sitt livs sjanse på Carnoustie. Dobbel bogey på hull 18 hadde gitt ham seieren. En uforklarlig rekke dårlige slag og beslutninger sendte ham Van de Velde inn i historiebøkene med tidene sammenbrudd på en golfbane.

Han tapte i playoff og bare de ivrigste skotske fans husker at det var Paul Lawrie som vant. Van de Velde har senere prøvd å spille hele hull 18 med kun putter.